En gang i tiden trodde jeg at divemastere og dykkeinstruktører levde et slaraffenliv med sol og bad på dagtid og party party hele natta. At det var en del av jobben nærmest, å sløve på stranda i overflateintervallene, for så å bare ta en forfriskende dukkert ned for å se på fiskene før man kom opp til mer soling og sløving. Så feil kan en ta. Nå veit jeg at det å jobbe i dykkeindustrien er beinhardt og kun for dem som er die-hard, lidenskapelig opptatt av å dykke.
Det er opp tidlig og seint i seng, og store deler av dagen må du være service-innstilt og imøtekommende, uansett om du dykker med turisten fra helvete, eller easy-going folk du nettopp har møtt, men som allerede føles som bestevenner.
Det begynner med utstyret som skal pakkes før hver tur. Tunge bager og kratter og ikke minst uhåndterlige tanker som skal forflyttes hit og dit, fra lagerrommet til taxien, fra taxien til brygga, fra brygga til båten. Og et par timer seinere skal alt lempes motsatt vei og ende opp tilbake på lagerrommet. Etter en dagstur har du gjort unna ei uke med styrketrening. Deretter er det dykkinga i seg selv, så klart, som uansett hvordan man snur og vender på det, tross alt er en unaturlig ting å holde på med. Kroppen utsettes for noen den finner strabasiøst og krevende, selv om det ikke føles sånn der og da. På kvelden derimot, er det mange som bare bikker utslitt i seng like etter solnedgang. Og det er ikke så rart, for fire dykk på i underkant av en time hver forbruker noe sånt som 1500-2000 kalorier. Det forklarer hvorfor vi spiser, hele fordømte tida. Det forklarer også hvorfor nesten alle som jobber i industrien ser så spreke* ut. Selv når de er fyllesjuke. (*Gjelder ikke gårdskoner som bare gjør en kort gjesteopptreden, uheldigvis).
Jeg trodde jeg skulle ha mer fritid under dykkekurset, men ble kjapt tatt av strømmen og kastet inn i 7 dagers uker med 18 timers dager. Så da Fridagen endelig var der, var planen egentlig bare å sove, lese ved bassenget og drikke så mange mango-smoothies jeg bare kunne klare å trøkke i meg. Det ble ikke helt sånn.
Ved soloppgang våknet jeg stresset fordi jeg tenkte at jeg hadde forsovet meg og sikkert hadde både liveaboard-gjester og dagsturdykkere som satt og ventet på meg et sted, med trommende fingre og iltre kikk på klokka. Da jeg endelig husket at jeg faktisk hadde Fri, sank jeg lettet ned på senga igjen, men da var skaden allerede skjedd og jeg var lysvåken.
Det var ingen andre i Khao Lak.
Etter å ha trålet hovedgata opp og ned på jakt etter et sted å kjøpe take-away kaffe og frokost, endte jeg opp med ei pakke kjeks med kinesisk tekst, noe ei gårdskone fra Namibia etterhvert har utviklet et sunn skepsis til, etter at giftig mat og Croc-sko-etterligninger har funnet veien til Windhoeks Chinatown. Men det blir Kina-kjeks og flaskevann til frokost likevel, og full av denne uvante energien all den fysiske aktiviteten har gitt meg, fant jeg ut at jeg jo måtte gjøre noe. Så utrolig det enn høres ut (spesielt for de som kjenner meg personlig), solsenga ved bassenget fristet ikke, så jeg dro på meg joggeskoa, pakket sekken med solkrem og pensumlitteratur og peiset ivei oppover bakkene mot Khao Lak-Lam Ru nasjonalpark.
Alle varsel-skiltene langs hele Andaman-kysten er en kontinuelig pÃ¥minnelse om tsunamien i 2004. Av alle skiltene er det dette, sammen med politibÃ¥ten som ligger lempet pÃ¥ land i Baan Niang, er som gjør mest inntrykk. Jeg har blitt andpusten og svett og er godt pÃ¥ vei oppover bakkene før jeg nÃ¥r dette skiltet. Og da har jeg fremdeles 100 meter igjen til jeg nÃ¥r det som regnes som ‘trygg’ eller tsunami-risikofri sone.
Khao Lak ligger schmack bang i verste Charterland. Det vet man jo før man reiser dit, så det er idiotisk å bli sjokkert over antallet skandinaviske og tyske charterturister da man endelig kommer frem. Det kan være greit å få all pakketurismen litt på avstand likevel noen ganger, og en av fordelene med Khao Lak er likevel at det er velsignet enkelt å komme seg bort fra massene hvis man vil.
En av hovedinngangene til Khao Lak-Lam Ru nasjonalpark ligger omtrent en halvtimes gange oppover bakkene på veien mot Phuket. Tuk-tukene kjører dit på 5-10 minutter fra Nan Thong supermarked. Eller du kan ta det som en halvdagstur og gå dit på egenhånd.
Det er et av mine favorittsteder. Jeg deler det bare med deg nå, fordi jeg har lovet meg selv å ikke reise tilbake til Khao Lak, rett og slett fordi jeg har vært der så mange ganger nå og det er på tide å forsøke å krysse av noe nytt på Bøttelista på neste reise. Hvis jeg visste at jeg kom til å jobbe i Khao Lak neste dykkesesong, så ville jeg bare holdt kjeft og hatt stedet for meg selv.
For 100 baht (rundt 20 kroner) i inngangsbillett får man til muligheten til å vandre rundt i nasjonalparken som omgir store deler av Khao Lak. Du kan regne med å møte en håndfull personer, hvis du er skikkelig uheldig, kanskje opptil ti, på naturstien som snirkler seg langs kysten.
Jeg er førstemann på stien denne morgenen. Det kjenner jeg fordi jeg blir fanget av spindelvevet som er er blitt satt opp i løpet av natten. Pinglete og lettere hysterisk blir det noen kvinnelige hyl og skrik da det klistrer seg mot ansiktet og stryker mot overarmene. Jeg ser aldri eierne. Heldigvis.
SmÃ¥, flyvende øgler sneier meg pÃ¥ vei over stien. De klasker inn i trestammene og gløtter raskt pÃ¥ meg før de i rasende fart løper oppover treet og gjemmer seg i bladverket. Sinnsykt. Jeg skriker og hyler litt av de ogsÃ¥. De ser ut som smÃ¥ minatyrer av noe fra Avatar eller Jurassic Park. Jeg tror jeg har sett noe lignende pÃ¥ Animal Planet. Jeg kan nesten høre Sir David Attenborough beskrive den der…huden…de kan slÃ¥ ut mellom forbeina og bakbeina som vinger. De er ikke interessert i bli tatt bilder av.
Det vokser ville orkideer på trestammene og et par ganger tar jeg av meg sekken og klatrer litt for å komme nærmere og ta en ordentlig kikk på dem. Jeg er jo over gjennomsnittet opptatt av orkideer, og er en samvittighetsløs faen når det gjelder florakriminalitet og å ta med seg stiklinger over grensene. Likevel har jeg en naturlig respekt for ting som vokser vilt. Det er stort sett gartneriplanter jeg er skruppelløs overfor, så jeg lar de bli værende på trestammene.
Langs naturstien har det thailandske miljø/natur/turist-departmentet jeg ikke aner hva heter, satt opp plakater for Ã¥ fortelle oss om det økosystemet vi vandrer gjennom. Akkurat denne delen av parken er en kystregnskog, av noe slag. En eviggrønn skog med innslag av lianer og rattan, og epifyter som orkideer. Plakatene er skrevet pÃ¥ sjarmerende engrish det ikke alltid er like lett Ã¥ forstÃ¥, men de stÃ¥r i stil til naturvokterne som jobber i parken og som svarer “Sorry, no speak Engrish” pÃ¥ nesten alt man spør om. Det er ikke noen Big Deal, det meste er selvforklarende og det er begrenset hvor mye du klarer Ã¥ gÃ¥ deg vill pÃ¥ en merked sti i den smale skogsstripa mellom havet og hovedveien.
Det sies at det skal skal finnes en del dyreliv i parken, blant annet elefanter, sjeldne tapirer og tigre (?!), men det føles ikke overvettes farlig og truende å gå på egenhånd. Det skumleste må i så fall være russiske turister som insisterer på å kjempe seg over røtter og skrenter i sjokkrosa stilletthæler med matchende leppestift. Småaggressive Babuschas som roper og skriker på Sergei litt lenger fremme. Den typen dyreliv. Og de er sjeldne de også, takk og pris.
Noe av det aller beste med Khao Lak-Lam Ru nasjonalparks natursti er premien når man kommer til stiens ende. Og for en beach bum som meg selv er den er verdt all verdens spindelvev. Fordelen er at den ligger 1,5 km unna på en kronglete sti er at det er få av Babuschaene som når frem hit. De her brukket hælene og gitt opp hele ekspedisjonen for lengst. Og barnefamiliene som begrenses av små føtter eller barnevogn har også snudd, så det er bare noen få av oss som ender opp på The Small Sandy Beach helt til slutt. Og det passer oss alldeles ypperlig. For det er nettopp følelsen av å ha hele stedet helt for seg selv, som gjør at stranda ved veis ende i nasjonalparken er verdt å stå opp tidlig for, verdt å bli litt svett og sliten for, og verdt å risikere en frokost av lugubre kinesiske kjeks for.
Khao Lak-Lam Ru nasjonalpark ,
Flyvende øgler? Nok en god grunn til at jeg ikke kom meg lengre enn til Belgia. Men bortsett fra det, tusen takk for en fin reisebeskrivelse fra et sted jeg nok sikkert kunne tenke meg og opplevd, til tross for flyvende øgler 😉
De var jo ikke sÃ¥…veldig…store da, Hege. Det var ikke Komodo-drager akkurat. De minnet vel mer om…firfirsler, egentlig. Selv er jeg hysterisk overfor blodigler. Alldeles…fullstendig…hysterisk. Heldigvis har jeg aldri blitt…eh…sugd pÃ¥ av noen. Jeg hadde dødd av skrekk. Uten tvil.
Hei
Hvor er neste ønske-dykkereisemål da?
Hei annmag, lenge siden sist! Fint Ã¥ se deg igjen. Neste dykkereisemÃ¥l er Sodwana Bay i Sør-Afrika i mai! Yey!!! Med en kjapp omvei innom Kruger, God’s Window og Pilgrim’s Rest. Og Hluluwe/imfolozi pÃ¥ veien tilbake. Har du vært der?
Nei, har ikke vært i Sodwana Bay, men i Kosi Bay litt lenger nord.
Har vært noen dager i Hluhluwe-Imfolozi (for Ã¥ se masse nesehorn) + en natt i Pilgrim’s Rest. Husker ikke om jeg har vært i God’s Window. Krüger syntes jeg var veldig kjedelig altsÃ¥….tamme dyr (løvene kom jo nesten nÃ¥r man knipset etter dem), asfalterte veier og veikro (!).
Kan du ikke forsøke dykking i Karibien eller Mellom-Amerika da? Jeg er pÃ¥ Roatan i Honduras nÃ¥…veldig fint her. BÃ¥ten ble fortøyd i ei palme etter tredje dykket i dag…forhÃ¥pentligvis er den fremdeles der i morgen tidlig nÃ¥r det er ny dykkedag. Neste uke blir det Cocos Island…tror egentlig jeg gruer meg litt til det.
Jeg trodde ikke at du dykket, Annmag. Jeg mener Ã¥ huske at du var litt skeptisk til Ã¥ ha sÃ¥ mye vann over hodet. Karibien og Mellom-Amerika frister veldig det, og ei venninne var pÃ¥ Cocos nÃ¥ for et par mÃ¥neder siden og sier at det var HELT fantastisk, om enn litt krevende og…adrenalin-preget. Mye hai. 😀 Problemet med Ã¥ reise vestover er at flybillettene blir sÃ¥ sinnsykt dyre fra sørlige Afrika og at vi fÃ¥r sÃ¥ veldig mye mer for en svak rand i øst enn i vest for tiden, og med Sør-Afrikas ‘meltdown’ kommer det sikkert ikke til Ã¥ bli bedre med det første…skrekk og gru.
Sodwana er ogsÃ¥ bra. Jeg har vært der før og etter Ã¥ ha sett de korallblekede dykkeomrÃ¥dene i Thailand igjen sÃ¥ tenker jeg at Mosambik og Sør-Afrika seiler opp som dykkesteder i verdensklasse med intakte korallhager og spennede mangfold der man ser alt fra nudis til humpbacks pÃ¥ samme dykk. Kos deg pÃ¥ Roatan. Jeg mÃ¥tte google. Ser helt…himmelsk ut.
Ja, var jo ikke enig i at det var ok Ã¥ ha sÃ¥ mye vann over hodet…men det var da og ikke nÃ¥…….*smiiiiiiiiiiiil*. NÃ¥ gÃ¥r det en divemaster rundt her nede og klør seg i hodet fordi jeg har sagt at nÃ¥ mÃ¥ vi hoppe fra bÃ¥ten uten luft i vesten og gÃ¥ rett ned…han sier jo at han vil være med pÃ¥ det….spørs bare nÃ¥r.
Vedr. Cocos, sÃ¥ er hai veldig greit…det jeg gruer for er “strong current” (hva heter det pÃ¥ norge igjen?)
Synes du Roatan sÃ¥ fint ut (omtrent bare nurseshark her)….sÃ¥ prøv Providencia (Colombia)….tror det er den eneste plassen i Karibien omtrent uten kriminalitet. Masse grey reef shark…og er det litt kjøligere i vannet sÃ¥ kommer ogsÃ¥ hammehead’n opp. Bodde i ei hytte Ã¥ stranden og hang og dinglet i hengekøya pÃ¥ verandaen rundt midnatt og visste jeg var helt trygg…..tror ikke det finnes noen annen plass i Karibien hvor det er sÃ¥nn.
Begynner Ã¥ bli sent nÃ¥…mer dykking i morgen…god natt.
Annmag, denne kommentaren her bare forsvant i det blÃ¥. 😉 SÃ¥ bra at du tok opp dykkinga og at du liker det! Yey! Jeg har akkurat overtalt to venner til Ã¥ ta Open Water i Sodwana om et par uker og hÃ¥perhÃ¥perhÃ¥per de kommer til Ã¥ like det, og ikke bli traumatiert og legge meg for hat for at jeg bruker opp ferien deres pÃ¥ den mÃ¥ten. 😉
Strong currents heter sterk strøm på norsk, og ellers må du ikke spørre meg om dykketerminologien på morsmålet for all undervisning og snakk foregår på engelsk.
Noterer meg Providencia. Problemet er som sagt bare at det koster sÃ¥ himla mye Ã¥ fly østover herfra…sÃ¥ det er lettere Ã¥ se mot Asia. Og der har man jo Komodo og Palau og Raja Ampat og…jeg kunne fortsatt.
Bor du forresten permanent på Amerika-siden nå eller er du fremdeles bare på ferier?
Jeg bor der kofferten(e) mine er. I dag er det i San Jose, Costa Rica…..i morgen er det pÃ¥ en bÃ¥t i Stillehavet. Hvor jeg bor om to uker vet jeg ikke, men det blir vel kanskje Nicaragua….hvis ikke noe annet dukker opp i mellomtiden.
Mårn, mårn igjen.
Du……vet forsjempel du eller noen du kjenner noe om hvor leatherback turtle’ne holder til nÃ¥r de ikke legger egg = hvor det er mulig Ã¥ se dem under dykk?
(NÃ¥ bor jeg forresten i El Salvador).
Mårn mårn Annmag.
Jeg veit at man kan se dem på strendene rundt omkring når de legger egg, men jeg har aldri hørt om noen som noen gang har sett leatherbacks mens de har dykket. Det er stort sett green turtle, loggerhead/hawksbill det går i.
Man skulle jo tro at steder de oppsøker for å legge egg også er steder hvor man kan finne dem mens man dykker, men jeg aner ikke.
Jeg kom nettopp hjem fra en uke med dykking i Sodwana og mÃ¥ si at det ikke er noen verdens grunn til Ã¥ reise tilbake til Thailand for Ã¥ dykke i hvert fall… Men Malaysia/Sipadan er fremdeles helt øverst pÃ¥ listen nÃ¥r det gjelder alt fra makro til big stuff.
Ja, jeg trodde ogsÃ¥ at eggleggingsstedene var det mest sannsynlige, men har ikke funnet noe info om det…..eller hørt noe om det. Leste at de ogsÃ¥ til tider besøker farvannet utenfor Norge…har da aldri hørt om noe sÃ¥nt.
Så bra du kom hjem med gode opplevelser. Har hørt Mosambique har bra dykking, og Sodwana er jo i nabolaget. Er det hvithai i Sodwana?
Har hørt Fiji skal ha mye “big stuff” + at jeg har hørt Papa New Guinea skal ha mange gode dykkesteder…..men saken i det omrÃ¥det er visst liveaboard.
Jeg har sett pÃ¥ utbredeleseskartene at de visstnok skal finnes i Norge ogsÃ¥. Og det høres helt…vilt ut. De er jo stort sett i hele verden, virker det som, sÃ¥ man skulle jo tro at det var mulig Ã¥ se dem et eller annet sted, men kanskje de stort sett holder til pÃ¥ for dypt vann.
Vet du…de legger jo egg langs den afrikanske kysten ogsÃ¥, og i forrige uke sÃ¥ Mark et digert beist av ei skilpadde i Sodwana. Han trodde først det var ei djevelrokke. Jeg sÃ¥ den ikke, kjenner jeg meg selv rett var jeg sikkert opptatt med gobies, nudis eller reker. Men han kom opp og det første han sa var “SÃ¥ du den jævlig svære skilpadda?!”
Det kan nok komme en og annen hvithai til Sodwana ogsÃ¥, men stort sett finner man dem nærmere Cape Town. Jeg veit at hvithai er blitt observert i Tofo. Selv har jeg bare sett bull sharks og tigers, men det…holder…egentlig.;)
Raja Ampat, Komodo og…massevis av andre steder i Indonesia mÃ¥ være helt fantastisk.
Jeg spurte Tofo Scuba i Inhambane/Tofo i Mosambik og de svarte følgende:
“All the way up and down our coast we get them but it is so seldom that we see them on scuba, with the exception of Amazon, where there was a huge resident but have not see him for a while. also not seeing many small ones either. Mostly the really big boys are seen on the surface on the way to Manta reef but they are very shy and dive in a flash”.
(Amazon og Manta Reef er to av dykkestedene som brukes av sentrene i Tofo).
Hmmm….ikke sÃ¥ lett Ã¥ finne disse her. To av de store nesting plassene er pÃ¥ grensen mellom French Guyana og Surinam, og nordøstre del av Trinidad.
Det ser ikke ut som om det er noe dykkeaktivitet i French Guyana (jeg har iallefall ikke funnet noe via gooogle). Jeg sendte en mail til Trinidad for et par uker siden, men det er vel for mye Ã¥ forvente at de svarer….det er tross alt Karibien. Fant akkurat en nettside til et firma i Surinam som driver med dykking…riktignok er det profesjonell dykking som pipeline m.m…..men tror sannelig jeg skal sende dem en mail¨…etter hvert.
Jeg vil tro det er enklest å se leatherback rundt de nesting stedene som er tettest beskillpaddet i mars-mai i den del av verden.
MÃ¥ si jeg ble overrasket da jeg leste at de har lokalisert leatherback i Norge…har aldri hørt om det.
Hvis Herr denafrikanskefarmen så en skilpadde som var så mye større enn det dere har sett før, så er det vel kanskje en leatherback. Fikk han sett på skallet?
Skal sjekke opp den dive shop’n i Mosambique….vil dit etter hvert ogsÃ¥…..men først tror jeg det blir ned til Fiji + en del land mellom der og Norge…men ikke før til høsten.
Dykket i en aktiv vulkan i El Salvador for et par uker siden. En veldig interessant opplevelse. Fersk vann=jeg sank som en stein. Omgivelsene så helt døde ut, men av og til kom det svømmende en fisk som en reminder om liv. På rundt 20 meter så vi vibrasjoner i vannet over noen sprekker, der det var for varmt til å holde hendene over.
Nå er jeg i utposten Bluefield i Nicargaua på vei til Little Corn Island.