I’ve been walking in the same way as I did
Missing out the cracks in the pavement
and tutting my heels and strutting my feet
“Is there anything I can do for you, dear? Is there anyone I can call?”
“No, and thank you, please madam. I ain’t lost, just wandering”.
Hometown glory,
Kjære Silje
Så fine ord til ettertanke og bilder som talar sitt språk.
Buketten får meg til å tenkje at nokon som står deg nær er død.Om det er slik, ja så tenkjer eg litt ekstra på deg.
Marieklem, ein sterk ein.
Hei MT. Det er ikke mye liv i leiren her på bloggen for tiden. Jeg synes det er beundringsverdig at du finner tilbake gjennom alt støvet og spindelvevet.
Klemmer er gode nå om dagen, så jeg sier bare ja takk. og tenker at…det blir bedre. Det gjør det.
klem
Ps, jeg leste at du hadde fått deg nytt kamera. Kos deg med det! Og si ifra hvis det går an å se bildene dine et eller annet sted på nett.
Det blir bedre.Etterkvart.
Ja, eg knipsar i veg. Held på å bli kjend med kameraet mitt. Må nok lese bruksanvisning,-og det er eg dårleg på. Har ikkje laga meg eigen stad på nett sp bilda får ikkje lufta seg.
På radioen melder dei sludd og snø som skal legge seg på marka, eg nektar. Simon and Garfunkel syng Bright eyes så vakkert og vemodige ut i stova mi no.
Eg gler meg til å hente “minstemann” på flyet om litt, det er fint å ha han her.
Ynskjer deg gode dagar Silje.
Hm…Fine ord. Triste?
Sender en trøsteklem..dessuten er ordene die savnet.
🙂
Hei Bente.
Litt triste for min del, men ikke i det store og hele tror jeg. Det er et vers klippet ut av teksten til Hometown Glory av Adele, og der nok ordene eller konteksten…nostalgisk, men…ikke egentlig trist. Mer…stolt, kanskje.
Det er forresten fint å være savnet. Kommentaren over til MT gjelder for deg også…at dere fremdeles henger med på lasset er ganske så fantastisk egentlig. Selv legger jeg fra meg bøker så fort de blir kjedelige, og det er jo denne bloggen for tiden. Ulidelig kjedelig…Huff. Jeg kommer forhåpentligvis sterkere tilbake.
Selv om du har vært savnet, kom mail om nytt innlegg fra deg overraskende.
Sier som Marie, både på den ene og andre måten.
Buketten er flott og kan bety så mye, uansett så er savnet der og den rørte sterkt med meg akkurat nå.
Vi har alle våre savn Silje. Viser savnet av deg med massevis av flabbekinn 🙂
Hoy, gamle ørn! Hvordan går det der nede på sørvestlandet?
Jeg så du averterte etter feinschmeckere til påsketur. Jeg formelig siklet og det…var helt på nippet til at jeg bykset på. Det føles dessuten som den perfekte antidoten som kjapt kunne kurert både det ene og det andre. ,)
God tur, hvis du reiser!
S
ay, Silje …..
ord … blir alltid vanskelige når det som har skjedd deg plutselig skjer, det vet du også. det er så … mange tanker og følelser man ikke kontrollere, og ord … blir vanskelige, men … klem på deg i hvert fall.
(du fant forresten ordene: I ain’t lost, just wandering – fin måte å tenke både på seg selv og på de som fortsatt er her og på de som har forlatt oss …)
klem på deg, S.
Entertain me, Captein. Kan du ikke slenge ut noe som får meg til å smile og drømme meg bort.
Eller noe som kan få fortgang på snakketøyet og ordflommen. Og liksom…åpne minneboka. Alt er liksom lagret i et uhåndterlig rå-format det er forferdelig vanskelig å bearbeide eller organisere på kort tid.
Oh well…jeg er skippertaksmenneske. I’ll get there. Eventually.
Klem
De andre har sagt det så fint. Det finnes så få ord i sånne situasjoner.
Ville bare legge et spor etter meg og sende deg noen gode tanker og en klem.
Mmmm…takk, Tyven. Jeg skulle egentlig og veldig gjerne ha svingt innom da jeg var i nabolaget, men det ville seg liksom ikke helt. Det var bare ikke nok tid til å få med seg alle. Men neste gang!
Sart. Vakkert. Stemningsfult.
Takk for nå, girl! Sees på farmen om en stund?