Ved leketøyshylla på det lokale supermarkedet står det en liten guttunge og haler og drar i moren sin. Mamma, kan ikke jeg få en sånn, spør ungen og tar grepa tak om en eske med et byggesett.
Nei, sier mammaen. Det er for større barn det der, skjønner du.
Jammen mammaaaa, jeg vil ha en sånn.
Nei, lille venn. Det der er ikke noe for deg enda. I hvert fall ikke alene. Kanskje hvis pappaen eller storebroren din blir med og hjelper deg, sier moren rolig og overbærende.
Jammen maaaaaammaaaaa, hvis storebror kan, vil jeg også! roper guttungen.
Du, ikke lag en scene nå. Skal vi se, kanskje det finnes noe annet som passer bedre for deg her, sier mammaen og ser seg over skulderen for å sjekke at hun ikke er blitt supermarkedets midtpunkt, og er i ferd med å bli ukas sladder. Deretter saumfarer hun hylla for lekesaker som passer for krakilske guttunger i femårsalderen.
Dette må da være noe, sier hun og viser ungen en eske. Hun rister på esken, og de kikker ned på delene gjennom det klare plastikkvinduet i boksen. Her kan du lage en hel by! Og du kan bygge opp veinett og sette opp bensinstasjoner og butikker og sånt!
Guttugen er ikke imponert. Han insisterer på den andre esken. Den er grommere, rett og slett. Da han truer med å hyle igjen, trekker moren seg umiddelbart. Hun forter seg å sette tilbake esken med den lille byen, og lemper byggesettet for voksne i handlevogna.
I kafeteriaen like utenfor røskes emballasjen brutalt fra hverandre. Små deler flyr i alle retninger. Små limtuber og små malingsspann strøs rundt på gulvet. Moren samler sammen mens guttungen myser fra de kjipe, uferdige delene til det fargerike, kule bildet på esken.
Jammen mamma, disse er jo ikke noe fine likevel, sier sønnen. Og moren sukker oppgitt og forsøker å forklare hvordan det hele skal settes sammen. Ungen rynker på brynene og ser på på plastikkbitene. Men jeg trodde det skulle være en kul leke, sier han. Dette er jo ikke noe moro.
Nei, sier moren. Jeg forsøkte jo å si det.
Jammen mamma, kan vi ikke bare bytte denne boksen mot byen da?
Nei, det går ikke det, skjønner du. Du har åpnet esken og emballasjen er ødelagt.
Jammen mammaaaa daaaa, jeg mente ikke Ã¥…
Jens, nå skjerper du deg, sier mammaen høyt. Og de andre gjestene i kafeteriaen nikker samtykkende.
Nok er nok, og gjort er gjort. Jeg håper bare at du har lært til neste gang.
*flirer*
Jeg skulle jo egentlig ikke si noen verdens ting om denne saken… 😉
bra politisk satire : D
fint at du likte, Anbjørg. Selv er jeg mest litt…oppgitt.
ay, og plutselig var Bolle (Bolle, Bolle, who the fuck is Bolle?) viktigere enn krigen, og Kongen viktigere enn Bolle og en tonedøv negresse viktigere enn alt annet…
faen, Gnore er teit, og jeg lengter tilbake til 90-tallet, baby!
Hepp!
Bolle var da enda noen, Kaptein. Hvem er Jens? Jens, hvem? Og det kan man mene selv om man er bÃ¥de republikaner oooooog sosialdemokrat. *Snøft* 😉
Alt var mye bedre med Gro. Hun var rett og slett litt…grommere, den dama.
Eg kjem innom ein annan dag for lesning,no ville eg berre seie hei i dagen og lurer pÃ¥ om 17 mai ogsÃ¥ er i Afrika 😉
I dag er Norge i rødt,kvitt og blått,-og grønt,bjørka og alt anna er kome langt. Surt og litt kaldt. Snart skal bunaden på.
Marieklem,ein sterk ein:
Hipp hipp hurraaaaa! HÃ¥per bløtkaken smaker og at bunaden passer og at du har en finfin dag, Marie! 🙂
Kleeeeems….
hmmm – jeg er svært skeptisk til heltedyrkelsen av Bolle, og mener virkelig at Jens er en mye viktigere mann enn ham.
når det er sagt så er jeg svært skeptisk til at Statsministeren og det offisielle Norge har gjort frigjøringsdagen om til en veterandag, og på den måten bidrar til å sette likhetstegn mellom de som kjempet for å befri Norge fra den tyske okkupasjonen og topptrente angrepssoldater som frivillig reiser for å delta i krig og okkupasjon av land som aldri har angrepet oss.
jeg har forståelse for at de ønsker anerkjennelse for jobben sin, men synes definitivt det burde holde at de får talene og medaljene sine i en ren militær sammenheng, og ikke under en slik markering som det vi var vitne til 8. mai.
Jada, så klart er Jens viktigere. Og det er han sikkert veldig glad for å høre selv også. Og jeg er helt enig med deg ang. 8. mai som er en dag som ikke burde blitt brukt på denne måten. Jeg ser helt klart, som deg, en stor forskjell på norske soldater i utenrikstjeneste i dag og frigjøringen av Norge under 2. verdenskrig.
Men jeg vil ogsÃ¥ si at 8.mai burde være en nasjonal dag, heller enn en politisk markering. At regjeringen bruker dagen til Ã¥ vise _sin_ støtte til norsk militært personell gir hele dagen en sÃ¥nn viss…partipolitisk…bismak som jeg ikke liker.
Ja, heller en ren militær markering. Og det ville jo vært der Kongen burde ha kommet inn i bildet. Som øverstkommanderende general.
Men skitt au, Jens sitter sikkert godt i stolen og nÃ¥ har mye vann rent under brua siden 8. mai… Og verden stÃ¥r fremdeles. Utrolig nok. 🙂