Like no other place

Bon Ton and Temple Tree is like no other place you’ve ever stayed before, sier Amir da vi møter han i resepsjonen. Det kan slå begge veier så klart, men isteen og The Nam-restauranten gir et godt førsteinntrykk.

Jeg fant Bon Ton helt tilfeldig da jeg lette etter et passende sted å overnatte på Langkawi. Jeg var solgt i det øyeblikket jeg gikk inn på hjemmesiden deres. Da jeg sjekket ut tilbakemeldingene fra andre reisende på Trip Advisor, var jeg helt overbevist om at vi bare måtte stikke innom dette stedet. 180 gjester kunne ikke ta feil, tenkte jeg. Og jeg er jo, som kjent, en sucker for asiatisk arkitektur. Jeg hadde skyhøye forventninger, og den indre pessimisten mumet noe om at de umulig kunne oppfylles.

Bon Ton villas og nabotomta Temple Tree er et interessant konsept som enten kan være himmelriket eller et sant helvete.

Det ikke mange steder som baserer seg på orginale, antikke hus med knirking og lav takhøyde. At den eldgamle slåen på døren ikke alltid er like samarbeidsvillig kan fort gå fra å være sjarmerende, til å bli et irritasjonsmoment. Og at badet er utendørs med mygg og gekkoer faller ikke i smak hos alle.

 

Men den kanskje aller viktigste faktoren, som gjør Bon Ton og Temple Tree til en enten, fantastisk eller traumatisk, opplevelse, er ditt forhold til katter. Begge overnattingsstedene eies nemlig av LASSie, Langkawi Animal Shelter and Sanctuary Foundation. Inntektene fra gjestene går til å dekke veterinærutgifter og tørrfor.

Det er katter overalt, og de fleste av dem bærer tydelig preg av å ha brukt opp en del liv allerede.

Da jeg kommer tilbake til bungalowen etter en svømmetur sitter det en brandete katt med tre bein, brukket hale og halvannet øre på trappa og mjauer i forventning. Da jeg låser opp piler hun inn og hopper opp i senga. Hun overdøver air-con’en med høylytt maling og haler og drar i sengetøyet. Det er ingen tvil om at hun føler seg hjemme. Hun blir i bungalowen til vi reiser neste morgen, og insisterer på å få sin del av frokosten og kaffemelken.

En av de største utfordringene med å reise til Asia, for min del, er nettopp det å skulle forholde seg til løshundene og alle de utmagrede, mishandlede kattene som stavrer rundt på på fortauene, og som sitter og ser på deg med bedende øyne like på utsiden av restauranten helt til restauranteieren jager dem av gårde ved å slå løs på dem med kosteskaft og velrettede spark.

Jeg bruker mye av ferien på å mate og klappe skabbete små krek. Som regel forsøker jeg i smug å miste mat ned på gulvet når restauranteieren ser en annen vei. På Bon Ton bare smiler man av sånt, og kelneren kan fortelle deg kattens navn og hvordan den endte opp på Bon Ton uten at man ser et eneste kosteskaft eller sleivspark.

Men som sagt, det er ikke for alle. Og for en som ikke liker katter, eller som kanskje til og med er allergisk, må Bon Ton og Temple Tree være en traumatisk opplevelse.

Bon Ton er et tun med åtte, orginale, antikke malay-hus. De er fra 120 til 80 år gamle, og er blitt hentet inn fra forskjellige steder i Malaysia. De ble plukket fra hverandre, og materialene møysommelig merket før de lagt i containere og transportert med bil og båt til tunet på Langkawi. Der ble byggesettet lagt ut på plenen og sortert i sabler som hørte sammen før det ble satt sammen igjen. Deretter fulgte prosessen med å installere strøm og vann og å gjøre boligene akseptable som overnattingsenheter for kresne turister, med helt andre krav til komfort enn familien som opprinnelig bodde i dem.

Noen av husene har vært rikmannsboliger, mens andre er små fiskerboliger.

På nabotomta ligger overnattingsstedet Temple Tree. Det er basert på samme konsept, men istedet for å kun fokusere på malay-hus, har eierne samlet sammen ulike byggskikker som alle er representert på Langkawi og Penang.

Jeg har valgt meg ut den minste, og billigste bungalowen blant Bon Ton-husene – Blue Ginger.

Jeg aner ikke hva disse eierne tenkte på, sier Amir da han går foran oss over gressplenen på vei mot bungalowen. Nesten alle husene fra denne perioden er i ubehandlet tre, fortsetter han. Men denne fiskeren her, han må ha vært bygdeorginalen. Vi står foran et pyttelite, knallblått trehus som skiller seg ut fra alle de andre husene på tunet. Fargen er orginal, understreker Amir.

Glass og stål er ut. Knirkete, sprukkent treverk er in. På grove gulvbord ligger det håndvevde ryer. Klesskapet er en gammel kinesisk kommode, og badet er en trestamp på en skjermet veranda. Noen har satt frem hjemmebakt gulrotkake og Illy-espresso, og den indre pessimisten er musestille.

Amir hadde helt, helt rett: Bon Ton og Temple Tree is like no place I’ve ever stayed before.

Om jeg liker det? Jeg eeeeeeelsker det!



VN:F [1.9.22_1171]
Liker du dette?
Rating: 5.0/5 (6 votes cast)
Like no other place, 5.0 out of 5 based on 6 ratings
Share