Jeg er en av dem som sporenstreks stormer inn på LP-shop’en så fort jeg aner konturene av en reise og kjøper guidebøkene eller kapitlene jeg trenger. Deretter finleses de med lykt og lupe. Jeg utstyrer meg med highlighter og gjør personlige notater i margen. Og sånt holder jeg på med mens jeg er på reise også. Guidebøkene blir til en form for minnebøker der jeg har lagt inn mine egne opplevelser og inntrykk der det finnes plass til å skrible ned notater. Eselørene og brukte billetter er bokmerker for spesielt interessante sider. Vannskader, kaffeflekker og sandkorn som har kilt seg fast blant sidene, er souvenirer jeg tar med meg hjem.
Jeg har Lonely Planet på Facebook, på Twitter og jeg får nyhetsbrevene inn i innboksen. Jeg er en Lonely Planet-fan. Det betyr ikke at jeg alltid gjør som de sier.
Lonely Planet begynte reiseåret 2012 med en ‘Top 10 things to do in 2012’-liste. Så klart gjør de det. Det er for å kickstarte alle oss med rastløse bein og kronisk reisefeber. Jeg skummer gjennom lista og er mentalt forberedt på å umiddelbart legge til ti nye steder på Listen Over Steder Jeg Må Se Før Jeg Dør.
Hedre Scott 100 år etter Sydpolferden: Reis til Polarmuseumet i Cambridge eller Rossøya. For de fleste av oss er Rossøya muligens vel langt off the beaten track, med mindre man har for mye cash og ikke aner hva man skal bruke penga på. Dessuten er det himla kaldt der, har jeg hørt. Og Cambridge er…vel…whatever. Følg i Napoleons fotspor på vei gjennom Russland: Det er 200 år siden gærningen forsøkte å invadere Russland. Ta med deg Tolstoy på turen til Moskva og St. Petersburg. Besøk Namibias Skjelettkyst. Dra til Polen og Ukraina for å se foppall-EM. No way, ikke om jeg så hadde blitt betalt for det. Se solformørkelsen i Australia (Down Under frister, men ikke på grunn av solformørkelsen). Følg Jeanne d’Arcs reise gjennom Frankrike 600 år etter hennes død. Ok, I could do that. Opplev Midtøsten etter den arabiske våren. Njaaaah, jeg vet ikke helt. Jeg er ikke noen midtøsten-girl, trur jeg. Det kaller liksom ikke, kanskje bortsett fra enkelte spesielle attraksjoner som pyramidene og Petra. Dra til Maribor i Slovenia. Hmmm… Eller til det Smithsonian American Art Museum i Washington DC. Jeg sliter med en del sånne kunst-og kulturting, kjenner jeg, men jeg kunne kanskje svingt innom, i en Dan Brownsk småparanoid konspirasjonsteori-ånd, for å spille dataspill. What…? Få med deg EXPO 2012 i Korea fra mai til august.
Jeg kjenner ikke snev av rykninger i reisefoten eller merkbar temperaturøkning. Really? Topp Ti? Det er sikkert fordi nesten hele verdens backpacker-befolkning allerede har trasket Inca Trail og alt det der. Men vent litt. Sa du Namibia, sa du? Og av alle steder, til Skeleton Coast? Til dette barbariske stedet der vi klubber ihjel søte, små sel? Foreslår virkelig Lonely Planet at man skal reise til landet Greenpeace og Sea Shepherd ønsker at turistene skal boikotte? Og ikke nok med det, de foreslår til og med at man skal reise til…schmack bang, selve sentrumet for massedrapet?
Nå kan man jo si at Napoleon også hadde noen svin på skogen, men Jeanne d’Arc veier sikkert opp for franske synder på årets liste. Namibia derimot, er for mange en internasjonal Bad Guy for tiden.
Jeg har bestemt meg for å ikke si så mye om selfangsten i Namibia. Jeg er norsk, tross alt. Jeg kommer fra et av de barbariske landene som får Pamela Anderson og resten av PETA-gjengen til å gå ut av sitt gode skinn. Jeg kommer fra et av de landene Sam Watson sikkert hadde ønsket ble skylt bort av en tsunami. Og ikke nok med det, jeg har hvalfangerblod i årene og spiser kjøtt. Jeg er kort og godt et helt håpløst tilfelle og selve prakteksemplaret på et samvittighetsløst rovdyr uten moral og etikk. Så jeg har ikke tenkt til å si så mye om selfangsten i Namibia, bortsett fra at jeg slett ikke synes den er noen god grunn til å oppmuntre til internasjonal boikott av landet.
Hvorfor skal et lite lokalsamfunn i nordøstlige Namibia som forsøker å overleve gjennom å drive en community camp site sulte på grunn av seljakt ved kysten? Hvorfor skal kvinnene som sitter og fletter kurvene som selges på gatemarkedene i Windhoek miste kundene, og dermed også livsgrunnlaget sitt, fordi noen miljøvernere synes synd på selungene? Hvordan er det mulig å rettferdiggjøre at alle disse små kremmerne og entreprenørene som daglig, med svært begrensede midler, forsøker å hanke inn nok penger til å skaffe maisgrøt til familien, som med stor sannsynlighet aldri en gang har vært ved kysten, og som slett ikke har tid og overskudd til å en gang samle tankene sine om dyrevern, kan ofres til fordel for selene i Atlanteren? Jeg aner ikke.
Man kan være imot jakten. Man kan hyle og skrike og demonstrere og drive lobby-virksomhet og hva som helst. Sam Watson må for all del kamuflere seg som kampestein i selkoloniene og skremme vannet av de stakkarene som har klart å vinne kampen om en midlertidig arbeidsplass. Men man skal være forsiktig med å etterlate uskyldige ofre i grøfta etter at man har peiset forbi på leting etter en ny kampsak. Så stjerner i margen, nok en gang, til Lonely Planet som ikke skygger banen.
Det jeg derimot kan si noe om, er hvorfor du bør oppleve Skjelettkysten.
Namibia er omtrent like stort som Skandinavia. Med en befolkningstetthet på litt over to og en halv ensomme sjeler per kvadratkilometer sier det seg selv at vi har det romslig. Og at vi har plass til å lage nasjonalparker av en viss størrelsesorden.
Hvis det namibiske landskapet hadde vært litt mer gjestmildt og overlevelig, ville vi så klart vært mange flere. En stor del av landet faller uten tvil inn i kategorien ‘der ingen skulle tru at nokon kunne bu’. Det finnes ingen store metropoler å snakke om, og shoppingmulighetene er begrenset, med mindre det er afrikanske souvenirer og sand du er på leting etter. Man reiser ikke til Namibia for å drikke kaffe på en fortausrestaurant mens man ser på det yrende folkelivet. Man reiser ikke til Namibia for å de helt store kulinariske opplevelsene. Man reiser til Namibia hovedsakelig for å se namib – damaraordet for ødemark og folketomme, storslagne landskap. Og det får man i nasjonalparkene langs kysten. I massevis.
Med en håndhull bykjerner som enklaver i nasjonalparkene kan man se og oppleve store deler av kysten ved å ta dagsturer ut i intet. Veldig mye kan besøkes uten at man nødvendigvis må hive seg på en guidet tur. Det betyr at man kan oppleve Skjelettkysten på alt fra et begrenset reisebudsjett med camping og egen matlaging, til eksklusive all inclusive, guidede turer.
Er man hardcore nok, og har ønske om å kjøre i sanddynene, kan man bli med på 4×4-turene som går fra Luderitz i sør til Walvis Bay lenger nord. Det er flere dager i grenselandet der tsunamiene i det røde Namibhavet møter den iskalde, stålgrå Atlanteren. Eller man kan ta hovedveiene og klare seg med en liten corolla. Området tilbyr en forbausende stor variasjon i landskapsformer og naturopplevelser, fra de blodrøde sanddynene i Sossusvlei til det sorthvitt landskapet rundt Luderitz.
Sanfolket kaller området Landet Gud Skapte i Sinne. Skjelettkysten gir, og den tar. Mens innlandet svir seg inn i sjelen og tørker ut huden, etterlater kysten deg gjennomfrossen og hutrende. Uansett er det brutalt og nådeløst. Inntrykkene legger seg igjen som hissig solbrenthet og som klebrig salt på huden som man aldri helt klarer å vaske av. Sandstormene blir igjen i ørene og i kameralinsene, og minner deg knasende om hvor liten og ubetydelig du er.
Bildene som følger er linker til steder og områder som faller inn under området som Lonely Planet kaller Namibia’s Protected Coast.
Skeleton Coast - since Lonely Planet says so...,
Sitter her og har ingen ting å lese på blogg da det tikker inn en melding: “Den Afrikanske Farmen har publisert et nytt innlegg” 🙂
Hei Silje, er du hjemme altså? Trodde du var ute og dykket eller samlet sandkorn et eller annet sted.
Likte skriveriene dine her, du får sagt det du, det griper en enten det er politiske betraktninger eller presentasjon av topografi og fauna.
Jeg sitter og tenker på en påsketur til Piemonte for å spise og drikke meg gjennom Italias fantastiske kjøkken . Kunne tenke meg å lage en reisebeskrivelse med overnattings- og restaurantanmeldelser for Schibstedtpressen. Stavanger Aftenblad får en forespørsel om et par dager.
Jeg må ha med Liv for å få det til og hun er skrekkelig opptatt med studier, men forhåpentligvis kan hun ta noen dager fri fra studier hvis jeg klarer å friste henne nok.
Jeg håper det 🙂
Good mørning, Flabben. Piedmonte?! Ååååh, dit vil jeg også. På akkurat samme type tur som du planlegger, tror jeg. Jeg vurderte riktignok å satse på sykkel et stykke av turen, slik at man kan drikke så mye Asti man bare vil, uten å bli stoppet av det italienske politiet. 😉 Også kan du kombinere det med Cinque Terre….*sukk*…
Jeg vil i hvert fall gjerne ha en reisebeskrivelse! Selv om forutsetningene kanskje har forandret seg slik at reisefølget ville måtte bli omrokkert noe, er det fremdeles et sted jeg ønsker å reise til.
S
Har jeg ikke vært frista før, og det har jeg, så ble jeg frista nå – og det ble jeg. Hvor er billettluka???
Det var da ei helt forferdelig kjedelig liste Lonely Planet hadde lista opp da! Jeg tror de folka er alt for bereiste og begynner å snu bunken. Nei, gjør som meg og bli en Footprint-geek i stedet. Langt mer hipsterisk enn gamle, trøtte LP ;).
Og seler: Du skriver det som om jeg skulle si det, eller kanskje ikke, men jeg det fins bra dyrevern og det fins dårlig dyrevern. Fanatikere skal man passe seg for uansett hva de fanatiserer om.
Finfine Bilder også!
Geir, Skeleton Coast, eller…hele parkområdet, det er jo mye innlandsområder som også faller innenfor grensene for parkene og verneområdene, må være en landskapsfotografs ønskedrøm. Som på de fleste steder er lyset midt på dagen kanskje for skarpt og hardt, men morgentimene og ettermiddagslyset er fantastisk.
Har et par footprints jeg også. Og en Rough Guide eller to…også skal jeg slå et slag for Bradt. De har veldig bra reisebøker. Den om Namibia er uten tvil langt bedre enn både LP’en og Rough guiden.
Det finnes utvilsomt bra dyrevern og dårlig dyrevern, og ironisk nok er jeg jo selv involvert i dyrevern, men det er basert på et helt annet utgangspunkt og vi har til nå ikke en gang vurdert ‘militære’ aksjoner for å beskytte løvene. You never know…tidene kan så klart forandre seg. Synes du ikke at du ser meg? Forkledd som akasie i Etosha… mens jeg venter på viltvokterne eller dama i billettluka… :s Geeeee….
ayayay, Cheeks, jeg har vært fascinert av Skjelettkysten helt siden du første gang skrev om den, og forstår godt at den trekkes frem som en litt annerledes opplevelse enn de vanlige big five-safariene man kan reise på i Afrika …
når det er sagt så synes jeg vel ikke at LP-lista – hvis man tenker på at LP leses og brukes av mennesker over hele verden – var så hakkande gal. herlighet, å dra i Bonapartes fotspor gjennom Russland er utrolig eksotisk for en fyr fra New York, Midtvesten eller LA for den saks skyld; Polen og Ukraina er terra incognita for de aller fleste europeere og fantastisk spennende kulturnasjoner (selv om foppall-VM sikkert vil gjøre dem mer eller mindre ulevelige mens det står på); Frankrike for en japaner eller nyrik kineser – gullstandard, baby ….. men klart – det er ikke like spennende for rutinerte euro-backpackers som så store deler av Vest Europa på interrail som ungdommer ……
(og når _det_ er sagt: EXPO i LP – _det_ høres litt vel lite oppfinnsomt ut 😀 )
oooooooog Hepp!
Ay ay, gamle ørn! Jeg vet jo at du er en sucker for åpne landskap og havgap og sjø, så jeg tror at du hadde likt deg. Ta for guds skyld med deg losjakke og varme klær.
Sånn egentlig er en hel haug av forslagene til LP eksotiske for meg også, men de….frister liksom ikke likevel. Og sånn _egentlig_ så skal jeg bare være glad til, for den der Listen Over Ting Jeg Må Se Før Jeg Dør er allerede _altfor_ lang, og det er helt ok at den ikke blir ennå lenger.
Nå hadde jeg nylig besøk av en sånn der sofasurfer som har brukt de siste tre årene på å reise rundt i verden, og…*sukk*…så mye spennende man kan se og oppleve der ute… Og på begrenset budsjett…hvis man er litt mindre kravstor enn jeg er…*kremt*…
Ooooog, så ble en av studentene fra Stockholm igjen noen dager og fortalte om Kiiiiina. Så nå vil jeg diiiiit også. Og ikke bare til Klin Kokos Hong Kong. 😀
Smask!
Å jeg vil på tur!! Har hatt lyst til å reise til Namibia i veldig mange år. Var på fotoforedrag for kanskje 10 år siden med ei som har bodd der nede og tatt namibieren med seg til Norge. Rykka i reisefoten. Er glad i både natur og eksotiske dyr. Men er kanskje blitt litt vel luksusdyr selv etterhvert.
Du skriver så bra 🙂
Bruker dere forresten taktelt på safari? Jeg lurer på å kjøpe noe sånt for å komme litt lengre opp fra den norske myggen, men brukererfaringer hadde vært kjekt å ha.
Hei Gro
Hvis Namibia er det land du har vurdert lenge, synes jeg bare du skal komme deg avgårde og oppleve det! 😉
Selv er jeg blitt skrekkelig luksusdyr etter at jeg fikk fast inntekt og kunne reise for mer enn restene av studielånet og helgejobbingen. Men jeg mener helt bestemt at man kan kombinere naturopplevelsene i Namibia med komfortabel overnatting. I det minste nå og da…noen netter i telt er liksom en del av selve safariopplevelsen og noe jeg vil si er nesten obligatorisk.
Vi bruker taktelt nå for tiden. Det tok lang tid før vi tok skrittet opp fra bakkenivå til taket, men vi har ikke angret et sekund. Takteltene er enkle å sette opp og veldig komfortable. Jeg har også tenkt at dette ville være en helt genial måte å campe på i Norge også, men har ikke sett en eneste bil campingutstyrt the ‘southern African way’ på norske veier.
Ps. De er sjelden HELT vanntette. Men det gjelder jo for mange telt, synes jeg. Det blir gjerne litt fuktig og ekkelt i de fleste telt hvis det regner mye.
*Liker*
Men det vet du jo 🙂
Jeg skummet gjennom en dokumentar nylig…tror den var på nrk nett-tv faktisk.
Om nettopp denne kysten.
Tenkte på deg da vet du 🙂
Ja ha?! Den må jeg jo forsøke å lete frem. Var det en reisedokumentar eller en nyhetssak, eller…?
Her på farmen er det bikkjekaldt og fuktig. Jeg sitter nå inntulla i fleece og pledd og varmer fingrene mot en tekopp. Så mye for afrikansk, brennhet sommer. *Snøft*
Men nuh bærer det snart østover og til strender med overlevelig badetemperatur for oss vanlig dødlige. 😉
Ps, skal du ikke ta deg en tur til Thailand for å jobbe litt mer med U/W fotograferingen i mars? 😀
Klem!
I tilfelle du ikke har fått det med deg, så var Newcastle på LPs ti på topp-liste over byer i fjor: http://www.lonelyplanet.com/usa/new-york-city/travel-tips-and-articles/76165
Og LP vet jo hva de snakker om, ikke sant…? 😉