Stompie

For ett år siden var Stompstert en liten løveunge som holdt til i en hule like ved triangelet mellom hovedveien og vannhullet Chudop i øst-Etosha. Moren, som safariguidene fra Onguma har døpt Petronella, kom og gikk. Hun vandret tilbake til resten av flokken i perioder, for å hjelpe til med å jakte, og vendte tilbake for å passe på ungene.

Han ble født inn i en av de største løveflokkene i parken. På det meste besto flokken av 15 dyr. En familie med gode jakttradisjoner og gode evner til å fø opp nye familiemedlemmer.  Men han ble født i en turbulent tid.

Stompies far på slettene ved Chudop i 2009

Alfahannen som vellykket hadde forsvart flokken mot andre hannløver og hyener tapte i kampen mot en yngre, og sterkere hanne som regjerer på slettene vest for Chudop. Flokken sto igjen uten en erfaren leder, og Stompies to eldre brødre, som da bare er to unge karer i tenåringskrisa, overtok som flokkens beskyttere.

Stompies to storebrødre, en regnværsdag i april 2010.

En konflikt, eller kanskje mangel på jaktmuligheter, gjorde at flokken etterhvert ble splittet i to mindre. Stompies familie ble værende på slettene ved Chudop. Resten av familien dro på leting etter nye jaktmarker. Kanskje er de en av de flokkene som har terroristert kvegfarmerne sør for parken.

Jeg så ikke Stompie for ett år siden. Jeg bare vet at han var der et sted, godt gjemt for turistene og interesserte rovdyr. Jeg så bare brødrene hans, som fremdeles hadde barnslige flekker og litt pistrerte skjeggvekst.

Stompie, May 2011

Stompie, May 2011

Nå er Stompie selv en yr tenåring. Han er byksende og leken, og utforsker trestubber og termittuer med stor interesse. Men han er også en potensiell konkurrent til de to eldre brødrene. Derfor skal Stompie fryses ut av flokken. Det er en forvirrende tid. Stompie selv liker å henge med moren og brødrene. Men moren er drektig med nye unger, og knurrer når han nærmer seg. Brødrene jager han på flukt over savannen og Stompie legger seg flat på rygg for å vise underdanighet.

Petrina (søster), Stompie og Petronella (mor) on the plains close to Chudop in May 2011

Det funker i dag, men om noen få uker kommer ikke denne taktikken til å virke formildnende på brødrene lenger. Stompie er rett og slett en generasjon for ung. Det finnes ingen mulighet til å klatre innad i flokkhierarkiet, og plassen han til nå har hatt som yngstemann, er i ferd med å bli fylt av nye kattunger. Om kort tid står Stompie alene, flokkløs og foreldreløs.

Det er naturens gang, og slik det må være. Men for ung hannløver blir det vanskeligere og vanskeligere å finne nye, ledige jaktmarker i Etosha. Landarealene er allerede tatt i hevd av etablerte flokker, og det finnes lite ingenmannsland igjen. Det blir en stor utfordring for Stompie å finne sin plass utenfor flokkens trygge rammer.

Stompie - med kort og lett gjenkjennelig hale. PÃ¥ vei til Chudop-vannhullet i april 2011.

Den defekte halen, som har gitt han navnet og som gjør han lett gjenkjennelig, kommer til å gi han problemer i situasjoner der fart og balanse er viktig. I jaktsituasjoner, og i kamp mot andre løver, vil halen være et problem. Den kan være den utslagsgivende faktoren som skiller tap og seier.

I den harde kampen om territorier i Etosha blir det stadig vanligere at brødre, av samme generasjon, går sammen om å lede flokken. Unge Stompie, alene og med rar hale, kommer til å være sjanseløs i en slik situasjon.

Så han ligger der, underdanig og ber om goodwill fra storebrødrene sine. Og jeg har aldri tenkt på løvebrøl som hjerteskjærende før, men det er noe med hele scenen, med Stompies tryglende positur og storebrorens truende vesen som gjør meg trist.

En av fordelene med å være i Etosha så ofte, og over så mange år, er at jeg blir kjent med løveflokkene. Jeg ser slekters gang med alle omrokkeringene og alle endringene over tid. Jeg ser ungløver vokse opp fra å være søte, små kattunger til å bli Dyrenes Konge. Innimellom blir jeg knyttet til enkeltindividene, og jeg plukker meg ut dyr som jeg blir ekstra glad for å se når jeg er på safari. Stompie er en av dem. Nå står han ved sitt livs store veikryss. Og da jeg reiste fra flokken ute på slettene ved Chudop i går, ba jeg stille bønn om at jeg kommer til å se han igjen. At han på et vis kanskje kan klare å overbevise brødrene sine om at han ikke er en trussel, eller at han, på tross av hale og uerfarenhet, klarer å klore til seg et lite stykke savanne der han kan være kongen på haugen.

Illustrasjonsfoto: En ung hunnløve leker Kongen på haugen med søsknene sine i nærheten av Aroe-vannhullet.