Vaskemaskinen spytter ut rødbrun gjørme fra første skylling. Campingboksene er i ferd med å tømmes, og madrassene henger ute til lufting og avstøving. Jeg forsøker å raske ned spindelvevet som har etablert seg i krokene og vanner plantene som henger med hodet.
Tre uker familiesafari er over. Å være hjemme alene igjen på farmen er en ubestemmelig blanding av fint og kjipt. Da først kommer man på alle de tingene man egentlig skulle ha sagt, og angrer kanskje på noe av det man faktisk sa. Og så tenker jeg kanskje litt på de tingene vi ikke gjorde som vi kanskje burde ha gjort, og forsøker å skrive mentale huskelapper slik at jeg husker det til neste gang. Når enn det blir. Konklusjonen er likevel, sånn til syvende og sist, at det var en fin tur. Ordentlig fin.
I veldig korte trekk så det omtrent slik ut:
– Fem reisende med varierende campingerfaring og smerteterskel for bugs og slanger, harde madrasser og sinna elefanter. Tre førstegangsreisende og to som har saferiert så mye at selv ikke løver i campen tar helt piffen fra dem lenger, selv om leoparder fremdeles er i stand til å frarøve dem munn og mæle.
– 19 dager og litt i underkant av 3500 km tilbakelagt i bil basert på en temmelig trad og typisk reiserute som i stor grad holder seg til velbrukte veier og severdigheter. Med andre ord, ingen store eventyrlystne krumspring eller grensesprenging.
– Et reisebudsjett for nordboerne på omtrent 20-25 000 NOK, inkludert flyreisa, overnatting, mat og drikke, men ekskludert souvenir-shoppping.
Ordtørken føles like knusktørr og avsvidd som den namibiske savannen for tiden. Kanskje dukker det opp en passende anekdote eller to når inntrykkene er blitt fordøyd og foredlet. Men akkurat nå får det greie seg med en bildeoppsummering.
Reisefølget
Deadvlei close to Sossusvlei at midday
Been there, done that. Everybody wants to climb the sand dunes at Sossusvlei. On windy days, it becomes a serious peeling and sand blasting experience
The Erongo Plateau Camp is one of Namibia's best camp sites. Not well known, and not at all advertised, it remains a well kept secret only some of us have been lucky enough to stumble upon.
At Okaukuejo, Etosha: A safari is not complete without at least a glimpse of the Big Five
1
2
3
4 (got no idea what's going on with this dude. If I hadn't met him before, I'd say he's dying, but after several weird observations, I think I'll just have to conclude that he's a freak of a rhino. That likes to chill. To the extent that not even game rangers can chase him back on his feet until he feels like it).
5
Ah, girl is back! 🙂
Og det høres ikke vondt ut det du har opplevd.
Selv har jeg hatt en ut-av-leiligheten-opplevelse til England.
Et skritt videre mot målet.
Men du….åh, skulle ønske vi hadde en kafe vi kunne møtes på altså. Skravle og slarve litt.
Er ikke det en del av jobben til en gårdskjerring? 😉
Hei girl
Jo, jeg vil jo si at det strengt tatt burde være mulig å sette reiseutgifter til kafebesøk på regnskapet som helt nødvendige jobbutgifter.
Og det hadde slett ikke vært meg imot, kjære deg. Skal vi si Marokko? Er ikke det i midten omtrent? 😉
England er sikkert også fint, Sole. Og som du sier så er det jo et skritt på veien videre. Hvordan står det til med den grønne doningen? Håper Irish fremdeles er i fyr og flamme og føler at livsverkets progressjon er tilfredsstillende. 😉
Kleeeeem! 😀
Marokko er ikke gæli nei 😀
Den grønne doningen begynner å skifte farge (akkurat nå er deler av fronten kamelfarget før det siden blir sort), vi har kjøpt en snasen vinsj, luftkompressor og snart skal penger få vinger å fly med når vi kjøper hjul/dekk.
Håper å begynne på selve bo-delen på nyåret. Da vil jeg være med litt mer aktiv i prosessen enn jeg har nå (les: moralsk støtte). 😀
At the risk of becoming way too technical here…Hvordan dekk satser dere på egentlig? Jeg tenker at dere skal kjøre på så himla mange forskjellige veier, og sikkert litt bush og….gud vet hva. Men så skal dere sikkert også slite ut en del dekk før dere kommer frem til veis ende også. Hvis dere noen gang gjør det. 😉
Bilen blir sikkert kjempefiiiiin! Selv har vi endelig fått på et taktelt, og er i ferd med å sette inn ekstra bilbatteri og tilrettelegge litt mer for campingutstyr og strømuttak til fryser etc etc. Men det er jo mest for kortere safaris. Ikke for å bo i bilen indefinitely.
Der var du ja. Du har vært savnet, jeg har faktisk vært litt engstelig her og tenkte seinest på deg for et par timer siden.
Men nå ser jeg at du har bare vært i bakgården en tur 😉
Flotte bilder Silje, et par av de på toppen her er virkelig fine.
Yupsideisi, her var jeg igjen Flabben. Må innrømme at det har kommet en og annen bekymringsmelding. Det er jo fint å ha vært savnet. Og selv om fruen er funnet, så tror jeg ikke skrivegleden og ordflommen ble funnet sammen med henne, for å si det slik. Gud vet hvor _den_ ble av, lissom… 😯
I mellomtiden får det greie seg med bilder.
Kanskje det hjelper med en bloggtur rundt til gamle kjente. 😉
Den skrivelysten er nok på tur på egen hånd. Kanskje til og med samme sted som min har dratt?
Uansett – de bildene dine er ikke “fæle” altså… jeg vil til og med gå så langt som å si at de er helt brukbare… 😉
Altså du, de bildene dine. Wow.
Ja?
*Lettet sukk*
Siden det ikke er så mye annet å rope wow over tiden… 😉
Knocked out by strieskjorta og havrelefsa. Men forhåpentligvis plutselig tilbake.
Hei.
Velkommen tilbake! Jeg lurte på hvor du var.
Bildene fra turen din er så vakre. Kjæresten min kan få praksis plass. I Namibia. Er det lurt. Fint. Nyttig. Kan jeg gjøre noe nyttig der. I tre mnd?
Heisann heisann.
Jeg har stort sett vært rundtomkring og overalt den siste måneden, Bente. Det har blitt mye Caprivi, og mye safari… Ikke at jeg klager, for all del. Men nuh begynte rendene under neglene å bli _veldig_ inngrodde, og det måtte hardere kjemikalier til enn litt Lano for å få meg presentabel i bybildet igjen.
Lucky kjæresten din! Er det lurt? Ja. Fint? Utvilsomt. Nyttig? Ja, jeg vil tro det. Jeg mener bestemt at all utenlandserfaring er nyttig, om enn ikke på det faglige planet, så helt utvilsomt på det personlige.
Når det gjelder for din egen del vil jeg tro at det bør være overkommelig og helt mulig å få plass som frivillig mange steder. Det kommer an på hva du selv vil gjøre, men er du interessert i barn, skole, ungdomsorganisasjoner, HIV/AIDS eller andre marginaliserte grupper er det et hav å ta av. Er du mer interessert i vilt og dyreliv må du belage deg for å betale for å få lov til å jobbe…
Som Nike sier: Just do it!
Yes!
Godt å “se” deg igjen .-)
Inntil kløen begynner under føttene igjen…sånn som den jo *sukk* alltid gjør etter noen få dager, maks et par uker, er det egentlig ganske fint å være tilbake også, Gabor. 🙂
Supre bilder Silje 🙂
Sol,varme,ørken,dufter og lydar.Her pudder av kvitt på dei høgste toppane.
ikkje avskrekkande pris det der 🙂
med p.t mild haustvind kjem ein Marieklem 🙂
Her regner det ørlite, MT. Og det er ordentlig overskyet og grått på den afrikanske farmen i dag. Første dagen siden mai med skyer. Jeg trekker et lite, lettet sukk og tenker at det er fint med en dag uten sol. Da blir man så glad når den stikker hodet frem igjen… 😉
Klem
ay, Silje, flotte bilder! spesielt det andre og tredje fra toppen!
velkommen tilbake, btw!
Hepp!
Bilde 2 og 3… *scroller*
Yup. Jeg er sikker på at du kunne tatt helt fantastiske bilder i Sossus og Deadvlei, Knutsvik og at du helt sikkert hadde likt å sitte i på en død stamme og se lysskiftningene en sen ettermiddag. Det er et helt…surrealistisk sted som kan få en hvilken som helst fotograf triggerhappy. 😉
Hepp tilbake.
Tusen takk for de nydelige bildene! Om du aldri kommer til å føle deg hundre prosent hjemme der du er, så kan du i hvert fall trøste deg med at slik panoramautsikt finner du ikke selv i vårt vakre gamleland…
Og – dersom du har lyst på en liten påminner om at det fins en del tullinger der vi kommer fra, så ta en titt på kommentarfeltet på det innlegget du la igjen kommentar i går. Bloggen min havnet nemlig på forsiden av VG, og ergo fant småtrollene veien. Men mye hyggelig og altså!
Hallooooo! Makan til ordløst vakuum og inspirasjonsstillstand skal man lete lenge etter. Men jeg er i det minste i live, og fikk det plutselig for meg at jeg skulle informere medbloggerne om dette. Fikk med meg bloggtrollene dine. Akk ja, de er nesten overalt, uansett hva man skriver om hvis man nå for en gangs skyld blir frontet av VG. Men hva er det de sier, all publisitet er god publisitet?
Riktig god jul til deg og dine! 🙂
Hei på deg :o)
Så rar smily det ble da…skulle være en sånn en 🙂
Hei tilbake, Annmag. Nå er jeg safariert og ekskursjonert meg lei, og det er helt ok å ikke se verken elefanter eller springbokker på en stund. *Trekker et lettelsens sukk og ønsker meg slaraffendager og tomme dager til bare å sløve*
Hvor har du vært på tur da?
1 desember,grått,vått.Første adventslys har vore tennt,adventskalender med twist hengt opp,nokre julegåver er alt i hus og julekorta ventar på nokre ord frå min penn.
Er det ikkje no alle hjerter skal glede seg ?
Røynda er ikkje slik.
Så tenkjer eg at kvar og ein kan sleppe inn litt lys,til seg sjølv og andre,nok til å gjere den
vesle forskjell.
Julebluesen er her,kanskje på tide å setje på litt rock`n roll 🙂
Tenkjer på deg Silje.
Marieklem din veg,kvar no enn det er akkurat no
Sammen er vi dynamitt, MT. Du er litt forut, og jeg henger laaaaaaangt etter. Jeg har forhåpninger om å i det minste slenge ut et par bilder i nærmeste fremtid, Marie. Selv om det nok ikke kommer til å være mye julestemning å spore i dem. 😉
Nå er det jammen meg bare ti dager igjen, og jeg kjenner jeg får litt panikk og kvelningsfornemmelser av alle de julegavene jeg enda ikke har kjøpt, oglurer veldigveldigVELDIG på når i alle dager jeg skal komme meg til storbyen for å shoppe.
KLemmer tilbake til deg, GodesteSnilleste.
Ps, kommer til Norge til neste sommer og tenker helt bestemt at vi nok må ta et glass vin eller to i Frognerparken igjen.
Solveig Slettahjell syng Deilig er jorden som avslutning på Flyktningshjelpas fadderaksjon på tv,litt julestemning til adventsrotet og stjernehimmelen 🙂
Neste sommar, gjerne 🙂
eg er visst forut for mi tid… 🙂
Hei Silje
Vil ønske deg en god jul, hvor du nå befinner deg. Har i ca 1 år drømt meg tilbake til Afrika ved å lese bloggen din. Savner skribleriene dine, men ser at livet har flere faser og interesser for oss alle. Ønsker deg lykke til med det som opptar deg. Husk, du er flink til å skrive.
Fortsetter å droppe innom nå og da Fantastisk flotte bilder fra denne familieturen, Lyset i Namibia er helt spesielt i min erfaring. Vi skal nok tilbake.
God jul og lykke til med 2012
Grete
Hei Grete!
Tusen takk for hyggelig hilsen. Det er så stille på bloggen for tiden. Det skjer en hel del, men kanskje ikke så mye det er verdt å dele. Eller eventuelt ting jeg ikke…har fordøyd nok til å skrive ut. Også kommer tidsklemma så klart og squeezer litt og tvinger en til å prioritere andre ting. 😉
Jeg kjenner at det er på tide å gjenoppdage Afrika selv. Etter drøyt to måneder på reise og i Norge føler jeg stort behov for safari og villmarksopplevelser.
Så fine Bilder! Jeg drømmer meg litt bort og tenker. Er det slik det blir…?
🙂
Ja, Anne. Akkurat sånn blir det. 😉 Hva venter du på?