Fargen heter ‘karamell’ og ser uskyldig nok ut pÃ¥ boksen. Jeg gjøv pÃ¥ med dødsforakt. Med karamell skulle grÃ¥tt bekjempes. 20 minutter etterpÃ¥ oppdager jeg sjokkert at hÃ¥ret mitt er blitt aubergine. Gode gud! Jeg aner ikke hva som skjedde pÃ¥ veien fra tuben til topplokket, men et eller annet sted har det skjedd en gedigen feil.
NÃ¥ er det ikke slik at denne fruen ikke liker aubergine. Tvert om, sÃ¥ liker hun aubergine. Og bruker den mye. Nesten overalt, bortsett fra i hÃ¥ret. Marks umiddelbare reaksjon er krampelatter som helt overdøvet Vettels innersvinger og et sarkastisk ‘Because you’re worth it?‘. Noen ganger er det fristende Ã¥ lempe fyren ut av stuevinduet, og hvis jeg hadde trodd at det kanskje kunne reddet hÃ¥rfargen ville han antagelig hengt der og dinglet nÃ¥.
Istedet kastet jeg meg inn i kaoset som råder i baderomsskapene, på leting etter en farge som kanskje, mot formodning, kunne gjøre denne søndagen overlevelig. Det eneste som fantes var highlights. Jeg hadde allerede nådd bunnen, trodde jeg, og slang i litt peroxider som kronen på verket. Resultatet er at jeg nå har aubergine-farget hår, med ROSA striper. Fucking hell.
Nærmeste reddende engel (frisør) er omtrent 450 km unna, og det er fem mil til nærmeste supermarked. Kanskje like greit at det er omtrent like langt til nærmeste nabo.
Mitt kosmiske kosmetiske feilskjær minnet meg på at jeg fremdeles ikke har svart på bloggutfordringen som kom seilende for en liten evighet siden. Og dette føles med ett som riktig søndag å dele intime, fargerike betroelser. Spørsmålene var som følger:
1. Hvorfor startet du å blogge?
Jeg begynte å blogge fordi jeg sakte, men sikkert, mistet kontakten med både Gnore og det norske språket. Jeg følte meg etterhvert som en hjemløs, språkløs og evneveik tulling som ikke behersket et eneste språk tilstrekkelig. Det gjorde meg fumlete og stotrende, og jeg bestemte meg for at den skriftlige norsken i det minste skulle overleve. Og bloggen har faktisk hjulpet, men med en irriterende bivirkning: Jeg er hekta. Og etterhvert har bloggen blitt brukt for å fylle andre sosiale behov, og blitt til en verdifull kanal mellom alle dere der oppe, og meg her nede på savannen. Det sosiale livet på farmen kan i perioder begrense seg til kjekling med gemalen og kranglete, sære kuer og bloggen er på en måte en form for tjatring og skravling om krig og fred og religion og sånt. Med andre ord, sånt som kuer gir fullstendig blaffen i.
2. Hvilke blogger følger du?
Jeg liker litt av hvert. Som ivrig bruker av sosiale medier over mange år har jeg snublet over flere blogger, og ikke minst bloggere, som jeg føler tilhørighet til, og som gir meg fine leseropplevelser. Noen kommer og noen går i bloggiverset, og favorittbloggerne kan variere ut fra min, og deres, dagsform. Men stort sett foretrekker jeg blogger som skriver om reise, eller som selv sitter på utsiden og kikker inn på Berget. Jeg liker skjønnlitterære blogger, og tror jeg vektlegger et godt språk og en folkelig, ærlig stil.
3. Favorittmakeupmerke?
Etter Ã¥ ha overlevd de siste fem mÃ¥nedene og Namibias fuktigste regnperiode i manns minne er jeg fristet til Ã¥ si søle. Vi snakker naturlig mineralprodukt. Det er ingenting søle ikke kan kamuflere. Kviser, mørke ringer under øynene, rynker…you have it. En gjørmemaske skjuler effektivt alt dette.
4. Favorittklesmerke?
Etter å ha overlevd de siste fem månedene og Namibias fuktigste regnperiode er jeg fristet til å si: Regnjakker. I alle farger og former. Merke spiller ingen rolle så lenge de ikke lekker. Og gummistøvler. Ellers går det stort sett i overraller av typen Felleskjøpet. Når jeg en sjelden gang viser meg i offentlighet går det ofte i Mr Price. Som er latterlig billig. Og for denne fruen dreier klær seg ALLTID om kvantitet, ikke kvalitet. Hvorfor kjøpe et dyrt plagg, når du kan kjøpe ti for den samme prisen? Jeg er dessuten av den surrete typen som er konstant flekkete, og flekker på billig skrot gir meg mindre dårlig samvittighet enn herpa, dyre klær.
5. Ditt må-ha-makeup-produkt?
Med søle og mascara kommer man veldig langt.
6. Favorittfarge?
Hadde du spurt meg for en times tid siden ville jeg kanskje sagt aubergine. Men nÃ¥…Teal. Alltid teal. Teal er min farge over alle farger. Og selv om jeg bruker billig skrot, som i tillegg har flekker, sÃ¥ fÃ¥r jeg alltid komplimenter hvis jeg har pÃ¥ meg noe teal-farget. Dette er Astri Thomas og jeg skjønt enige om.
7. Parfyme?
Sånn bortsett fra de naturlige duftene en råtten kålåker kan berike tilværelsen med, er jeg trofast fan og bruker av Gucci eau de perfum II.
8. Favorittfilm?
Ooooh. Hvis du spør meg i morgen vil jeg sikkert svare noe helt annet. Jeg hadde en periode et crush pÃ¥ Avatar. Kunne ikke se meg lei pÃ¥ fire meter høye blÃ¥ marsmenn. Den har heldigvis gÃ¥tt over. Jeg har en tendens til Ã¥ stadig komme tilbake til Atonement (likerliker Ian McEwan i alle former), Memoirs of a geisha, Monster’s Ball, Million Dollar Baby, The bridges of Madison County og, sÃ¥ klart, Out of Africa.
9. Hvilket land vil du besøke, og hvorfor?
*Oppgitt latter* Spør meg heller hvilke jeg ikke vil besøke. Alvorlig talt, jeg vil se alle kriker og kroker, og kunne antagelig levd lykkelig som rotløs vagabond veldig, veldig lenge. Uheldigvis ble jeg innhentet av strieskjorta og A4-livet. Men jeg har kronisk reisefeber og konstant itchy feet. Av alle spennende og vidunderlige steder må jeg innrømme at jeg akkruat nå for tiden glaner målløst og beundrende på reisebrev fra Bhutan, og har veldig lyst til å se Himalaya. Palau og Filippinene er også høyt oppe på lista.
10. Still og besvar det siste spørsmålet selv: Kan jeg våkne i morgen med normalt farget hår?
Etter å ha mistet troen på julenissen, tannfeen og påskeharen i ung alder, kjenner jeg et desperat behov for å tro på hårheksa. Så ja! (Inntil det motsatte er bevist).
Because I’m worth it.
Jeg har ingen planer om å sende denne utfordringen videre til noen, men takker Hege og Nina Elisabeth for å ha tenkt på meg og sendt denne min vei.
God søndag.
Bad Hair Day,
Hold hodet høyt og lat som det skal være sÃ¥nn. Og vis oss et bilde 😉
*Øver foran speilet*
Hehe. Send meg en mail sÃ¥ kan jeg snailmaile hÃ¥rfarge. Antakelig kommer den ikke fram før auberginen har fÃ¥tt grÃ¥ røtter, men …. seriøst. Om du vil kan jeg.
Takk for tilbudet, S. Men jeg hÃ¥per, og tror, at enten hÃ¥rheksa eller hÃ¥rvask, har falmet lillapreget før pakker fra Norge kommer frem til farmen. Dessuten kan jeg robbe hylla pÃ¥ supern og forhÃ¥pentligvis finne noe…mindre bemerkeleseverdig.
He he, unskyld at jeg ler Silje, men når kamelonen reagerer så tenkte jeg, Hvem andre vil?
Og det var jo ikke pent da. Vi er riktignok ute i bushen, men man vil jo se godt ut for det 😉
Og så måtte jeg le litt videre da du takler utfordringen du fikk på en strålende måte. Det tror jeg flere vil som kjenner deg litt.
Men du, hvorfor har du ikke siste kommentar oppe på det innleggene dine? De kommer opp på bloggforsiden din, men ikke på innleggsiden.
Og så har jeg spørsmål om mailadressen din. Er det noe muffins der og?
Både Geir og jeg har sendt deg mailer, riktignok en stund siden nå, men jeg ville trodd du hadde svart han nå. Jeg tror jeg oppga begge dine adresser.
Håper du kan få noe tørrvær før kulda setter inn, det er vel å foretrekke.
Du ser sikkert flott ut pÃ¥ hÃ¥ret Silje, du har da ikke noe grÃ¥tt, og karamell skal man su pÃ¥. Det gjør jeg om dagen, karamellen min er sÃ¥ søt at jeg kan ikke fÃ¥ nok av henne 🙂
Take care girl 🙂
Hey Flabben. Gud bedre, denne bloggpausen ble lenger enn planlagt. Men nÃ¥ er jeg tilbake. Riktignok føler jeg meg litt ordfattig og ikke helt i skrivemodus, men…jeg er her. 😉
Mail-adressene skal være ok. Jeg får andre mail, i hvert fall. Prøv hotmailen igjen. Den skal være ok. Og gi den til Geir også.
Karamellen har heldigvis bleknet litt, og er nÃ¥ overlevelig. Selv om den fremdeles er pÃ¥ topp 3 av verste farger. ever. Og jeg har forsøkt mye. 😉
Hehe… Lykke til med den nye hÃ¥rfargen 🙂
Aubergine kan umulig være den værste fargen 🙂
Kanskje ikke den aller verste, Nina E. Men…nesten. 😉 Grønt er f.eks. et opplagt knæsjt valg, som sikkert ville være helt gysefyselig, men likevel en….statement. Aubergine med rosa striper er…farlig nærme gamle damer med lilla permanent.
*Leeeer og minnes en annen persons merksnodige hÃ¥rfarge godt skjult under en caps og jobbfravær grunnet “vond hals”… Hahaha… og det var slettes ikke Snuble selv. Jeg har riktignok vært FOR mørk en gang da lille Snupps fikk velge farge men det er mange hÃ¥rlengder siden nÃ¥ 🙂
Finner det litt ekstra morsomt at de på sidelinjen her nå reklamerer med hårfarging og ekstension :))
“Skift hÃ¥rfarge i dag
Sublime Mousse fra L’Oreal. Like enkel som en shampo”
Juba. Aubergine er en vakker farge 🙂
Disse reklamene pÃ¥ sidelinjen er noen ganger helt fantastiske, sett i konteksten de dukker opp. Innimellom er det sÃ¥ skivebom at man jo ikke kan annet enn Ã¥ knisefnise litt. F.eks. fÃ¥r jeg veldig ofte opp en som reklamerer for brukte John Deere-traktorer fra…Kina…?! Ellers…takk. Jeg er jo ikke heeeelt RumbaMedGunn heller. 😉
Jeg har vært alt fra gulrotoransje og henna-inspirert, til kullsort. Og alt fra kortkort til halvlangt. Men nÃ¥ er jeg liksom forbi de Ã¥rene da jeg ønsket meg noe dramatisk…Og vil egentlig bare at det skal se naturlig ut.
søle og mascara, det må jeg teste : D
ForhÃ¥pentligvis blir det snart tid til flere reisebrev fra Bhutan… ingen har gjort jobben min mens jeg var borte, sÃ¥ strever litt med Ã¥ ta igjen forsømte oppgaver.
Jepp. Det anbefales, Anbjørg. Kanskje bare ikke pÃ¥ en pyntet fest. Med mindre det er maskeradeball…
Var innom og leste innlegget ditt om overtid. Jeg tenker fremdeles. Jeg tror det er et viktig spørsmål, som flere av oss kanskje bør stille oss i kampens hete. Eller like i etterkant.
Hei pÃ¥ deg Silje 🙂
Har smilt meg gjennom innlegget ditt.Hatt ein latter pÃ¥ dine vegne ogsÃ¥,mht til hÃ¥rfargen.Mine grÃ¥ kjem i ekspressfart og eg mÃ¥ stadig oftare skjule dei.Min butikk ligg 5 minutt unna sÃ¥ krisa fÃ¥r ikkje vekse seg altfor stor om eg mÃ¥tte trenge hjelp 🙂
Du Broene over Madison County *sukk,sukk og atter sukk*;nydelig. Mitt Afrika,vakker,vakker.
Marieklem,ein sterk ein 🙂
Akk ja, Marie. SÃ¥nn er det. Til helgen tror jeg ogsÃ¥ at jeg skal spandere pÃ¥ meg professjonell hjelp til Ã¥ kamuflere de grÃ¥. Ã…h, en laaaang frisørtime med hodebunnsmassasje og kanskje en manikyr er ordentlige treats som gjør godt…
Har ikke sett Broene i Madison County pÃ¥ altfor lenge nÃ¥. Og bør vel kanskje, for n’te gang lese Den Afrikanske Farm.
Du øver lattermusklene mine, tusen takk. Og jeg vet ikke hvorfor, men da jeg så favorittfilmheadingen, så jeg etter en film jeg var helt sikker på hørte hjemme blant dine. De blå marsmennene forvirret meg litt, men jeg gav ikke opp. Leste og leste, søkende og håpende, stadig mer fortvilet.
Puh … der var den ja, nest sist. Den mÃ¥tte jo det.
Nest siste…nest siste… Aha…sÃ¥ du er ogsÃ¥ Clint Eastwood-fan, Paul?
Altså, det er få filmer jeg reagerer så voldsomt på som Broene i Madison County. Det er en nesten terapeutisk gråtetokt. Og når Meryl sitter i bilen i øspøs regnevær hulker jeg høyt.
Men pÃ¥ tross av syndeflod og innvendig sentrifugering, sÃ¥ er det sÃ¥…inderlig…vakker. *Sukk*
Og jeg som trodde det var en sÃ¥nn der…jentefilm? 😉
Hei, ser at det er en stund siden du postet dette innlegget sÃ¥ hÃ¥ret ditt har forhÃ¥pentligvis en annen farge enn aubergine i øyeblikket…. Ville bare komme med et lite tips til neste gang (hvis du tør Ã¥ foreta “stuntet” en gang til da…) om at nÃ¥r man har kommet sÃ¥ langt at man mÃ¥ dekke grÃ¥ hÃ¥r- slik som jeg 🙁 sÃ¥ mÃ¥ man bruke det som kalles naturfarger, altsÃ¥ ikke farger med sÃ¥nne “knæsje” navn. Kun mørk brun, lys brun, sort etc. Og ingen karamellfarger, rødfarger (det blir rosa….) eller andre sprell. Lengter du likevel etter Ã¥ bli en rødhÃ¥ring mÃ¥ du først farge det med naturfarge og deretter med den knæsje fargen. Tungvint? Ja, sÃ¥ absolutt, men du slipper ekle overraskelser. Jeg har gjort det sÃ¥nn i ørten Ã¥r nÃ¥…..
Jeg snublet forresten over bloggen din helt tilfeldig og syns det var kjekt Ã¥ lese om nok en nordmann i utlendighet, selv om du nok har flyttet lengre avgÃ¥rde enn meg som “bare” har havnet i Italia. Tar nok turen innom her flere ganger. 😉
Hei du!
HÃ¥rfargen har heldigvis normalisert seg, og er nÃ¥ til Ã¥ leve med. Den er vel til og med blitt nyfarget igjen siden dette innlegget. Med hell, denne gangen. 😉 *Lettet Sukk*
Jeg tar til meg rådet og skal for all del forsøke å styre unna spennende navn i fremtiden.
Nordmenn i utlendighet har gjerne et og annet felles, til tross for at vi har valgt oss forskjellige kontinenter og livsstil.
Og Italia høres forresten herlig ut. Det popper opp indre bilder av Toscana og Piedmont bare av navnet. 😉