Og LP vet jo hva de snakker om, ikke sant…?
Lingvisten siste innlegg: Jakten på normaliteten

Jeg har hørt den historien jeg også. En litt annen versjon riktignok, men det _kan_nok være noe sannhet i den. Private vilteiere i SA har gjort det samme visstnok, og i og med at dette kun ble kjent i ettertid var det umulig å vite hvilke horn som var forgiftet, og hele partiet ble derfor…temmelig usikkert. Aner ikke hva svartebørsen i Asia faktisk gjorde. Noe av poenget for vilteierens del var jo nettopp å spre den infoen så godt det lot seg gjøre. Målet var vel ikke å ta livet av rike kinesere, men redusere etterspørselen gjennom skremselspropaganda.

Det er jo ingen rettferdig kamp, for å si det slik. Viltvoktere mot professjonelt trente krypskyttere, med store ressurser og high-tech utstyr…Det er liksom nødt til å gå galt. Her i Nam sliter vi også med at ikke alle viltvokterne er like…helhjertet i sitt…viltvokteri, og jeg tviler ikke på at man vil avdekke mye insidegruff hvis man begynner å grave… hmmm…

Kanskje de der containerlassene med reinsdyrhorn ikke er så dumme likevel…

Sukk… ja det er et vanskelig terreng å tråkke. Jeg heller vel mot det at å overflomme markedet med gode, kunstige etterlikninger eller ved å høste horn for legalt salg nok antakelig hadde fått raskest bukt med problemet. Man hadde slått bunnen ut av markedet, rett og slett.
smgj siste innlegg: Har strikket litt mer

Nesehorna knuller vel kanskje ikke som faen. Og så får de jo bare en unge av gangen. Men til gjengjeld så kan man jo kappe av og høste hornene, si…hvert 3. år eller deromkring. Og med den prisen man får per horn i dag, så ville jo nesehorn på farmen være veldig, VELDIG, mye mer lukrativt enn både brekkbønner og kveg.

Uansett…på det nåværende tidspunktet holder vi oss til kuer, trur eg.

De er liksom så mye enklere å forholde seg til enn adrenalinsinna kjøttberg på godt over tonnet.

dessverre tror jeg ikke det ville gjøre situasjonen bedre verken for de ville tigrene eller for avlstigre – i hvert fall ikke hvis avlsstasjonene var kinesiske….

Hepp!
ay, Kaptein Calypso siste innlegg: Those Brooklyn Girls, They Try So Hard

I Thailand er jo vitsen eller ordtaket kinesere spiser alt med fire bein, bortsett fra bordet og stolene en klassiker. Og hvis man, på noe som helst vis, inkluderer thai og andre asiater i samme kategori får man være beredt på at det er ekstra mye chili i pad thai’en neste gang man møtes.

Jeg synes likevel at det er et merkelig paradoks for jeg får inntrykket av at mye kinesisk filosofi på et eller annet tidspunkt er/var veldig knyttet til natur, og ikke minst til balansen i naturen. Men det virker ikke som om denne harmonien og balansen har spilt over i miljø-og dyrevern, akkurat…

Men hvis det ikke er noen grunn til å tro at man kan få etterspørselen under kontroll burde man, seriøst, vurdere om nesehornene (og andre arter) er bedre tjent med at man kan forsyne markedene legalt, og på bærekraftig vis.

Personlig har jeg ikke noe imot oppdrett av dyr for menneskelig konsum, til et visst punkt. Og man kan si mye om afrikaneres forhold til naturen, og ikke minst dyrene. Men en ting skal de ha, når de har tatt livet av noe så brukes alt fra kjøtt til værhår. Jeg har ved en del anledninger observert lokalsamfunn som f.eks. ender opp med en død elefant. Scenen som utspiller seg minner veldig om en glimt fra filmen Lord of War der Nicholas Cage sitter på en koffert og ser på at et fly plukkes fra hverandre i Sierra Leone, eller hvor det nå var. I løpet av noen timer er det sporløst forsvunnet. Og dette kan jeg langt på vei akseptere og respektere.

Men at dyr skal utryddes for små deler som nesehornhorn og haifinner…og coyotepels for en krage… Now that’s another story…

“mmmmm, fugu! ho ho snaddermat!” liksom

jeg .. _vet_ jo ikke om “de” blir verre, men det sies at den oppvoksende generasjon er verre og ennå mer av “småkeisere” enn sine foreldre, og uansett blir det i hvert fall flere og flere av dem som kan legge seg til et forbruksmønster og et handlingsmønster som ikke hører hjemme noe sted….

det må kanskje bli verre før det kan bli bedre?

Hepp!
ay, Kaptein Calypso! siste innlegg: Those Brooklyn Girls, They Try So Hard

Takk for kommentar!

Ja, det kan tenkes at du har rett i alle spørsmålene dine. Antagelig har du det.

Jeg er sikker på at mange hyller Andhøy på grunn av sjømannskapet.Jeg tviler ikke på at mannen kan seile.

På samme måte kan man kanskje se et skille mellom de som lettere identifiserer seg med det å miste turkameratene sine og de som føler det mer naturlig å identifisere seg med de etterlatte som har tatt avstand fra Andhøys avgjørelser etter forrige ekspedisjon.

Man kan så klart diskutere om det er noe som helst behov for en Antarktistraktat og et regelverk og forskrifter som regulerer bruken av dette området. Argumentet ‘sjøen er for alle’ synes å være gjennomgående mange steder. Likeledes virker det som om mange tror/mener at Antarktis er/bør være ingenmannsland. Noen hevder at Andhøys forrige Berserk-ekspedisjon skulle sees på som en demonstrasjon mot nettopp dette og altså var sivil ulydighet. Personlig vil jeg si at hvis det er slik at det hele skal forstås som en politisk demonstrasjon, så må det komme tydeligere frem enn at ‘vi hadde fått tillatelse av Jens’, og årets innleverte søknad.

Når det gjelder dette med å brenne for noe, og reise på eget ansvar så er du vel inne på noe som jeg tror er veldig sentralt.

Spørsmålet som naturlig følger, blir vel om det finnes noen grenser for hva som kan aksepteres hvis man 1) brenner for noe, 2) føler sterkt behov for å finne svar og 3) uttaler at det er på eget ansvar? Og det som jo er veldig interessant med hele ekspedisjonen er at Mannen i gata har veldig forskjellig syn på dette.

Og det er vel der jeg synes man kan spore en form for bitterhet. Eller kanskje bitterhet er feil ord, men en form for opprørstrang. Retorikken inneholder ord som paragrafryttere, overformynderi, A4′erne, sofasitterne, byråkratinissene osv.

Andhøy blir på en måte en form for ikon eller helt som langt på vei representerer opprøret. Veldig mange skriver om hvor inspirerende Andhøy er fordi han gir blaffen i lover og reguleringer og viser finger’n til byråkratiet og bare peiser på. Veldig mange forklarer Andhøys handlinger med at han har en drøm han er svært opptatt av å realisere. Hvis man er skeptiske til hvordan han realiserer den drømmen så kan man fort bli stemplet som en drømmeløs sofasitter. Frihet fremstår som en mangelvare. Restriksjonene synes å være kvelende for mange. Det er min personlige tolkning.

Og det er da jeg spør meg selv hva vi/de drømmer om? Og hva er det som begrenser mulighetene til å realisere denne drømmen? Hvorfor blir akkurat Andhøy så viktig som inspirasjonskilde?

For hvis man leser i kommentarfeltene under nyhetsartiklene og på FB kan man i liten grad se tegn til at de som hyller Andhøy, er like lidenskapelige tilhengere av for eksempel Cecilie Skog. Eller kanskje Christian Eide. Eller Sønner av Norge som snart har rodd over Atlanteren, og som utvilsomt er både eventyrere og drømmere, og som gjør noe de virkelig brenner for. Ingen av disse klarer å skape det samme engasjementet i befolkningen. Det får meg til å tenke at når det gjelder Andhøy er kanskje måten det gjøres på, er viktigere enn bragden som utføres? Men som du helt riktig peker på er dette bare mine personlige tanker omkring det hele, og jeg kan ta veldig feil.

På tampen skal jeg legge til at noe jeg faktisk beundrer Andhøy for, og noe jeg håper han kan fortsette med er initiativer som for eksempel Rabalder. Du snakker om utradisjonelle måter…der ser jeg at han har en viktig rolle, og der ser jeg, uten problemer, hans positive bidrag. Jeg leste et sted, på FB, tror jeg, en kvinne som sa noe sånt som at hun skulle ønske at Jarle Andhøy hadde holdt seg til Rabalder og gått foran som et forbilde for skoleungdom på den måten heller enn å bli jaget av new Zealandske immigrasjonsmyndigheter. Det er jeg helt enig med henne i.

Og helt til slutt skal jeg også legge til at jeg vel aldri har vært noen stor fan av Amundsen heller. Av polarheltene våre hører jeg nok til de som mener at Hjalmar Johansen fikk altfor lite heder og ære, og at Amundsen solte seg i glansen på bekostning av andre.

Silje