Christ, what happened to your hair?
Fargen heter ‘karamell’ og ser uskyldig nok ut på boksen. Jeg gjøv på med dødsforakt. Med karamell skulle grått bekjempes. 20 minutter etterpå oppdager jeg sjokkert at håret mitt er blitt aubergine. Gode gud! Jeg aner ikke hva som skjedde på veien fra tuben til topplokket, men et eller annet sted har det skjedd en gedigen feil.
Nå er det ikke slik at denne fruen ikke liker aubergine. Tvert om, så liker hun aubergine. Og bruker den mye. Nesten overalt, bortsett fra i håret. Marks umiddelbare reaksjon er krampelatter som helt overdøvet Vettels innersvinger og et sarkastisk ‘Because you’re worth it?‘. Noen ganger er det fristende å lempe fyren ut av stuevinduet, og hvis jeg hadde trodd at det kanskje kunne reddet hårfargen ville han antagelig hengt der og dinglet nå.
Istedet kastet jeg meg inn i kaoset som råder i baderomsskapene, på leting etter en farge som kanskje, mot formodning, kunne gjøre denne søndagen overlevelig. Det eneste som fantes var highlights. Jeg hadde allerede nådd bunnen, trodde jeg, og slang i litt peroxider som kronen på verket. Resultatet er at jeg nå har aubergine-farget hår, med ROSA striper. Fucking hell.
Nærmeste reddende engel (frisør) er omtrent 450 km unna, og det er fem mil til nærmeste supermarked. Kanskje like greit at det er omtrent like langt til nærmeste nabo.
Mitt kosmiske kosmetiske feilskjær minnet meg på at jeg fremdeles ikke har svart på bloggutfordringen som kom seilende for en liten evighet siden. Og dette føles med ett som riktig søndag å dele intime, fargerike betroelser. Spørsmålene var som følger:
1. Hvorfor startet du å blogge?
Jeg begynte å blogge fordi jeg sakte, men sikkert, mistet kontakten med både Gnore og det norske språket. Jeg følte meg etterhvert som en hjemløs, språkløs og evneveik tulling som ikke behersket et eneste språk tilstrekkelig. Det gjorde meg fumlete og stotrende, og jeg bestemte meg for at den skriftlige norsken i det minste skulle overleve. Og bloggen har faktisk hjulpet, men med en irriterende bivirkning: Jeg er hekta. Og etterhvert har bloggen blitt brukt for å fylle andre sosiale behov, og blitt til en verdifull kanal mellom alle dere der oppe, og meg her nede på savannen. Det sosiale livet på farmen kan i perioder begrense seg til kjekling med gemalen og kranglete, sære kuer og bloggen er på en måte en form for tjatring og skravling om krig og fred og religion og sånt. Med andre ord, sånt som kuer gir fullstendig blaffen i.
2. Hvilke blogger følger du?
Jeg liker litt av hvert. Som ivrig bruker av sosiale medier over mange år har jeg snublet over flere blogger, og ikke minst bloggere, som jeg føler tilhørighet til, og som gir meg fine leseropplevelser. Noen kommer og noen går i bloggiverset, og favorittbloggerne kan variere ut fra min, og deres, dagsform. Men stort sett foretrekker jeg blogger som skriver om reise, eller som selv sitter på utsiden og kikker inn på Berget. Jeg liker skjønnlitterære blogger, og tror jeg vektlegger et godt språk og en folkelig, ærlig stil.
3. Favorittmakeupmerke?
Etter å ha overlevd de siste fem månedene og Namibias fuktigste regnperiode i manns minne er jeg fristet til å si søle. Vi snakker naturlig mineralprodukt. Det er ingenting søle ikke kan kamuflere. Kviser, mørke ringer under øynene, rynker…you have it. En gjørmemaske skjuler effektivt alt dette.
4. Favorittklesmerke?
Etter å ha overlevd de siste fem månedene og Namibias fuktigste regnperiode er jeg fristet til å si: Regnjakker. I alle farger og former. Merke spiller ingen rolle så lenge de ikke lekker. Og gummistøvler. Ellers går det stort sett i overraller av typen Felleskjøpet. Når jeg en sjelden gang viser meg i offentlighet går det ofte i Mr Price. Som er latterlig billig. Og for denne fruen dreier klær seg ALLTID om kvantitet, ikke kvalitet. Hvorfor kjøpe et dyrt plagg, når du kan kjøpe ti for den samme prisen? Jeg er dessuten av den surrete typen som er konstant flekkete, og flekker på billig skrot gir meg mindre dårlig samvittighet enn herpa, dyre klær.
5. Ditt må-ha-makeup-produkt?
Med søle og mascara kommer man veldig langt.
6. Favorittfarge?
Hadde du spurt meg for en times tid siden ville jeg kanskje sagt aubergine. Men nå…Teal. Alltid teal. Teal er min farge over alle farger. Og selv om jeg bruker billig skrot, som i tillegg har flekker, så får jeg alltid komplimenter hvis jeg har på meg noe teal-farget. Dette er Astri Thomas og jeg skjønt enige om.
7. Parfyme?
Sånn bortsett fra de naturlige duftene en råtten kålåker kan berike tilværelsen med, er jeg trofast fan og bruker av Gucci eau de perfum II.
8. Favorittfilm?
Ooooh. Hvis du spør meg i morgen vil jeg sikkert svare noe helt annet. Jeg hadde en periode et crush på Avatar. Kunne ikke se meg lei på fire meter høye blå marsmenn. Den har heldigvis gått over. Jeg har en tendens til å stadig komme tilbake til Atonement (likerliker Ian McEwan i alle former), Memoirs of a geisha, Monster’s Ball, Million Dollar Baby, The bridges of Madison County og, så klart, Out of Africa.
9. Hvilket land vil du besøke, og hvorfor?
*Oppgitt latter* Spør meg heller hvilke jeg ikke vil besøke. Alvorlig talt, jeg vil se alle kriker og kroker, og kunne antagelig levd lykkelig som rotløs vagabond veldig, veldig lenge. Uheldigvis ble jeg innhentet av strieskjorta og A4-livet. Men jeg har kronisk reisefeber og konstant itchy feet. Av alle spennende og vidunderlige steder må jeg innrømme at jeg akkruat nå for tiden glaner målløst og beundrende på reisebrev fra Bhutan, og har veldig lyst til å se Himalaya. Palau og Filippinene er også høyt oppe på lista.
10. Still og besvar det siste spørsmålet selv: Kan jeg våkne i morgen med normalt farget hår?
Etter å ha mistet troen på julenissen, tannfeen og påskeharen i ung alder, kjenner jeg et desperat behov for å tro på hårheksa. Så ja! (Inntil det motsatte er bevist).
Because I’m worth it.
Jeg har ingen planer om å sende denne utfordringen videre til noen, men takker Hege og Nina Elisabeth for å ha tenkt på meg og sendt denne min vei.
God søndag.
Hold hodet høyt og lat som det skal være sånn. Og vis oss et bilde
*Øver foran speilet*
Hehe. Send meg en mail så kan jeg snailmaile hårfarge. Antakelig kommer den ikke fram før auberginen har fått grå røtter, men …. seriøst. Om du vil kan jeg.
smgj siste innlegg: Noen har VIRKELIG noe imot sommerblomster!
Takk for tilbudet, S. Men jeg håper, og tror, at enten hårheksa eller hårvask, har falmet lillapreget før pakker fra Norge kommer frem til farmen. Dessuten kan jeg robbe hylla på supern og forhåpentligvis finne noe…mindre bemerkeleseverdig.
He he, unskyld at jeg ler Silje, men når kamelonen reagerer så tenkte jeg, Hvem andre vil?
Og det var jo ikke pent da. Vi er riktignok ute i bushen, men man vil jo se godt ut for det
Og så måtte jeg le litt videre da du takler utfordringen du fikk på en strålende måte. Det tror jeg flere vil som kjenner deg litt.
Men du, hvorfor har du ikke siste kommentar oppe på det innleggene dine? De kommer opp på bloggforsiden din, men ikke på innleggsiden.
Og så har jeg spørsmål om mailadressen din. Er det noe muffins der og?
Både Geir og jeg har sendt deg mailer, riktignok en stund siden nå, men jeg ville trodd du hadde svart han nå. Jeg tror jeg oppga begge dine adresser.
Håper du kan få noe tørrvær før kulda setter inn, det er vel å foretrekke.
Du ser sikkert flott ut på håret Silje, du har da ikke noe grått, og karamell skal man su på. Det gjør jeg om dagen, karamellen min er så søt at jeg kan ikke få nok av henne
Take care girl
Breiflabben siste innlegg: http-wwwtileyourselfcom
Hey Flabben. Gud bedre, denne bloggpausen ble lenger enn planlagt. Men nå er jeg tilbake. Riktignok føler jeg meg litt ordfattig og ikke helt i skrivemodus, men…jeg er her.
Mail-adressene skal være ok. Jeg får andre mail, i hvert fall. Prøv hotmailen igjen. Den skal være ok. Og gi den til Geir også.
Karamellen har heldigvis bleknet litt, og er nå overlevelig. Selv om den fremdeles er på topp 3 av verste farger. ever. Og jeg har forsøkt mye.
Hehe… Lykke til med den nye hårfargen
Aubergine kan umulig være den værste fargen
Nina Elisabeth siste innlegg: O- store lykke!
Kanskje ikke den aller verste, Nina E. Men…nesten.
Grønt er f.eks. et opplagt knæsjt valg, som sikkert ville være helt gysefyselig, men likevel en….statement. Aubergine med rosa striper er…farlig nærme gamle damer med lilla permanent.
*Leeeer og minnes en annen persons merksnodige hårfarge godt skjult under en caps og jobbfravær grunnet “vond hals”… Hahaha… og det var slettes ikke Snuble selv. Jeg har riktignok vært FOR mørk en gang da lille Snupps fikk velge farge men det er mange hårlengder siden nå
Finner det litt ekstra morsomt at de på sidelinjen her nå reklamerer med hårfarging og ekstension
)
“Skift hårfarge i dag
Sublime Mousse fra L’Oreal. Like enkel som en shampo”
Juba. Aubergine er en vakker farge
Disse reklamene på sidelinjen er noen ganger helt fantastiske, sett i konteksten de dukker opp. Innimellom er det så skivebom at man jo ikke kan annet enn å knisefnise litt. F.eks. får jeg veldig ofte opp en som reklamerer for brukte John Deere-traktorer fra…Kina…?! Ellers…takk. Jeg er jo ikke heeeelt RumbaMedGunn heller.
Jeg har vært alt fra gulrotoransje og henna-inspirert, til kullsort. Og alt fra kortkort til halvlangt. Men nå er jeg liksom forbi de årene da jeg ønsket meg noe dramatisk…Og vil egentlig bare at det skal se naturlig ut.
søle og mascara, det må jeg teste : D
Forhåpentligvis blir det snart tid til flere reisebrev fra Bhutan… ingen har gjort jobben min mens jeg var borte, så strever litt med å ta igjen forsømte oppgaver.
Jepp. Det anbefales, Anbjørg. Kanskje bare ikke på en pyntet fest. Med mindre det er maskeradeball…
Var innom og leste innlegget ditt om overtid. Jeg tenker fremdeles. Jeg tror det er et viktig spørsmål, som flere av oss kanskje bør stille oss i kampens hete. Eller like i etterkant.
Hei på deg Silje
Har smilt meg gjennom innlegget ditt.Hatt ein latter på dine vegne også,mht til hårfargen.Mine grå kjem i ekspressfart og eg må stadig oftare skjule dei.Min butikk ligg 5 minutt unna så krisa får ikkje vekse seg altfor stor om eg måtte trenge hjelp
Du Broene over Madison County *sukk,sukk og atter sukk*;nydelig. Mitt Afrika,vakker,vakker.
Marieklem,ein sterk ein
Akk ja, Marie. Sånn er det. Til helgen tror jeg også at jeg skal spandere på meg professjonell hjelp til å kamuflere de grå. Åh, en laaaang frisørtime med hodebunnsmassasje og kanskje en manikyr er ordentlige treats som gjør godt…
Har ikke sett Broene i Madison County på altfor lenge nå. Og bør vel kanskje, for n’te gang lese Den Afrikanske Farm.
Du øver lattermusklene mine, tusen takk. Og jeg vet ikke hvorfor, men da jeg så favorittfilmheadingen, så jeg etter en film jeg var helt sikker på hørte hjemme blant dine. De blå marsmennene forvirret meg litt, men jeg gav ikke opp. Leste og leste, søkende og håpende, stadig mer fortvilet.
Puh … der var den ja, nest sist. Den måtte jo det.
Nest siste…nest siste… Aha…så du er også Clint Eastwood-fan, Paul?
Altså, det er få filmer jeg reagerer så voldsomt på som Broene i Madison County. Det er en nesten terapeutisk gråtetokt. Og når Meryl sitter i bilen i øspøs regnevær hulker jeg høyt.
Men på tross av syndeflod og innvendig sentrifugering, så er det så…inderlig…vakker. *Sukk*
Og jeg som trodde det var en sånn der…jentefilm?
Hei, ser at det er en stund siden du postet dette innlegget så håret ditt har forhåpentligvis en annen farge enn aubergine i øyeblikket…. Ville bare komme med et lite tips til neste gang (hvis du tør å foreta “stuntet” en gang til da…) om at når man har kommet så langt at man må dekke grå hår- slik som jeg
så må man bruke det som kalles naturfarger, altså ikke farger med sånne “knæsje” navn. Kun mørk brun, lys brun, sort etc. Og ingen karamellfarger, rødfarger (det blir rosa….) eller andre sprell. Lengter du likevel etter å bli en rødhåring må du først farge det med naturfarge og deretter med den knæsje fargen. Tungvint? Ja, så absolutt, men du slipper ekle overraskelser. Jeg har gjort det sånn i ørten år nå…..
Jeg snublet forresten over bloggen din helt tilfeldig og syns det var kjekt å lese om nok en nordmann i utlendighet, selv om du nok har flyttet lengre avgårde enn meg som “bare” har havnet i Italia. Tar nok turen innom her flere ganger.
A Foreigner in Italy siste innlegg: Napolitanske sanger
Hei du!
Hårfargen har heldigvis normalisert seg, og er nå til å leve med. Den er vel til og med blitt nyfarget igjen siden dette innlegget. Med hell, denne gangen.
*Lettet Sukk*
Jeg tar til meg rådet og skal for all del forsøke å styre unna spennende navn i fremtiden.
Nordmenn i utlendighet har gjerne et og annet felles, til tross for at vi har valgt oss forskjellige kontinenter og livsstil.
Og Italia høres forresten herlig ut. Det popper opp indre bilder av Toscana og Piedmont bare av navnet.