Jarle Andhøy er på tur igjen. Det burde sikkert ikke forbause noen. I retrospekt tenker jeg: Ja, så klart er han det. Det skulle bare mangle. Likevel ble jeg litt himmelfallen da jeg leste nyhetssakene. Same procedure as last year, Jarle? Man kunne jo tenke seg at ting kunne ha blitt gjort litt annerledes i Berserk, runde 2.
Begrunnelsen for å reise tilbake til Antarktis er å lete etter Berserk og holde en minnesmarkering der nede. Det høres så nobelt ut. Men helt overbevisende er det ikke. Særlig ikke hvis neste delmål på reisen er å forsøke å på nytt nå Sydpolen med unge Massie.
Hva om han istedet for å peise på nedover til Sørishavet (sent på sesongen) for å hedre gutta, hadde gitt etter og respektert ønskene fra de etterlatte som ikke ville at tv-serien skulle sendes? Det hederlige ville, etter min mening, være å gi etter så fort en eneste en av de etterlatte ytret ønske om å ikke lage underholdning av fjorårets ekspedisjon. Men et sted måtte jo pengene til ny båt komme fra. Så fikk det heller være at han tråkket noen etterlatte på tærne. Til syvende og sist er det underholdning det dreier seg om.
Jarle Andhøy-fenomenet fascinerer meg. Ikke så mye Andhøy selv, som de reaksjonene han skaper blant en del av befolkningen.
Ja, jeg sier en del, og jeg aner ikke hvor representativ den delen er og hvor stor den faktisk er, men den dominerer i hvert fall kommentarfeltene under nyhetsartiklene om Berserk og Andhøy. Det er kun et fåtall kritiske røster blant lovprisningene og støtteerklæringene. Er det fordi en stor del av befolkningen faktisk støtter Jarle Andhøy og hans handlinger, eller er det bare fordi de fleste er fornuftige nok til å holde kjeft?
Andhøy selv fremstår som en person som har funnet smutthullene i den norske mentaliteten og utnytter dem for hva de er verdt. Det finnes tydeligvis, i manges hode, en restriksjonsfri sone for ‘polarhelter’ og gærne vikinger på tokt. Han tjener pengene sine på å drasse med seg et videokamera overalt og spiller rollen som utdatert hardraus, og produktet selger som faen. Det er interessant. Hva er det med denne bajasen som gjør at det er akseptabelt og til og med beundringsverdig at han ikke forholder seg til spillereglene? Og gjelder dette amnestiet for alle, eller bare for folk som fisker laks nakne på tv i beste sendetid?
Jarle lar alle hensyn fare mens han forfølger sine drømmer. Koste hva det koste vil. Han har en gi faen-holdning som tydeligvis appellerer til mange. Noen ganger tenker jeg at enkelte ser på Jarle Andhøy som en form for…frigjøringshelt. Men er det da frigjøring fra byråkratiet, eller fra deg selv og dine egne pålagte restriksjoner det dreier seg om? Jeg bare spør.
Når det gjelder akkurat Berserk leser jeg nesten alltid kommentarene som følger nyhetsartiklene. Det er stort sett en repetisjon av uttalelser som: “Det er jo en heksejakt på denne mannen…”, “Stakkars Jarle, har han ikke lidd nok?”, “Andhøy er en nåværende helt”, “Stå på, Jarle! Verden trenger folk som deg!”, “Byråkratiet vi lever i er helt håpløst!”, Latterlig! Han må da selv få lov til å bestemme”, “Ikke bry deg om de norske byråkratnissene”, “Hvem sier at vi har frihet i dag?…I dag kan man ikke gjøre noe som helst uten å søke om tillatelse”. Og slik fortsetter det, stort sett i samme duren.
Etter at jeg har scrollet meg gjenom en slik kommentarrekke er det ett spørsmål som blir hengende igjen: Hvem er du?
Hvem er du som sitter der og ønsker lykke til på ferden og som synes at Jarle Andhøy er en helt og et forbilde?
Finnes det fellestrekk mellom dere, noe som binder dere sammen annet enn at dere sikkert har sett tv-seriene og synes Jarle er himla kul når han erter isbjørn eller fisker laks så snoppen slenger? Er dere Ola og Kari Nordmenn, Hvermansen nede i gata, med 8-til-4-jobb, og hus og hage? Eller er dere kanskje hovedsakelig ungdommer, den nye generasjonen med trauste nordmenn som skal føre skuta videre? Eller er dere kanskje alle sammen hardbarka eventyrere, som daglig sliter med papirmølla for å få tillatelser til å sprenge nye grenser i deres erobring av verden? Eller er dere kanskje selv sofasittere og A4′ere som får ukens dose eventyr inn via Tv Norge, heller enn gjennom egne handlinger? Eller kanskje dere ikke har noen felles i det hele tatt.
Jo forresten, noe må det være. I det minste må dere ha til felles en viss beundring for folk som lever annerledes og litt på kanten. Og for en utenforstående ser det ut som om dere deler en viss…hva skal jeg kalle det?…bitterhet eller antipati overfor gjeldende norsk lovverk og dagens norske samfunn.
Hvor kom den fra? Den bitterheten. Det lurer jeg på. Dukket den bare opp en dag idet du fisket grandiosaen opp av kjøledisken på Rimi? I telefonkøen til NAV? I rushtrafikken på vei hjem fra jobben? Eller dukket den opp i det du fikk avslag på søknaden om en kommende Antarktis-ekspedisjon? Eller kanskje det var den selvlysende redningsvesten som gnagde så forsmedelig rundt halsen? Eller var det forlegenheten ved å bli tatt på fersken uten fiskekort i Drammenselva?
Mens du hyller Jarle Andhøys grensesprengende Born Free-mentalitet og trassalder-tendensene hans, benytter du deg samtidig av din egen frihet og fordelene ved å være norsk?
Reiser du selv ut på eventyr?
Benytter du deg av muligheten du har til å padle fra Lindesnes til Nordkapp uten å søke om tillatelse?
Benytter du deg av friheten du har til å vandre fjellheimen opp og ned og frem og tilbake, uten å måtte spørre om lov?
Benytter du deg av friheten det norske passet gir deg i utlandet?
Benytter du deg av alle fordelene er det med å komme fra et land med høyt inntektsnivå og generelt sterk valuta?
Benytter du deg av fordelene det er å komme fra et land med en velferdsstat som den norske som gjør det mulig for folk å reise bort, for lange perioder av gangen, for så å komme tilbake og umiddelbart, bli inkludert i systemet?
Benytter du deg av dette?
Eller hytter du bare med neven mot byråkratiet i et kommentarfelt, for så å bestille en to-ukers til Gran Canaria?
Åh…jeg vet at hverdagen kan slå knock-out på en. Jeg vet at havrelefsa kan sette seg fast i halsen, og at strieskjorta klør og irriterer. Men jeg vet også at det sjelden er paragrafrytterne eller kaklekoret som setter restriksjoner på min bevegelsesfrihet. Det er sjelden systemet som forhindrer meg i å realisere en drøm. Det er som regel kun meg selv. Det er mine egne tanker og ideer om ansvar og forpliktelser, og mine egne prioriteringer som holder meg igjen. Det er mangel på mot, mitt eget, det skorter på, ikke at jeg har fått avslag på formelle søknader.
Så hvem er du? Du som synes at det norske byråkratiet er ei tvangstrøye som hindrer din frie utfoldelse, og at du ikke kan bruke naturen som du vil. Du som synes at du knapt nok har lov til å gjøre noen verdens ting lenger, og som slett ikke kan realisere drømmene dine uten å bli lovbryter på veien mot målet. Hvem er du? Og hva drømmer du om, egentlig?
Takk for at du sier det jeg også synes. Og det mange andre synes.
Jeg delte deg på Fb.
Flott innlegg!
Bente siste innlegg: Hva koster det?
Jeg vet ikke om det er så mange som synes som deg og meg, Bente. Men det er fint at vi i hvert fall er to.
Og takk for at du delte.
Vel, nå er jo ikke jeg akkurat noen stor fan av det Norske byråkrati, heller individualisme og frihet. Men jeg har respekt for regelverk som er med på å fremme våre felles verdier enten det er innenrikspolitisk eller utenriks og i relasjoner til andre nasjoner.
Den selvpåtatte restriksjonsfrie sonen som Andøy har inntatt synes jeg er meget arrogant og egosentrisk. At han har savn etter å finne ut hva som skjedde, kan jeg forstå, men han må vise større respekt for lover og regler som finnes og det at det faktisk vil være mennesker som risikerer sitt liv for å berge han hvis uhellet er ute.
For meg så er han egentlig en drittunge som trenger litt god oppdragelse eller en skikkelig lærepenge som svir på pungen.
Dine betraktninger er meget velformulert Silje. Du e ei flinke jenta
Bon voyage, where ever it takes you.
Jeg reiser dessverre aleine nå. Ti måneder i paradis ble til et helvete sist lørdag. Ja, Liv får ikke tid til meg inn i mellom studier og jobb. For to måneder så vi på hus sammen.
Jeg forstår ikke hva som har skjedd selv om jeg forstår at hun må jobbe ekstremt med studier. Men man kaster ikke et forhold på dynga på grunn av det.
Men jeg lever i håpet.
Men det blir bra tv av det da. Tydeligvis. Markedsføringen er jo utradisjonell, men genialt effektiv. Det er sikkert naivt å tenke seg at Andhøy er en helt utdatert viking. Tvert om er han vel særdeles bevisst på hvordan han kan finansiere stilen og fortsette med galskapen. Mens fansen hyler av fryd og i beundring. Oppdragelse hadde gjort seg.
Dette er en helt fantastisk artikkel. På listen din av hvem’er finner vi vel alle en flik av oss selv. Samtidig: Kritikken min går ikke mot Jarle Andhøy, men mot de som faktisk sponser denne galematiasgreia. Det er jo tross alt pengene bak som gjør det mulig.
Geir siste innlegg: Tricky lines
Hei Geir
Det er vel ingen tvil om det er TV Norge som er den nye sparegrisen til Jarle? Riktignok ville det sikkert ikke se så bra ut om de hadde finansiert det siste stuntet direkte, men de har jo allerede sagt at de gjerne sender fra denne ekspedisjonen også. Så…da er det jo bare for Jarle å finne cash og kortsiktig finansiering. Før han kan selge rubbel og bit til TVN…
Jeg vet ikke hvorfor han skilte lag med NRK, men jeg kan jo forstå at NRK muligens ville få en del moralske og prinsippielle problemer med å fortsette samarbeidet. Et sted går grensen liksom…for noen da.
ay, Cheeks, kommentarfeltene under artikler om “kaptein” andhøy er … ikke annet enn nok en variant av all-verdens-kommentarfelt som fordømmer “det norske sosialdemokratiet” osv. skrevet av sørgelige sofahelter på trygd som biter hånda som mater dem, og forherliger en guttevalp som et eller annet større enn denne verden, og en “ekte” “norsk” “helt”! – vel han er i hvert fall større en fansen, og jeg, jeg, sier som sjefen sier: ikke mat munnen som biter deg!
(så skjenker jeg meg et glass kulturmarxistisk rødvin og smatter selvgodt og selvfornøyd!)
en-eller-annen osloavis trykket forøvrig et sympatiserende portrett av “kaptein” andhøy for en måned eller to siden i en lørdagsutgave og det var bare flaut å lese – nok en gang ble han fremstilt som en litt urolig fyr som ikke greide å slå seg til ro, og som selvfølgelig, selvfølgelig, var plaget av å tenke på de tre døde i Rosshavet, men han var tross alt bare en litt urolig, gutteaktig fyr i en russisk matrosdress.
tåpelig.
når det er sagt så sies det at han seiler uten nødpeilesender denne gangen, og det er da alltids noe!
Hepp! og eh sjømannshilsener fra sofaseileren
!
ay, “Kaptein” Calypso siste innlegg: A Plane Took Me Away From Here, A Plane Can’t Bring Me Home
Ay, kaptein…I’m always a darling. Når jeg ikke er et troll…give me some of that wine. Du har fått nok, tror jeg…og jeg trenger en styrkedrikk.
Jeg skummer gjennom og her og der så dukker det opp en kommentar av en tilsynelatende nokså sindig og saklig person, med dagens FB-krav er det jo mulig å få bedre oversikt over kommentatorene… Andhøy engasjerer jo sjømenn, og de kan jo finne på å nevne aspekter som skrogets egnethet og pakkis og sånne…trivialiteter. Og får da…i typisk Andhøyfans-stil tilbake i svar noe sånt som: Skjerpings! Du kan’ke ha vert mye uttaforr stuedøra di! Gå tilbakke til soffan din og bli der. Det handler om å ha en drømm, ikke sant?! Men du veit vel ikke hva det betyr en gang.
Meine Gute… Så du har helt rett, helten er i mange tilfeller er langt større enn fansen. Jeg skal gi karen så mye kreditt at jeg vel ikke er helt sikker på om han egentlig synes det er helt ok, og prisverdig, at fjortiser slår tilbake mot gamle seilere i hans forsvar på denne måten.
For guds skyld, gi meg den vinen.
Tjolahopp!
Edit edit…Du har rett, K. Det er et par ting som er formildende i saken:
Mangel på nødpeilesender og at han ikke har noen planer om å forsøke seg på Sydpolen med Massie.
Regnskapet som helhet går fremdeles i rødt…det er bare litt mindre på minussiden…
Enig!
Jeg synes det er så rart at så mange mennesker i Norge har (sterke) meninger om hvor mange kjepper den Norske stat stikker i hjulene sine. Eller hvor mange hindringer de møter i landet. Rart at ikke alle fokuserer på alle mulighetene vi får. Slik som de du nevner. Bare det at en som norsk faktisk har mulighet til å reise stort sett hvor en vil i hele verden. Hvorfor er det ikke flere som benytter seg av det? I stedet for å sitte der å sutre…
Bubble! Hvordan går det med deg ute i den store verden? Hvor langt har du kommet på ferden? Og har det blitt noen bra dykking til nå?
Jeg mistenker at en hel del av ‘de opprørte’ tilhører sofabackpackerne, heller enn de som virkelig pakker sekken og kaster seg ut i det. Jeg mistenker at en del av dem får det meste av eventyrlysten sin stilt gjennom TV Norge heller enn i den norske, eller utenlandske, naturen. Enten det er i neonjungelen i Hong Kong eller i Jotunheimen. Men meg om det…Jeg mistenker det, fordi jeg tror at hvis man har vært på noen turer hit og dit og vært gjennom en passkontroll eller to, så er man klar over at deportasjon ikke er noe å hige etter, og man blir etterhvert svært så klar over hvor fin duppeditt og dings det lille røde, norske passet er. Sesam sesam, open up! Verden er i praksis åpen for en. Enten man vil til Antarktis eller Kina. God tur videre! Jeg er forresten innom reisebloggen nå og da…det er bare ikke så sunt for meg, kjenner jeg. Jeg får febertokter og kjenner sterkt behov for å kun raske sammen det høyst nødvendige og storme etter.
Som jeg skrev da jeg delte posten på Facebook, så vil jeg takke deg for å skrive akkurat det jeg mener bedre enn jeg ville klart selv. Stor klem.
Bevares, Paul. Du har mange venner som er mye mer interessert i å lese om dette enn jeg har. Det er nå i hvert fall helt sikkert.
Jeg setter pris på at du er innom og leser. Takk.
Du skriver flott, men det jeg spør meg er hva som får deg til å tenke at det er bitterhet som skal til for å hylle Jarle Andøy?
Kan det tenkes at det finnes folk som ser opp til hans sjømannskap?
Kan det tenkes at det finnes folk som forstår bedre enn andre hva det betyr å miste turkameratene sine og føle et ansvar?
Kan det tenkes at noen synes det er OK med folk som gjør det de virkelig brenner for?
Kan det tenkes at noen synes det er drøyt med en 60 graders grense i syd – det tilsvarer polarsirkelen her oppe i nord?
Kan det tenkes at noen synes det er greit å reise på eget ansvar?
Kan det tenkes at noen stoler på at Jarle Andhøy tar riktige beslutninger på sjøen, selv om han ikke er noen kløpper på søknader?
Kan det tenkes at noen tilogmed liker stilen og uttrykket i hans mediaproduksjoner?
Og, kan det tenkes at Jarle Andhøy lurer veldig på hvorfor Berserk forlot iskappen, slik avtalen var…………..ja, hvorfor det?
Selv er jeg delt i synet på Jarles fremgangsmåte i forhold til Polarinstituttet. Samtidig har jeg respekt for en fyr som ikke bare har skapt sitt eget levebrød siden han begynte å seile ute som 17-åring, men som evner å motivere folk av alle mulig bakgrunner til å jobbe sammen under råbarka og tøffe forhold. Jarle er en kar som handler som han sier – ofte på utradisjonelle måter. Det respekterer jeg ham for.
Uten sammenlikning forøvrig – Amundsen lurte vel strengt tatt både regjering, storting og Nansen, gjorde han ikke? Tror ikke de papirene var helt i orden heller.
Vennlig hilsen Randi
Randi Skaug siste innlegg: Spaltist i MAT FRA NORGE
Hei Randi
Takk for kommentar!
Ja, det kan tenkes at du har rett i alle spørsmålene dine. Antagelig har du det.
Jeg er sikker på at mange hyller Andhøy på grunn av sjømannskapet.Jeg tviler ikke på at mannen kan seile.
På samme måte kan man kanskje se et skille mellom de som lettere identifiserer seg med det å miste turkameratene sine og de som føler det mer naturlig å identifisere seg med de etterlatte som har tatt avstand fra Andhøys avgjørelser etter forrige ekspedisjon.
Man kan så klart diskutere om det er noe som helst behov for en Antarktistraktat og et regelverk og forskrifter som regulerer bruken av dette området. Argumentet ‘sjøen er for alle’ synes å være gjennomgående mange steder. Likeledes virker det som om mange tror/mener at Antarktis er/bør være ingenmannsland. Noen hevder at Andhøys forrige Berserk-ekspedisjon skulle sees på som en demonstrasjon mot nettopp dette og altså var sivil ulydighet. Personlig vil jeg si at hvis det er slik at det hele skal forstås som en politisk demonstrasjon, så må det komme tydeligere frem enn at ‘vi hadde fått tillatelse av Jens’, og årets innleverte søknad.
Når det gjelder dette med å brenne for noe, og reise på eget ansvar så er du vel inne på noe som jeg tror er veldig sentralt.
Spørsmålet som naturlig følger, blir vel om det finnes noen grenser for hva som kan aksepteres hvis man 1) brenner for noe, 2) føler sterkt behov for å finne svar og 3) uttaler at det er på eget ansvar? Og det som jo er veldig interessant med hele ekspedisjonen er at Mannen i gata har veldig forskjellig syn på dette.
Og det er vel der jeg synes man kan spore en form for bitterhet. Eller kanskje bitterhet er feil ord, men en form for opprørstrang. Retorikken inneholder ord som paragrafryttere, overformynderi, A4′erne, sofasitterne, byråkratinissene osv.
Andhøy blir på en måte en form for ikon eller helt som langt på vei representerer opprøret. Veldig mange skriver om hvor inspirerende Andhøy er fordi han gir blaffen i lover og reguleringer og viser finger’n til byråkratiet og bare peiser på. Veldig mange forklarer Andhøys handlinger med at han har en drøm han er svært opptatt av å realisere. Hvis man er skeptiske til hvordan han realiserer den drømmen så kan man fort bli stemplet som en drømmeløs sofasitter. Frihet fremstår som en mangelvare. Restriksjonene synes å være kvelende for mange. Det er min personlige tolkning.
Og det er da jeg spør meg selv hva vi/de drømmer om? Og hva er det som begrenser mulighetene til å realisere denne drømmen? Hvorfor blir akkurat Andhøy så viktig som inspirasjonskilde?
For hvis man leser i kommentarfeltene under nyhetsartiklene og på FB kan man i liten grad se tegn til at de som hyller Andhøy, er like lidenskapelige tilhengere av for eksempel Cecilie Skog. Eller kanskje Christian Eide. Eller Sønner av Norge som snart har rodd over Atlanteren, og som utvilsomt er både eventyrere og drømmere, og som gjør noe de virkelig brenner for. Ingen av disse klarer å skape det samme engasjementet i befolkningen. Det får meg til å tenke at når det gjelder Andhøy er kanskje måten det gjøres på, er viktigere enn bragden som utføres? Men som du helt riktig peker på er dette bare mine personlige tanker omkring det hele, og jeg kan ta veldig feil.
På tampen skal jeg legge til at noe jeg faktisk beundrer Andhøy for, og noe jeg håper han kan fortsette med er initiativer som for eksempel Rabalder. Du snakker om utradisjonelle måter…der ser jeg at han har en viktig rolle, og der ser jeg, uten problemer, hans positive bidrag. Jeg leste et sted, på FB, tror jeg, en kvinne som sa noe sånt som at hun skulle ønske at Jarle Andhøy hadde holdt seg til Rabalder og gått foran som et forbilde for skoleungdom på den måten heller enn å bli jaget av new Zealandske immigrasjonsmyndigheter. Det er jeg helt enig med henne i.
Og helt til slutt skal jeg også legge til at jeg vel aldri har vært noen stor fan av Amundsen heller. Av polarheltene våre hører jeg nok til de som mener at Hjalmar Johansen fikk altfor lite heder og ære, og at Amundsen solte seg i glansen på bekostning av andre.
Silje
Hei Silje:)
Det som er galt med media generelt er at de får vite en liten brøkdel av historien, en liten puslespillbrikke, så setter de sammen hele bildet utfra den. De trekker konkulsjoner og lager storyer ut fra denne ene brikken (i noen tilfeller er det selvsagt fler brikker).
Ja, det er en del rene fakta i denne saken, og ja konklusjonene kan virke som helt åpenbare konklusjoner – men man må aldri glemme at det faktisk er et menneske bak, og mennesker er kompliserte vesner, og derfor er det kanskje ofte viktige brikker som mangler for at man skal kunne gi en riktig tolkning. Ting er sjelden svart/hvitt! Dette gjelder også angående Jarle.
Jeg er ikke totalt uenig i alt du skriver, men for min del fremstår dette også som synsing uten å kjenne hele historien – som overalt ellers i media.
Hei Maida.
Verden er ikke så stor. Her forleden møtte jeg ei jente jeg bodde sammen med på Bali på det nærmeste supermarkedet….Det var en digresjon.
Det jeg egentlig skulle si var noe sånt som dette:
Du har helt rett. Media er i (altfor) stor grad med på å bestemme hvilke brikker vi skal sitte med, og hvordan de eventuelt fargelegges og settes sammen. De ulike brikkene kan danne vidt forskjellige bilder. Det er en kombinasjon av media, egne erfaringer og kanskje inntrykk og oppfatninger som kommer til oss gjennom mer direkte kontakt med involverte.
Jeg tror også at det er av avgjørende betydning hvilke personlige erfaringer/knagger vi sitter med. For noen er det lettere å identifisere seg med Jarle Andhøy som har mistet kameratene sine. Og for andre er det lettere å identifisere seg med de etterlatte som i tiden siden februar 2011, langt på vei har tatt avstand fra hans måte å håndtere saken på.
Men så klart er det ikke sort/hvitt. Det er er ikke det, og denne saken er fascinerende fordi den skaper så voldsomt engasjement. Fra alle kanter. Den spiller på et stort følelsesregister, og retter søkelyset mot problemstillinger som (på enkelte forum) setter i gang diskusjoner og debatter som går på verdisyn, etikk og moral.
Dette er etter min mening viktig, og kanskje man skal se på reaksjonene Andhøy skaper som en indikasjon på at denne diskusjonen bør tas? På et mer overordnet og mindre personlig plan, siden den (muligens) peker på noe viktig som ligger der og ulmer i sosialdemokratiet vårt.
Jeg skal for all del ikke påberope meg å være objektiv. Og jeg skal for all del ikke påberope meg å sitte med alle brikkene. At jeg lettere identifiserer meg meg en del av de etterlatte heller enn Andhøy på dette tidspunktet er ingen hemmelighet. Så ja, du har rett. Dette er også synsing. På samme måte som så mye av det andre som sies og skrives av både kritikerne og tilhengerne.
Hei, Silje. Takk for et bra innlegg. Du reiser høyst betimelige spørsmål knyttet til frihet versus ansvar. Jeg deler også det synet at Jarle Andhøy er en egoist fordi han ikke tar hensyn til lover og regler. Samtidig beundrer jeg også motet hans og hans sjømannsskap og enventyrlyst. Det eneste jeg egentlig reagerer på i den offentlige kritikken, er personfokuseringen. Jarle er kaptein, men de som døde var alle meg bekjent voksne menn, som selv hadde et ikke ubetydelig ansvar for det som skjedde. Kritikken fra de pårørende har jeg derfor lite til overs for, da bare Jarle står igjen som syndebukk. Det handler altså om den klassiske devise om at ens egne barn aldri kan gjøre noe galt.
Paul siste innlegg: Did you know that rhino poachers’ testicles can cure AIDS?