Tilbake på farmen

Vaskemaskinen spytter ut rødbrun gjørme fra første skylling. Campingboksene er i ferd med å tømmes, og madrassene henger ute til lufting og avstøving. Jeg forsøker å raske ned spindelvevet som har etablert seg i krokene og vanner plantene som henger med hodet.

Tre uker familiesafari er over.  Å være hjemme alene igjen på farmen er en ubestemmelig blanding av fint og kjipt. Da først kommer man på alle de tingene man egentlig skulle ha sagt, og angrer kanskje på noe av det man faktisk sa. Og så tenker jeg kanskje litt på de tingene vi ikke gjorde som vi kanskje burde ha gjort, og forsøker å skrive mentale huskelapper slik at jeg husker det til neste gang. Når enn det blir. Konklusjonen er likevel, sånn til syvende og sist, at det var en fin tur. Ordentlig fin.

I veldig korte trekk så det omtrent slik ut:

– Fem reisende med varierende campingerfaring og smerteterskel for bugs og slanger, harde madrasser og sinna elefanter. Tre førstegangsreisende og to som har saferiert så mye at selv ikke løver i campen tar helt piffen fra dem lenger, selv om leoparder fremdeles er i stand til å frarøve dem munn og mæle.

– 19 dager og litt i underkant av 3500 km tilbakelagt i bil basert på en temmelig trad og typisk reiserute som i stor grad holder seg til velbrukte veier og severdigheter. Med andre ord, ingen store eventyrlystne krumspring eller grensesprenging.

– Et reisebudsjett for nordboerne på omtrent 20-25 000 NOK, inkludert flyreisa, overnatting, mat og drikke, men ekskludert souvenir-shoppping.

Ordtørken føles like knusktørr og avsvidd som den namibiske savannen for tiden. Kanskje dukker det opp en passende anekdote eller to når inntrykkene er blitt fordøyd og foredlet. Men akkurat nå får det greie seg med en bildeoppsummering.

Reisefølget

Deadvlei close to Sossusvlei at midday

Been there, done that. Everybody wants to climb the sand dunes at Sossusvlei. On windy days, it becomes a serious peeling and sand blasting experience

The Erongo Plateau Camp is one of Namibia's best camp sites. Not well known, and not at all advertised, it remains a well kept secret only some of us have been lucky enough to stumble upon.

At Okaukuejo, Etosha: A safari is not complete without at least a glimpse of the Big Five

1

2

3

4 (got no idea what's going on with this dude. If I hadn't met him before, I'd say he's dying, but after several weird observations, I think I'll just have to conclude that he's a freak of a rhino. That likes to chill. To the extent that not even game rangers can chase him back on his feet until he feels like it).

5

VN:F [1.9.22_1171]
Liker du dette?
Rating: 4.9/5 (8 votes cast)
Tilbake på farmen, 4.9 out of 5 based on 8 ratings
Share