Hvalfangst i Namibia, norske hvalfangere i Luderitz og Walvis Bay

Godt nytt år alle sammen!

Jeg utsatte julestresset så lenge som mulig i år. Jorda var jo ment å gå under den 21 desember. No luck there. Den 22 innså jeg at jeg antagelig burde gjøre reint. Kjøpe og pakke inn gaver. Egentlig burde jeg sikkert bakt også. Det ble kjapt fikset på det lokale supermarkedet som har importert tysk julebakst på denne tiden av året. Vakuumpakkede ‘stollen’ som verken mugner eller blir harde. Det er skremmende, men i nøden spiser ikke fanden fluer. Oh no, hun spiser tysk bakst med konserveringsmidler som sikkert gjør oss selvlysende hvis vi tar ei skive for mye. Nok om det.

Nå er jul og nyttår vel overstått og livet går videre. For oss på den afrikanske farmen faller det tilbake til litt roligere takter.

Sånn midt i julerushet, kanskje litt før til og med, så begynte det å skje merkelige ting på bloggen. En kjip sak var et par oppgraderinger som gjorde alt treigt og som gir feilmeldinger støtt og stadig. Fruen sitter og klør seg i hodet og lurer på hvordan hun skal fikse det problemet. Når jeg leser klagene som kommer inn til web-hotellet ser jeg at jeg ikke er den eneste. Forhåpentligvis jobber de med saken. Vi krysser fingrene, og satser på begrenset med syntax error og annen skit.

Det andre som skjedde er derimot mye, MYE, mer spennende og interessant.

Bloggen får plutselig massevis av besøkende, fra rundt omkring i hele Norges land, som alle forviller seg inn på bloggen etter å ha søkt på ord som ‘hvalfangst i namibia’, ‘norske hvalfangere i Walvis Bay’, ‘hvalfangst Luderitz’, og alle mulige varianter som inneholder alle eller noen av disse ordene.

Lets face it, denne bloggen blir jo ikke direkte nedrent av lesere, og de aller fleste som stikker innom er folk som kjenner meg. Nå og da dukker det opp en tilfeldig besøkende som har googlet noe jeg har skrevet noe om. Veldig ofte dreier det seg om små skilpadder, om man kan drikke eddik eller om det er mulig å dø av en overdose zyrtec.

Så når folk ender opp på bloggen fordi de har googlet norsk hvalfangst i Namibia blir denne gårdskona i fyr og flamme for dette er jo kjempespennende! Mye mer spennende enn det å drikke eddik, eller små skilpadder. Og samtidig er det litt frustrerende. For disse besøkende kommer listende inn, leser litt rundt omkring, også tusler de like stille ut igjen. Uten å legge igjen et eneste lite livstegn i form av kommentarer eller mail.

Hvem er dere? Det lurer jeg på. Og hva leter dere etter? Fant dere det? Hva vil dere vite? Snakk til meg. Del med meg.

En kompis foreslo at de sikkert bare leter etter svaret på ei julenøtt, men jeg vet ikke helt. Besøksperioden begynner å ha vart for lenge.

Hvis du som leser dette, er en av dem som har kommet til bloggen min for å lese om norske hvalfangere i Namibia, så må jeg innrømme at hele hvalfangstprosjektet ligger og vaker litt på grunna for tiden. De av dere som har brukt tid i et nasjonalarkiv vet hvor lang tid det tar å bla seg nedover i store bunker med gulnet, skjørt papir og lese gjennom tekster på en blanding av engelsk, afrikaans, tysk og litt gammeldags norsk. Særlig løkkeskriften er en ordentlig killer som spiser tid og konsentrasjon.

Det betyr ikke at jeg har mistet interessen. Den er der fremdeles, og jeg vil veldig gjerne vite mer om de norske hvalfangerne som arbeidet og bodde på stasjonene langs kysten, og de som i perioder var på landlov i Swakopmund/Walvis Bay-området.

Det har slått meg at dere som nå ender opp på bloggen min etter å ha søkt på stikkordene jeg har brukt som overskrift i dette innlegget kanskje selv har vært hvalfangere, eller kanskje er i slekt med hvalfangere. At dere slett ikke er på leting etter svaret på ei julenøtt, men at dere ønsker å lese mer om en del av norsk historie som er av spesiell interesse for dere. Kanskje det er nettopp dere jeg aller helst vil ha kontakt med og snakke med!

Hvis dere er det, så skulle jeg ønske dere la igjen en kommentar eller sender meg en mail.

Den første kommentaren i denne bloggen må først forhåndsgodkjennes av meg før den publiseres. Hvis du ikke ønsker kommentaren din på trykk, kan du skrive dette, så lar jeg den være upublisert.

Dessuten er jeg tilgjengelig på mail: silje@denafrikanskefarmen.com

Jeg vil så veldig gjerne vite mer. Og kanskje du kan fortelle meg noe?

sturmvogelbucht

Sturmvogelbucht – den gamle hvalfangerstasjonen sør for Luderitz som ble bygget og drevet av nordmenn frem til 1.verdenskrig.

 

VN:F [1.9.22_1171]
Liker du dette?
Rating: 3.0/5 (1 vote cast)
Hvalfangst i Namibia, norske hvalfangere i Luderitz og Walvis Bay, 3.0 out of 5 based on 1 rating
Share