Godt nytt år alle sammen!
Jeg utsatte julestresset sÃ¥ lenge som mulig i Ã¥r. Jorda var jo ment Ã¥ gÃ¥ under den 21 desember. No luck there. Den 22 innsÃ¥ jeg at jeg antagelig burde gjøre reint. Kjøpe og pakke inn gaver. Egentlig burde jeg sikkert bakt ogsÃ¥. Det ble kjapt fikset pÃ¥ det lokale supermarkedet som har importert tysk julebakst pÃ¥ denne tiden av Ã¥ret. Vakuumpakkede ‘stollen’ som verken mugner eller blir harde. Det er skremmende, men i nøden spiser ikke fanden fluer. Oh no, hun spiser tysk bakst med konserveringsmidler som sikkert gjør oss selvlysende hvis vi tar ei skive for mye. Nok om det.
Nå er jul og nyttår vel overstått og livet går videre. For oss på den afrikanske farmen faller det tilbake til litt roligere takter.
Sånn midt i julerushet, kanskje litt før til og med, så begynte det å skje merkelige ting på bloggen. En kjip sak var et par oppgraderinger som gjorde alt treigt og som gir feilmeldinger støtt og stadig. Fruen sitter og klør seg i hodet og lurer på hvordan hun skal fikse det problemet. Når jeg leser klagene som kommer inn til web-hotellet ser jeg at jeg ikke er den eneste. Forhåpentligvis jobber de med saken. Vi krysser fingrene, og satser på begrenset med syntax error og annen skit.
Det andre som skjedde er derimot mye, MYE, mer spennende og interessant.
Bloggen fÃ¥r plutselig massevis av besøkende, fra rundt omkring i hele Norges land, som alle forviller seg inn pÃ¥ bloggen etter Ã¥ ha søkt pÃ¥ ord som ‘hvalfangst i namibia’, ‘norske hvalfangere i Walvis Bay’, ‘hvalfangst Luderitz’, og alle mulige varianter som inneholder alle eller noen av disse ordene.
Lets face it, denne bloggen blir jo ikke direkte nedrent av lesere, og de aller fleste som stikker innom er folk som kjenner meg. Nå og da dukker det opp en tilfeldig besøkende som har googlet noe jeg har skrevet noe om. Veldig ofte dreier det seg om små skilpadder, om man kan drikke eddik eller om det er mulig å dø av en overdose zyrtec.
Så når folk ender opp på bloggen fordi de har googlet norsk hvalfangst i Namibia blir denne gårdskona i fyr og flamme for dette er jo kjempespennende! Mye mer spennende enn det å drikke eddik, eller små skilpadder. Og samtidig er det litt frustrerende. For disse besøkende kommer listende inn, leser litt rundt omkring, også tusler de like stille ut igjen. Uten å legge igjen et eneste lite livstegn i form av kommentarer eller mail.
Hvem er dere? Det lurer jeg på. Og hva leter dere etter? Fant dere det? Hva vil dere vite? Snakk til meg. Del med meg.
En kompis foreslo at de sikkert bare leter etter svaret på ei julenøtt, men jeg vet ikke helt. Besøksperioden begynner å ha vart for lenge.
Hvis du som leser dette, er en av dem som har kommet til bloggen min for å lese om norske hvalfangere i Namibia, så må jeg innrømme at hele hvalfangstprosjektet ligger og vaker litt på grunna for tiden. De av dere som har brukt tid i et nasjonalarkiv vet hvor lang tid det tar å bla seg nedover i store bunker med gulnet, skjørt papir og lese gjennom tekster på en blanding av engelsk, afrikaans, tysk og litt gammeldags norsk. Særlig løkkeskriften er en ordentlig killer som spiser tid og konsentrasjon.
Det betyr ikke at jeg har mistet interessen. Den er der fremdeles, og jeg vil veldig gjerne vite mer om de norske hvalfangerne som arbeidet og bodde på stasjonene langs kysten, og de som i perioder var på landlov i Swakopmund/Walvis Bay-området.
Det har slått meg at dere som nå ender opp på bloggen min etter å ha søkt på stikkordene jeg har brukt som overskrift i dette innlegget kanskje selv har vært hvalfangere, eller kanskje er i slekt med hvalfangere. At dere slett ikke er på leting etter svaret på ei julenøtt, men at dere ønsker å lese mer om en del av norsk historie som er av spesiell interesse for dere. Kanskje det er nettopp dere jeg aller helst vil ha kontakt med og snakke med!
Hvis dere er det, så skulle jeg ønske dere la igjen en kommentar eller sender meg en mail.
Den første kommentaren i denne bloggen må først forhåndsgodkjennes av meg før den publiseres. Hvis du ikke ønsker kommentaren din på trykk, kan du skrive dette, så lar jeg den være upublisert.
Dessuten er jeg tilgjengelig på mail: silje@denafrikanskefarmen.com
Jeg vil så veldig gjerne vite mer. Og kanskje du kan fortelle meg noe?
Sturmvogelbucht – den gamle hvalfangerstasjonen sør for Luderitz som ble bygget og drevet av nordmenn frem til 1.verdenskrig.
Hvalfangst i Namibia, norske hvalfangere i Luderitz og Walvis Bay,
Godt nytt aar Silje, her er det en “hvalfanger” som kommenterer vet du 🙂
Jeg stikker til sjoes om to dager og faar kanskje se noen hvaler paa min ferd. Springere faar vi i hvert fall se. “Springere” er sjoemannsslang for delfiner.
Fint innlegg du hadde her.
Tydeligvis i godt humoer den unge damen, fint skrevet 🙂
Du er i hvert fall fra ordentlig hvalfanger-og sjømannsætt, Flabben. Akkurat som meg. Så det er kanskje derfor den Christian Radich-turen din jo høres alldeles fantastisk ut og helt vanvittig fristende akkurat nå.
Helt klart noe Ã¥ putte pÃ¥ ‘Bucket-Lista’.
For min egen del blir det Thailand. Igjen. Unfinished business som en gang for alle skal gjøres ferdig. Og deretter tror jeg, hÃ¥per jeg, at det blir regional road trip en gang i løpet av det neste halvÃ¥ret. VI vurderer Angola. Eller Zambia/Malawi. Kanskje Mosambik og Sør-Afrika. Det kommer litt an pÃ¥…vi er veldig fleksible og vurderer om vi skal gÃ¥ for beach bum-style eller om vi helst vil på safari. Begge deler har sine fordeler… 😉
RIKTIG GOD TUR, FLABBEN! Gleder meg til å lese når du er vel hjemme igjen!
Hei Silje
Walvis Bay vekket gamle minner til live hos meg. Åges onkel Arne Arnesen ble igjen i Walvis Bay etter 2. verdenskrig og ble gift med en hollanskettet dame ved navn Nelly. Traff dem ved et par anledninger her i Norge og vet at de drev en bedrift med innfødte arbeidere.Åges onkel var gift og hadde 2 barn fra før i Tønsberg.
Han kom hjem etter krigen og ville ha dem med seg til WB, men hun ville ikke.De ble skilt og han giftet seg pånytt med Nelly og de fikk en datter som er på min alder eller litt yngre. De flyttet på sine eldre dager til Cape Town og jeg tror at Åges kusine fremdeles bor der. Hvis dette har interesse, så kan jeg nok finne ut mere om bedriften og livet i Walvis Bay gjennom Arnes eldste barn som bor her i Norge.
Himmel, hva man plutselig dumper bort i du!!
Ellers gratulerer med prisen som beste blogger, jeg får vel også lov til å være litt stolt jeg også? Nå venter jeg på din onkel Odd. Vi er i Sameiets styrets Valgkomite og skal gjøre en liten jobb i den forbindelse. Lite spennende, men det må til det også. Han er en koselig kar og jeg skal hilse deg så mange, mange ganger.
Vinterhilsen fra Grete på brygga
Hei! Kompisen fin har nok rett:-) “den store julereisen” er en rekke underfundige geografiske oppgaver (45 stk, der man skal fram til ulike steder i verden). Oppgavene er vanskelige, og mange (inkl meg) mÃ¥ google mye for Ã¥ finne svarene. Oppgavene stÃ¥r i mange av de store avisene i landet denne jula, sÃ¥ det er nok mange i Norge som leter:) Godt nytt Ã¥r!
Hei Tina
Takk for forklaringen! NÃ¥ googlet jeg Den Store Julereisen og leste meg gjennom spørsmÃ¥lene, og er fremdeles ikke helt sikker pÃ¥ hvordan dere har endt opp her hos meg, men velkommen skal dere være! Og lykke til med bÃ¥de julereisen og 2013! 🙂
Oh…Jeg oppdaget plutselig at jeg leste Den Lange Julereisen fra 2011 og fant ikke et eneste spørsmÃ¥l som skulle tilsi økende besøk pÃ¥ min blogg, men nÃ¥ fant jeg spørsmÃ¥lene for 2012 og da ble alt med en gang helt opplagt.
🙂
Det var da som… Har du googla hvalfangere Walvis Bay selv og sett hva som kommer opp pÃ¥ Google?
En annen sak: NÃ¥r du forteller om dette prosjektet slÃ¥r det meg at jeg var i Durban for ti Ã¥r siden, og da slo omtrent samme tanke meg som den som slo deg med Walvis Bay: Norske hvalfangere i det sørlige Afrika – her er det mat for romanstoff!
Og godt nytt år.
Godt nytt år, Geir!
Joda, jeg vet at bloggen min dukker opp sÃ¥ fort man smeller inn noen av disse ordene i kombo pÃ¥ google. Det skulle bare mangle. NÃ¥r sant skal sies har det antagelig blitt skrevet mer om norsk hvalfangst i Namibia her enn noe annet sted (som er lett søkbart pÃ¥ internett) de siste par Ã¥rene. Det er riktignok en doktoravhandling pÃ¥ gang om norske hvalfangere i Sør-Afrika. Menneh…greia er den at nordmenn rett og slett ikke søker pÃ¥ Namibia og norsk hvalfangst i Walvis Bay og Luderitz til vanlig. Hvis jeg sier at jeg fÃ¥r en besøkende annenhver mÃ¥ned som har endt opp pÃ¥ bloggen min pga disse søkeordene sÃ¥ tror jeg at jeg tar i. Inntil nÃ¥, nÃ¥ er det 10-15 treff per dag. Hva skjer? For NOE er det… Og kanskje Tina i kommentaren over har helt rett, kanskje det faktisk dreier seg om Julenøtter. Og ikke egentlig en brÃ¥tt vekket interesse for denne delen av norsk historie. 😉
Det finnes massevis av interessant Ã¥ ta tak i her, men oh boy…! Det krever en innsats og det krever tid. Massevis av tid. Mye mer enn jeg har til rÃ¥dighet, tror jeg. *Sukk* Med mindre jeg kan fÃ¥ tak i et eller annet stipend som liksom rettferdiggjør innsatsen, og som dekker utgiftene mens jeg sitter og støver pÃ¥ nasjonalarkivet. Og kanskje, kanskje ikke finner gull.
Hm..jeg leter aldri etter hvalfangere når jeg leser hos deg. Jeg husker ikke hvordan jeg fant deg..nå har du vært borte en stund igjen..
Bare innom for Ã¥ si godt nytt Ã¥r pÃ¥ norsk 🙂
Håper du har fine dager der du er. Her jeg er, er det hard snø og klumpete is. Jeg gleder meg til den harde isen forsvinner.
🙂
Hei Bente
Godt nytt år! Du er velkommen til å lese likevel. Egentlig er det de færreste som leter etter hvalfangere når de leser meg, inntil nå. Akkurat nå for tiden er det de aller fleste.
Jeg er litt til og fra, og jeg kommer og går.
Gode dager ønskes deg også.
Hei igjen.
Fint å lese litt om deg og Namibia igjen. Jeg fant bloggen din for 2-3 år siden etter at vi hadde vært i Sturmvogelbucht selv og blitt nysgerrige på hva dette var. Søkte da på nettet og fant vel ikke ut mer enn din blogg, kontaktet deg en eller to ganger.
Siden har jeg vært innom en del og lest betraktninger om livet og Afrika/Norge. Du skriver fint og har mange tanker jeg kjenner meg igjen i.
Vet ikke om jeg har vært innom bloggen i høst, dette er først gang på veldig lenge.
Begynner å tenke på neste reise og i derfor er det tid for å drømme seg bort med fine bilder, evt noe praktisk planlegging.
Godt nytt år og lykke til videre med bloggen
Grete
Hei Grete
Det er fint å se at du stikker innom også! Du er jo en av de få som faktisk var vært i Sturmvogel og levende kan se for deg den rødmalte hytta og resten av stedet. Det er ikke så mange av oss, tross alt.
Er dere på vei tilbake til Namibia eller går turen et annet sted denne gangen?
Riktig godt nytt Ã¥r! Og god tur hvis jeg ikke hører fra deg igjen innen den tid! 🙂
Ps, invasjonen skyldtes et spørsmål i Den Store Julereisen, akkurat som Tina i en kommentar over foreslo. Der var det et spørsmål som dreide seg om norske hvalfangere i Namibia. Nå er konkurransen over og det er stille og fredelig igjen på bloggen.
Ja, jeg ser levende for meg stranda og den røde bygningen. Her i østfold er det grått ute, ikke snø og i disse influensatider er det tid for å drømme seg bort. Vi lurer på en tur til høsten(norsk tidsregning)
DET VAR FANTASTISK I NAMIBRAND. Har aldri opplevd maken til lys og farger.
Kommer til å følge med deg senere og.
🙂 Grete
God morgen, Grete.
Ja, NamibRand er et av de vakreste stedene i verden, tror jeg. Namibørkenen ser annerledes ut og fargene blir mer intense. Kontrastene mellom det gule gresset, de rød sanddynene og de grønne Camelthorn-akasiene er helt fantastisk. Og sÃ¥ føler man at man har det hele for seg selv, og det er viktig. I Sossus kan man jo innimellom stÃ¥ i kø. 😉
Hvis dere skal tilbake til Namibia må dere gjerne ta kontakt igjen hvis jeg kan være behjelpelig med noe fra denne kanten.
Silje
Hei, jeg har begynt å lese bloggen din i det siste. Jeg har nettopp startet min egen reiseblogg, og søker inspirasjon fra andre flinke skribenter. Bloggen din er en av de beste reisebloggene jeg har kommet over foreløpig, du skriver godt og tankevekkende om viktige og spennende temaer. Gleder meg til å følge med videre!
Hei Michelina.
Det er alltid hyggelig med nye lesere, og så positive tilbakemeldinger, så hjertelig velkommen skal du være! Jeg stikker innom bloggen din og leser litt også.
jeg vil ikke engang … snakke om søkeordene mine, beibi, but that’s the internet for you 😀
nÃ¥r det er sagt sÃ¥ vil jeg sÃ¥ gjerne at du (eller noen andre) skriver noe om dette – I’m a fan – verden gÃ¥r ikke under om disse guttas historie gÃ¥r i glemmeboken, men vi (det store vi) blir fattigere uten, Cheeks….. vi blir fattigere uten.
(satan så sentimental jeg er :D)
Hepp!
*Ler høyt*
Oh, LA OSS for all del snakke om søkeordene dine, gamle Kaptein. Noe sier meg at de er verdt Ã¥ diskutere rundt leirbÃ¥let! 😀
Disse hvalfangerne ass… De er en fascinerende gjeng med hardrauser, men det tar tid Ã¥ grave det frem. Og det som graves frem, det deles ikke pÃ¥ bloggen. Det fÃ¥r da være mÃ¥te pÃ¥…har jeg først lagt ned innsatsen skal det ikke slenges ut her som en freebie.
*Sukk* Den overraskende store interessen for hvalfangst i Namibia rundt juletid er for lengst over og nå er det stille og rolig på bloggen igjen. Det var jo for godt til å være sant at den norske befolkningen brått hadde fått opp øynene for denne delen av historien vår.
Du…jeg synes du skal kjøpe Reiselyst denne mÃ¥neden. Eller i hvert fall smugkikke litt neste gang du stÃ¥r i en kassakø og venter pÃ¥ tur. Bare sÃ¥nn…fordi.
*Smask*
ay, Cheeks, svaret pÃ¥ spørsmÃ¥l 30 i “Den store julereisen” var Walvis Bay, Namibia. fasiten kom i Bergens Tidende i gÃ¥r. og i Aftenposten og Adresseavisen. OG Stavanger Aftenblad…..
😀
Reiselyst er notert! *må forbi Narvesen i morgen!*
Hepp!
Ay ay ay, Calypso. OgsÃ¥ jeg som trodde at det norske folk plutselig hadde fattet interesse for gamlekara, ogsÃ¥ var det bare en…en…en…quizzzzz! Makan…
Jeg blei skrekkelig nysgjerrig og etter en del googling sÃ¥ kom jeg frem til spørsmÃ¥l 30 i Den store julereisen selv ogsÃ¥. No wonder at de besøkende bare sneik seg stille rundt uten Ã¥ gi lyd fra seg. 😉
Heppsann hoppsann! NÃ¥ er er momsregnskap pÃ¥ farmen. Jeg har dopa meg pÃ¥ espresso og makrell i tomat og er klar. Eller…sÃ¥ klar som jeg noen gang kommer til Ã¥ bli, i det minste.
Hei, kom inn på din blogg for jeg søkte nettop på de ord du nevnte,, ‘norske hvalfangere i Walvis Bay’jeg leter etter stoff om hvalfanger historie, spesielt under 2. verdenskrig, Min morfar var antagelig stasjonert på Walvis Bay i perioden 1940 til 1945, han var faktisk ute i 7 år sammenhengende. Han var Maskinist, arbeidet i Cosmos, Anders Jahre rederi. Vet lite om denne perioden og har startet søk for og finne ut mere.
Interessant og finne deg som har et prosjekt ang. dette tema, hvordan går det, kan du hjelpe meg og spore meg inn på noen kilder på dette tema?
Hej der, ledte endligt efter sæson for Pukkelhvaler i Walvis Bay, og faldt over din side,,,
Interessant læsning du har her,jeg dykker selv en del,og altid spænden og læse om andre dykkeroplevelser…tak for kigget,men jeg leder stadig efter sæson for Pukkel Hvaler 🙂
Hei Sam
Velkommen til bloggen. Humpbacks i Walvis Bay… Hm… Godt spørsmÃ¥l. Men kanskje denne gjengen her kan hjelpe deg:
http://www.namibiandolphinproject.com/research/projects/humpback-whale-research/
Ellers vet jeg at det er veldig gode muligheter for å se humpbacks up close and personal i Mosbamik fra juli til september eller deromkring. Og da snakker vi virkelig om migrasjon, men stor aktivitet.