Ingen vet hvor mange leoparder det finnes i Namibia i dag. Ingen har fnugget av peiling, for å være helt ærlig. Ingen har heller noen anelse om hvor mange leoparder som årlig blir ofre for illegal jakt, men hvis man stikker innom garveriene i Windhoek og ser på haugene med skinnfeller som ligger der ferdig preparert og klare til å shippes ut så fort det finnes en formell tillatelse, og legger disse sammen med mørketallene som sikkert råtner bort i vortesvinshull både her og der, kan man tenke seg at antallet er deprimerende høyt. Det samme gjelder gepardene. Og løvene.
Mye tyder likevel på at rovdyrsbestanden er i vekst i mange områder. På gården ser vi spor oftere og oftere. Og vi ser glimt av kattene også. For noen uker siden hang vi opp ei kamerafelle ved et vannhull på gården. I nabotreet hang vi opp restene av et vortesvin. To leoparder besøkte treet hver natt i en periode. Samtidig ble det sett spor av andre dyr andre steder på farmen. En jaktguide anslo at vi hadde rundt 15-16 leoparder på gården og Mark og jeg lo høyt og lenge. Vi tror fremdeles tallet er altfor høyt, men det er kanskje likevel flere flekkede puser i buskene enn vi i utgangspunktet regnet med.
Camera trap: Leopard Camera trap: så lenge moroa varte
(Beklager elendig bildekvalitet. Det er litt min skyld. Og mest kameraets).
Hvis man, lent mot en grensegjerdestolpe, slår av av prat med naboen og tilfeldigvis styrer samtalen inn på rovdyr og problematikken rundt dem får man høre mye rart. Veldig mye rart. Man får også massevis av gratis tips på hvordan man kan håve inn en hel del gryn på illegal rovdyrsjakt når sparegrisen er litt slunken og man trenger cash.
I løpet av den siste måneden har minst ti løver blitt skutt eller forgiftet i et forholdsvis lite område sør for Etosha. Seks av dem hadde vi nettopp merket og satt på radiohalsbånd på. Kanniedood og flokken hans ble sendt til de evige jaktmarker først. Den ensomme løvinnen som trivdes så godt på verandaen fulgte hakk i hel, og til slutt ble flokken til Gamlemor likvidert.
Gamlemor: Den eldste og mest begredelige løvetanngarden jeg noensinne har sett.
I gjennomsnitt overlever de rundt ei uke med halsbånd før det er game over. Man far høre at løvene er blitt tatt av dage på de merkeligste steder, for eksempel ved syltetøyssortementet på det lokale supermarkedet eller i en barnebursdag. Etterhvert som datamaterialet og tragiske skjebner hoper seg opp kan vi konkludere med at relokaliseringen av løveflokker slik den blir gjort at Miljøverndepartmentet i Namibia i dag, ikke funker. Livet har vært preget av rovdyr i det siste, og en del av erfaringene har vært ordentlig kjipe.
Vi kunne trenge en liten rovdyrssolskinnshistorie. Så da naboen, i sånn vennskapelig slarving ved gjerdestolpen, sier at han har en leopard i en burfelle, bestemmer vi oss sporenstreks for inspisere katta. Med det underliggende motivet å få bonden til å slippe katta fri før jegeren som visstnok er på vei, rekker å komme frem. Det er nemlig lov å felle såkalte ‘problemdyr’ i kommersielle områder, og rapporteringen blir i liten grad etterforsket så stort sett hva som helst kan falle inn under den kategorien.
Det går akkurat. Vi kommer et par minutter før den triggerhappy gærningen som sikkert skjærer tenner i ergelse da han oppdager at det står tre vitner og glaner på katta. Det er en ung, men voksen, hanne. Nabobonden innser brått at gjestene han har på gården ikke står med beina plantet i samme leir når det gjelder rovdyrsforvaltning. Han blir stående og vakle en stund frem og tilbake, men med litt lirking og luring, og en og annen bomullsinnpakket trussel og advarsel, blir det bestemt at pusen skal settes fri.
Mark og jeg smiler i skjul bak labbene og føler det hele som en liten seier. For denne gang.
Vi krysser fingrene for at du kommer til å leve i mange år og at du holder deg borte fra kuene fra nå av.
Another one bites the dust,
Jeg får en liten fornemmelse av at det er litt vill vest der ute i vesten fremdeles.
Ikke bare litt vill vesten, Geir. Her går det ordentlig over stokk og stein og innimellom må man være kjappere enn…eh…Lucky Luke. Sånn er det når det ikke finnes noen form for landbrukssubsidier eller erstatning for buskap. Da tar folket litt av hvert i egne hender. Og på en måte funker det. Nesten. Menneh…litt på ville vesten-premisser. Jeg sitter stort sett storøyd på sidelinja og følger med på galskapen. 😉
Hei Silje, spennende innlegg dette, men kanskje ikke så oppløftende selv om det kan virke som om “kattebestanden” øker visse plasser mens den synker på andre steder.
Hvis dere har flere leoparder på eiendommen så er jo det fint da så lenge de holder seg til antilope- og bavianføde.
Men de har vel ikke så store sjansene enten det er løver eller leoparder hvis de går etter buskapen.
En annen ting jeg har merket i det siste Silje, det er at det er mye tyngre å komme inn på bloggen din nå, kanskje de to siste månedene eller kanskje etter du fikk de bildene i det arkivet på forsiden din. Det spiller ingen rolle på hvilken pc og nett jeg er når jeg vil inn på den afrikanske farmen, det går utrolig tregt. Er det andre som har reagert?
Ellers så stiller jeg spørsmålet om hvordan er det å komme på Namibiabesøk i forbindelse med påsken, med andre ord to tre uker i mars april. Hvordan er høsten hos dere?
Kanskje jeg kan ta med meg noen trøffelprøver hjem? 🙂
Tar kontakt på mail jeg.
Stell pent med kattene til vi kommer nedover da. Tror det er ei dame oppe på kysten her som er veldig klar for et eventyr i Afrika 🙂
Hoy Flabben!
Ja, jeg veit at bloggen har vært kranglete en stund. Nå har jeg fjernet Fjesbok-app’en så nå funker det hele forhåpentligvis som før igjen. Det har vært så mye annet en stund og bloggen har uansett ligget og slumret, så du har ikke gått glipp av noe. Æresord.
Det der med rovdyrene i Namibia er en bittersøt sak. Det er ikke så lett leve med kjøttetende dyr når man er kjøttbonde, enten man holder kveg eller geiter/sau. Det finnes ikke noen form for støtteordninger og det er heller ikke mange bønder som har et så tett samarbeid med Miljøverndepartementet som vi har.
Å leve med i harmoni med rovdyr krever en del av bonden, og for noen er det lettere å skyte skarpt enn å ta seg selv i nakken og iverksette tiltak som tåler dagens lys.
Samtidig så er det en grunn til at f.eks. løvebestanden i grenseområdene til Etosha nærmest har eksplodert de siste årene. Det finnes liten forskning på det nåværende tidspunktet, men ut fra den siste løvetellingen i parken så kan det være at territoriene innenfor parkgrensen rett og slett er fylt opp. Og at vi snakker om en overpopulasjon. Og hvis det er tilfellet så er det egentlig Miljøverndepartmentet som sitter med hovedansvaret her…og som må finne på noe lurt.
Ta kontakt på mail, og si ifra når dere kommer. Så passer jeg på å ha nok Gordons i skapet, tonic i kjøleskapet og fryseren full av isbiter. Også booker jeg NamibRand. Jassåmensann! 🙂
Cheers!
Jepp, i dag var det betydelig kjappere å komme inn her.
Jeg regnet vel med at forholdene mellom bonden og de ville kattene var omtrent som du legger det fram her.
Marie har så lyst til å se mange løver og tigre, hvorpå jeg har lovet henne løver 🙂
Sender deg en mail i løpet av helgen, men er det ok i mars april. Jeg vil tro det altså, men du vet, vær og klima i forhold til dyra og vannhull. Som turist vil man jo komme være sikker på at man får med seg noe 🙂
I kveld begynner jeg min ferie og skal sprette en gammel italiener når jeg kommer hjem.
Jeg tror det kommer til å smake 🙂
….trur det dukkar opp ein tiger eg, i ei eller anna form 😉
Tenk då,- kanskje får eg sett litt av ditt rike 🙂
Marieklem
Det ville være helt toppers, MT. Du og Flabben er så hjertelighjertelig velkomne når som helst!
Innom med eit hei og ein klem frå meg i ein mørk, sur haustkveld. Håpar at dagane er gode med deg.
Vel, du vet…her går det over stokk og stein (som normalt) og det eneste forutsigbare er egentlig at man kan sette penger på at det kommer til å skje noe uforutsett. Akk ja, sånn går nu dagan….
Nå sitter jeg med øm skulder etter gulfeber-vaksinasjon og er snart på vei til Zimbabwe. Wow, gærnelandet i øst. Krysser fingre og kjenner eventyrlysten fremdeles lever. Selv om det bare er snakk om en liten svipptur til Vic Falls.
Klem tilbake og ønsker om gode høstdager med varm kakao og fine bøker.