Hvorfor er det slik at kritikk av Berserks siste tokt nødvendigvis må bety at man er en satt sofasitter som ikke setter pris på individuell frihet, og som ikke eier et snev av eventyrlyst? Det finnes et stort spektrum å ta av mellom det å sitte i sofaen og se på såpe, og å reise til Sydpolen. Hvorfor fremstilles dette som to alternativer uten noen mellomting? Hvorfor blir det argumentert med at siden det ikke er lov å reise til Sydpolen uten tillatelse, så er det bare å stenge seg inne i sin egen trygge stue siden det knapt nok er lov til å gjøre noenting i tvangstrøye-Norge?
Er det virkelig slik? Har vi virkelig blitt frarøvet enhver mulighet til å velge egne livsløp og realisere våre drømmer?
Jeg er født og oppvokst i Norge. Jeg har norsk pass, skatter til hjemlandet (når jeg har norsk inntekt), og stemmer ved valg. Men da jeg var ferdig med studiene bestemte jeg meg for å reise til Afrika. Jeg ville oppleve safarilivet og The Big Five. Jada, jeg innser at dette så klart er pinglete i forhold til Berserks tokt, men det var min drøm, og det er på grunn av individuell frihet at jeg kunne realisere den.
Det endte med at jeg ble værende.
Jeg er veldig glad i å reise på safari. Spesielt liker jeg de store rovdyrene. Man føler seg så fordømt levende av å oppleve nærkontakt med løver og andre store katter. Egentlig vil jeg vrenge bilen av veien på leting etter mine egne, private dyreopplevelser. Så restriksjonene de namibiske myndighetene setter på ferdsel i nasjonalparkene er en irriterende begrensning for min personlige utfoldelse, og de hindrer meg i å forfølge drømmene mine.
Så hva gjør jeg? Vel, jeg gir ikke faen i reglene og kjører av veien. Og en av grunnene er at, selv om jeg skulle ønske at jeg hadde lov til å forfølge mine drømmer, koste hva det koste vil og uten å bekymre meg for forskrifter og lovverk, så er jeg ikke interessert i at alle andre skal ha den samme friheten. For sårbare økosystemer ville dette raskt utvikle seg til et ukontrollert skrekk-scenario der miljøet og dyrelivet vi alle ønsker å oppleve, ville bli skadelidende. Derfor aksepterer jeg at andre har satt restriksjoner på min bevegelsesfrihet og forholder meg til dette.
Istedet forsøker jeg å få innpass den lovlige veien. Jeg søker om forskningstillatelser og engasjerer meg i prosjekter som gir meg muligheten til å komme bort fra allfarveien og utforske de ukjente villmarksområdene. Min erfaring er at det går an. Det går an å forfølge sine drømmer uten å bryte lover. Men noen ganger krever det litt større innsats og tar lenger tid.
Jeg har det samme synet på ferdsel i Arktis og Antarktis. Dette er ikke områder som vil være tjent med fri ferdsel. Jeg tror det er mange som drømmer om en polarferd, men som lar det bli med drømmen fordi de respekterer Antarktis-forskriftene. Eller kanskje de er midt i en saksbehandlingsprosess og i planleggingsfasen for å endelig realisere sitt livs store reise.
Jeg tror fri ferdsel i polarområdene ville føre til en dramatisk økning i antall besøkende i egne båter. Med en like stor økning i redningsaksjoner. Akkurat som villmarken i Namibia ville bli invadert av overivrige 4×4-entusiaster på selv-realiseringstur (som må hentes ut med helikopter fordi bilen har tatt kvelden). Jeg tror mange av oss som oppsøker disse områdene, som har gått den lange veien og fått tillatelsen, ønsker at disse områdene skal forbli så urørte mulig. Det tror jeg egentlig at gutta på Berserk også vil at Antarktis skal få være.
Når Jarle Andhøy beskriver innkjøringen i Rosshavet på Nitimen forteller han om pingvinene og spekkhoggerne og du kan høre på mannen at naturen gjør et stort inntrykk på han, og at dette er en fantastisk opplevelse. Akkurat der har Jarle Andhøy og jeg noe til felles. Jeg tror ikke Jarles opplevelse ville vært like overveldende om han satt i kø i Rosshavet.
Jeg har ingen problemer med at det ikke er en menneskerett å reise til Antarktis, og jeg har ingen problemer med at det enkelte ganger stilles krav til folk som får lov til å utforske områder som er avstengt/vanskelig tilgjengelig for massen. Jeg har heller ingen problemer med at overtramp sanksjoneres. Tvert om mener jeg at det er viktig at brudd på lovverket straffes, enten det gjelder meldeplikten i Antarktis eller offroad-kjøring i ørkenen i Namibia.
Når det er sagt, så vil jeg også påpeke for de av dere som kjenner at tvangstrøya er i ferd med å kvele dere, at Norge er et land med svært få begrensninger på bruk av natur i forhold til mange andre steder i verden. Vi står fritt til å padle fra Nordkapp til Drammen, og til å tråkke fjellheimen rundt hvis vi har lyst. Uten å spørre om tillatelse noe sted. I tillegg har vi et norsk pass som gjør at hele verden i praksis er åpen for oss (med svært få visum/meldeplikt-krav i forhold til mange andre nasjonaliteter) og vi har økonomi som gjør at vi, veldig langt på vei, er i en posisjon som gjør det mulig å realisere drømmene våre.
Jeg klarer ikke helt å se at A4-tvangstrøya er så stram som enkelte vil ha det til. Tvert om så tror jeg vi er priviligerte.
Kjør på. Forfølg drømmen din. Kjør telemark. Reis til Sydpolen. Gjør hva du vil.
Men hvorfor på død og liv trosse et regelverk når man kan nå det samme målet med formell tillatelse? Og hvorfor forherlige en mann som gir blaffen i internasjonale traktater, når det finnes massevis av fantastiske eksempler på folk som har gjort større bragder uten å trosse forskriftene, erte isbjørn eller bli deportert ut av Canada?
Er det kun det at Jarle Andhøy realiserer sine drømmer som ligger til grunn for beundringen? Eller er det nettopp bøtene og bajas-stilen i seg selv om er årsaken til heltestemplet?
Nydelig vinkling og helt enig!
Hege siste innlegg: Noble øyeblikk
Han er vel strengt tatt ikke betraktet så mye som helt lenger, mest ansett som en interessant kuriositet godt hjulpet av et programkonsept for TV.
Du nevner ytterpunktene å sitte i sofaen og se på såpe, eller reise til Sydpolen. Det verste måtte vel være å reise til Sydpolen for å se på såpe…
Jeg er forøvrig helt enig i det du skriver.
enig. bra et noen preiserer at ordene eventyrlysten og heltemodig ikke nødvendigvis betyr det samme.
Tror neppe halve Norge, og resten av verden for øvrig, vil sette nesen mot Rosshavet om papirarbeidet ble enklere. Det er en avsporing.
Man må forstå disse sjelers natur når de velger å være sin egen herre i eget liv, og søker friheten på de store hav. Det handler ikke om lysten til å bryte loven, eller latskap.
Men følelsen av at ingen eier den natur “Gud” har gitt oss. Og de som deler av havets frihet med respekt og kjærlighet, skal kunne ferdes fritt.
Tror det er dette som berører de fleste som støtter Jarle og kameratene.
Behov og lengsel etter frihet, og det rene. Det som ikke er kontrolert slik det meste er i vårt samfunn. Man kan spørre seg om de har kommet på feil planet, om man kan ha slike frie sjeler seilende rundt.
Jeg tror vi mister noe meget viktig om vi ikke kan handle fra hjertet. Om vi bare lar hodet styre alt. Det som gjør oss levende kan fort bli undertrykt av mange gode hensikter bundet opp i lover og regler. Jeg tror på respekt og kjærlighet til alt. Da blir lovene mindre viktige. Dog riktig dersom ydmykheten og kjærligheten ikke er der.
Jeg vil se de som hevder at Jarle og hans venner behandlet naturen urett og uten respekt. At de ødela eller skadet. DET er det som må ha betydning.
Man kan dømme dem for mye sikkert, men ikke kjærligheten til naturen.
Det er det vi har forelsket oss i.
Hei Morten
Jeg etterlyste en forklaring på hva som ligger til grunn for beundringen av Jarle Andhøy. Og det fikk jeg av deg. Jeg må innrømme at jeg er litt overrasket over at du er den eneste, men du har til gjengjeld skrevet en bra kommentar og forklart ditt syn. Tusen takk.
Er jeg enig med deg? Nja…nei, ikke helt. Men det er jo ingen overraskelse.
Jeg tror du har helt rett i at Jarle Andhøy er veldig glad i den naturen han tilbringer så mye tid i.
Men, om det alltid kommer så godt frem i Andhøys handlinger må det være lov å stille spørsmålstegn ved. Isbjørnen på Svalbard likte ikke Jarles kjærlighetserklæring og sysselmannen anmeldte Andhøy og Alex Rosen for trakassering av isbjørn og hvalross. Jeg har sett dette klippet, og synes heller ikke det er noe forbildelig med denne måten å omgås ville dyr. Men jeg forstår jo at det selger vesentlig bedre, og tiltrekker seg flere tv-seere, enn en hvit dott på trygg avstand ville gjort.
Myndighetene på New Zealand ønsket i utgangspunktet at den nåværende anmeldelsen av Jarle også skulle omfatte brudd mht forurensning og aktivitet i verneområde. Så de er heller ikke spesielt imponert med måten Jarle viser sin kjærlighet og respekt for naturen.
Men som jeg sa innledningsvis, så tror jeg egentlig at du har rett. Jeg tror han er glad i naturen. Men jeg tror også at behovet for å være rebelsk og tøff ‘viking’ i heftige tv-serier i perioder overskygger for den kjærligheten og gjør at Jarles fremtoning blir alt annet enn respektfull.
Argumentet “ingenting ble ødelagt eller skadet, så da er det greit” er jo helt bak mål. Er det greit å kjøre i 150 km/t på E6 også, så lenge ingen blir skadet?
Regler er der av en grunn. Hvis man mener seg hevet over dem, skal man ha en *veldig* god grunn. “Jeg synes det burde være lov” holder ikke.
Hoy! Har du også våknet?
Jeg er så klart helt enig med deg. Det blir helt bak mål.
Jeg er litt todelt her, jeg er jo for at det må være kjøreregler på Antarktis, men ikke at det bare ekspedisjonseliten som Winther som sitter med 4 mill i sponsorpenger fra private og staten for en kajakk- og svømmetur (!) til Norpolen. Folka på Tangeroa-flåten sa jo at de ikke var forsikret enkelt og greit fordi det kosta flere hundre tusen å forsikre en sånn ekspedisjon, det hadde de ikke. En forsikring for Berserk i Antarktis hadde sikkert ikke vært billigere, og da har de valgt sikkerhetsløsninger ombord istedenfor forsikring. Derfor hadde de heller ikke fått tillatelse, og derfor søkte de heller ikke. Jeg er søren meg usikker på hvor gærnt det egentlig er jeg altså. Hadde det vært bedre om de hadde kutta sikkerheten ombord for å ha råd til forsikring og dermed tillatelse?
Det med isbjørnkontakten på Svalbard var jo galt, men de skjøt ikke på isbjørnen og brukte kun varselskudd når den var to meter unna for å skremme, da fikk Andhøy&Rosén 20 000 i bot hver og 1 mnd betinget fengsel, mens en som skjøt og drepte en isbjørn på 25 meters hold fikk 5000 i bot. Logikk?
Litt av problemet synes å være at man ikke kan ha en ordentlig diskusjon om Berserk, de som er for er så veldig for og ser ikke engang at de faktisk har brutt en lov og Andhøy selv sier han er villig til å ta straffen. Lovbruddet har ingenting med forliset og gjøre, men folk ser på det som et angrep på hele Berserk-ekspedisjonen (selv om jeg nok er enig i at de kunne ventet et par uker med anmeldelsen). Sammenligningen med Nansen og Amundsen kommer fort opp, og det virker som folk omtrent bruker Berserk som et symbol på noen som oppfyller drømmene sine fordi de ikke har guts nok eller mulighet til å gjøre det selv. De som er mot bruker argumenter som at de var for tungt lasta ut fra NZ, hvor fem tonn ble losset av på Antarktis og at Andhøy er en amatør som ikke veit hva han driver med og forventer at han skal ta ansvar for at det gikk galt, når han selv ikke vet hvorfor de valgte å forlate en (relativt) trygg ankerplass og dra ut i stormen. Litt peiling må man jo tross alt regne med at han har opparbeidet seg etter 14 år på havet i noen av verdens tøffeste farvann..
Hei Ågot
Takk for en fin kommentar.
Angående hvem som skal få lov til å reise til Antarktis, og om dette skal være et eksklusivt reisemål kun for de få priviligerte, så vil jeg si at jeg tror Berserk, med det mediaoppstyret den båten klarer å skape, burde jo sponsorene stå i kø for sine 15 minutes of fame på NRK. Hvis ekspedisjonen ble ansett for stuerein, og et eksempel til etterfølgelse, eller i det minste noe man helhjertet kunne stille seg bak og støtte. Berserk har jo veldig få, synlige sponsorer.
Dessuten vil jeg trekke frem Christian Eide som et godt eksempel på at også mannen i gata kan komme seg til Sydpolen. Han skrev norsk polarhistorie i midten av januar 2011 da han ble raskeste mannen i en selvberget, selvforsynt ekspedisjon. En av pappaens første kommentarer var at denne turen har Christian spart til og jobbet mot i mange år. Det synes jeg er fint. Jeg liker slike langsiktige mål. Og jeg synes det er flott når folk klarer å realisere dem.
Jeg synes at man kan se en veldig interessant eller fascinerende (for meg i hvert fall) tendens i Norge for tiden. Kanskje den har vært der lenge, og at det bare er jeg som har levd i lykkelig blindhet.
Det virker på meg som om mange ønsker seg bort fra A4-livet. Det blir sett på som forhatt, kjedelig, satt, utdatert, og det virker som om en del tenker at det ikke kan være en fullverdig tilværelse å leve trygt innenfor rammene. De er på leting etter noe annet, og de understreker behovet for individuell frihet, mer eget ansvar, mindre overformynderi og mer selvrealisering.
Denne gruppa virker temmelig frustrert på en…eksistensiell måte. (sorry at dette blir rørete) De ønsker seg ikke et A4-liv (hvordan det nå enn ser ut), men samtidig sliter de med å bryte ut av mønstret.
Jeg tar meg selv i å lure på om de benytter seg av den friheten og de mulighetene de faktisk har til å forme sitt liv? Eller følger de stort sett strømmen og bare roper litt innimellom?
Jeg tror at de aller fleste nordmenn er i en posisjon som gjør det mulig for dem å realisere sine drømmer (innenfor gjeldende lovverk). Jeg tror at hindringene vel så ofte er mentale sperrer i vårt eget hode, som reelle restriksjoner samfunnet pålegger oss.
Men du har helt rett i at dette er en debatt som er altfor polarisert og personifisert til at den blir særlig konstruktiv på det nåværende tidspunkt. Spørsmålene som kommer opp i kjølvannet og underveis er likevel så store og viktige at de fortjener en ordentlig diskusjon, på mer generelt grunnlag, en form for verdi-debatt? Når det stilner litt.
Enig at det står respekt av Christian Eide! Helt klart, men for Andhøy&co er dette en livsstil som de ikke får betalt for, annet enn fra NRK, bøker og folk som betaler for å få seile med de x antall uker osv. Ang sponsorer har jo Berserk stort sett blitt sett på som et positivt “varemerke”, om enn litt utenom det vanlige, men det er jo selskaper som sikkert er villige til å bli assosiert med det også… Hvor de får pengene fra til å i det hele tatt reise på disse ekspedisjonene er beyond me. Andhøy ligger jo langt bak de andre når det gjelder inntekt f.eks.
Jeg er uansett for at enhver skal ha mulighet og frihet til å dra på eventyr uten å måtte ha x antall mill i lomma og støtte fra staten… Men lover og regler er der for en grunn. Det er her jeg sliter nettopp fordi så mange av de som har reist på ekspedisjoner har gjort det uten å følge hver lov til punkt og prikke… Så hvor skal grensa gå?
Så har du også den tendensen du nevner at mange vil bort fra A4 livet. Nå er det om å gjøre å realisere seg selv og som du sier – mange sliter med å bryte ut av mønsteret. Virker som eventyrertrangen kanskje ikke ligger så dypt i oss som vi tror, men er mer for å kunne forsvare det A4 livet man faktisk lever. “Hey, jeg lever kanskje kjedelig, men innerst inne har jo jeg også en drøm, selv om jeg vet jeg aldri kommer til å realisere den”.
Jeg kan ikke fri meg for å tenke at den eksistensielle krisen som kommer til syne spesielt i denne debatten hvor mange sier “Jarle er en helt, han tør det vi andre ikke gjør”, er mye falsk når man ser opp til Andhøy så til de grader, men selv gror fast i sofaen fordi det er mest komfortabelt. Tross alt, vi som lever i Norge har faktisk muligheten til å gjøre mye akkurat som vi vil, hvis vi bare er villige til å ofre neste steg på karrierestigen eller leve på litt mindre budsjett et år for å ha råd til å gjøre det vi vil neste år.
En slags verdi-debatt når det har stilnet litt kunne vært interessant! Men frykter det er vanskelig å få til da det virker som folk omtrent tar denne saken personlig, og ikke ser ut til å gi seg med det første. Vet ikke om du har fått med deg at Andhøy var i Aktuelt på onsdag, der fikk han harde spørsmål og Ole Torp virket kanskje i overkant partisk, men det var også antagelig meningen at dette skulle være det “tøffe intervjuet” hvor alle vanskelige spørsmål blir tatt opp. Resultatet? Mailstorm mot Ole Torp og facebookgruppe med 300 stykker som krever å få han vekk fra tv-skjermen pga ETT intervju. Noe lignende har jeg aldri hørt om før, for et såpass “smalt” program som Aktuelt.
Det hadde forresten også vært veldig interessant å vite hvor mye en slik forsikring faktisk ville ha kostet Berserk. Alle sier at det ville være skrekkelig dyrt, men inntil nå har jeg aldri sett noen komme med en prisantydning. International Association of Antarctica Tour Operators har jo båter som seiler i Antarktis i perioder av året, og de er jo forsikret. Så det ville være interessant å vite omtrent hvor mye dette ville ha kostet.
Hei igjen Ågot
Jeg har fått med meg denne voldsomme reaksjonen på NRK Aktuelt, og bare rister på hodet av den. De jeg snakker med som ikke er hardbarka Andhøy-fans ser ikke helt problemet fansen reagerer på.
Tre mennesker har antagelig mistet livet, så klart er det mange kritiske spørsmål som må stilles. Jeg har ikke sett intervjuet og kan egentlig ikke uttale meg, men jeg vet at det finnes særdeles ulike oppfatninger om hvem som tedde seg bra, og hvem som ikke kom heldig ut av det.
Litt på samme måte har Sail-world intervjuet Andhøy angående uttalelsene fra Skip Novak og Don McIntyre. De blir avfeid som løgnere som ikke har peiling.
http://www.sail-world.com/Europe/Andhoy-refutes-Berserk-criticism:-She-was-my-little-floating-tank./81283
Fansen klapper og er strålende fornøyde med at Andhøy endelig har gitt kritikerne pepper, og sagt sannheten.
Men hvem er vi/de til å bedømme hvem som snakker sant og ikke i denne saken på det nåværende tidspunkt? Det eneste vi kan vite helt sikkert er at noen ikke snakker sant, og at de som faktisk kunne bidra med opplysninger og belyst saken er ikke der til å fortelle sin side. Fansen tar det bare helt for gitt at de ville sagt akkurat det samme som Andhøy…
Det var vel mest et forsøk på å si at jeg langt på vei er enig med meg, og at vi i hvert fall er helt enige om at debatten på det nåværende tidspunkt i stor grad domineres av ukritisk heltedyrkelse og kakling, og at kritikerne som motsvar på dette, også hyler….i overkant fordømmende.
Men det blir veldig spennende å se hvor det bærer i vei herfra. Og hvilke reaksjoner saken vil skape videre.
Jeg sjekka forresten litt ang forsikring, og Europeiske sin forsikring for ekspedisjoner til Svalbard koster i alle fall fra 50 000-200 000 kr. Litt uklart om dette gjelder Antarktis også, siden det er Sysselmannen som bestemmer beløpet i det tilfellet, men det kan vel umulig bli billigere…
http://www.europeiske.no/web/no/europeiske.nsf/noframes/1D38AF48120939FCC1257436002093DE
Jeg mener at det å søke om tillatelse og følge reglene, er billetten til å få hjelp av fellesskapet når planen går galt.
Nadiyya siste innlegg: Ta vare på søndagene!
Ja. Det synes jeg er fin måte å se det på, Nadiyya. Enkelt og greit. Og stort sett overalt funker det jo slik. Når man blir tatt på t-banen uten billett, så får man bot.
Det er jo antagelig også derfor de fleste av oss tross alt betaler den billetten…og tenker at det er verdt det.
Jeg innrømmer det, jeg er en A4 mann.
Gift, 2 barn, stasjonsvogn, bikkjer, jobb, liker å se sport og såpeserier på tvn. Misbruker naturen i små doser. Drømmer om en feit lottogevinst til bruk hos Rovos Rails, samt en litt nyere bil. Men jeg vet jo, at helt til staten sier at jeg får lov, kommer jeg til å tralte frem og tilbake fra jobben, kjøre ungene til og fra og kjøpe en og annen sydentur til frua og meg selv.
Samtidig vet jeg at den jobben jeg gjør er viktig, at familien min trenger innsatsen min, og at selvrealiserene også trenger meg. For uten meg ville de ikke ha en grunnlinje å kunne måle sin suksess ut i fra.
For hvor spennende blir livet når “alle” flyr rundt å realiserer seg selv hele tiden? Er det kulere å seile til antarktisk, eller å sykle Afrika på langs. Får en mer kred av å kyrpe opp Mt Everest, eller å forsere kloakksystemet i New York ?
Jeg har ikke noe i mot at andre lever ut sine drømmer. Tvert i mot, de innspirerer jo også “almuen” til å løfte blikket. Men jeg er nok så naiv at jeg tror lover og regler er der for en grunn, ogås de lovene jeg selv ikke skjønner. Jeg liker ikke mennesker som driter i andre og bare tar seg til rette. Enten de nå svindler Nav, feilparkerer, eller setter andres liv i fare.
Har du nå dratt i vei på et mer eller mindre hodeløst stunt og kommer opp i trøbbel. Ja da får du ha baller til å ta støyten uten å skrike på onkel staten, som du hittil har gitt blanke f i. Velger du å bryte regler og lover, bør heller de som har laget disse lovene og reglene ha noe ansvar for deg lenger.
Nei nå har jeg tasta nok for en stund, på tide å finne frem en god serie på tvn .-)
Hei Gabor
Sånn egentlig, bortsett fra noen unger, så lever jeg et liv temmelig likt ditt. Selv om det nok er mange i Norge som vil si at jeg ikke lever A4. men so what? Hva er egentlig A4? Det må jo være et begrep som hovedsakelig brukes om hvilke rammer en ikke liker i sin egen tilværelse, heller enn et skjellsord man skal bruke på andre menneskers foretrukkede liv. Når restriksjoner hindrer en i å utfolde seg og føles som en tvangstrøye kan man kanskje kalle dette et A4-problem, men det blir jo særdeles individuelt. Og at man skal sette folk i båser og stemple dem som sofasittere og A4-mennesker, mens man understreker sitt eget behov for å leve utenfor boksen blir bare dumt. Særlig når jeg mistenker at mange av disse tross alt lever en tilværelse som ikke er så altfor forskjellig fra din og min. Det er nok ikke slik at de klatrer K2 et par ganger i året og går over Grønland i påsken og tar Sydpolen til jul.
Men debatten som går rundt omkring på internett (særlig i kommentarfeltene under Berserk-artiklene) den har en eller annen dyp, ideologisk forankring. Den er en indikasjon på et mulig samfunnsproblem. En form for opprør, eller protest som ikke bare dreier seg om at Andhøy er en jævlig kul og likandes kar. Hva er det vi ser? Har vi fått det så bra i Norge at vi kan begynne å fordømme de verdiene som på mange måter har bygget opp nasjonen? Er vi rett og slett blitt for bortskjemte? Nå er det kun meg, meg, meg og min realisering som gjelder. Så kan fellesskapet reise pokker i vold for jeg tar avstand fra A4. Inntil jeg trenger hjelp da. Så klart. Da tar jeg det som en selvfølge at dere kommer styrtende…
Interessant for en temmelig utenforstående er det i hvert fall…
Jeg lurer på om det kanskje er slik at vi i Norge har det for godt. Vi tjener bra, bruker ikke så mye av lønnen på mat og har et godt utbygd offentlig sikkerhetsnett rundt oss. Det gjør oss egoistiske.
Det er ikke lenger slik at vi stiller opp for naboen, idrettslaget eller familien.
Vi betaler andre for å gjøre det, samtidig som vi flyr til New York for å kjøpe den rette kjolen, eller bli sett på den riktige nattklubben.
Vi vet at vi kan drite i venner og familie og sette oss selv først hele tiden. For skulle det skje noe dramatisk så kommer staten og hjelper oss ut av knipa. Selv om vi selvfølgelig snyter så mye vi kan på skatten. For det er jo tross alt bedre at noen annen betaler for felles godene enn at vi gjør det selv.
Jeg ser desverre mye av dette i dagliglivet. Nesten alle setter seg selv først.
Det er viktiger at jeg får parkert 1 meter fra trappa, enn at naboen kommer seg inn til seg selv. Jeg skal først frem i trafikken, uansett hvilke farer det utsette rmeg selv og andre for. Jeg reiser heller på tur med kona og lar Securitas titte innom ungene. Jeg stiller ikke opp på dugnad, jeg betaler andre for jobben. Likevel klager jeg over høye avgifter. Jeg lurer unna så mye som mulig på skatten, men forlanger den beste velferden. Jeg har ikke tid til å lese lekser med ungene, det er skolens ansvar å oppdra barna. Jeg har “rett” på 21 sykedager i året, men jeg skal søren meg ha bonus. Jeg gidder ikke stemme på valgdagen, men forbeholder meg retten til å syte.
Jeg jeg jeg jeg jeg.
Jeg skal realisere MEG, blås i alle andre. Kom gjerne og hjelp meg hjem, men forvent ingen takk for det.
Amen…?
Selvsagt er jeg selv et produkt av tiden og møter meg selv i døren i denne kommentaren, Gabor. Men på tross av egne feil og skavanker må det være lov å spørre hvilken retning skuta vil ta med en slik mentalitet? Heaven or hell?
Det virker som om mange tolker kritikken dit at den er rettet mot personene. Slik jeg leser det, er den rettet mot ignoransen, brudd på regler og dumskap. At man beskyldes for å være lite eventyrlysten, bruker janteloven osv er bare dumt. Om man er eventyrlysten selv, så trenger man ikke like alle ekspedisjoner som foregår.
Har forresten gitt deg en utfordring. Vet ikke hvordan du stiller deg til sånt, så du får velge å overse den om du vil
http://ninaet.wordpress.com/2011/03/15/wee-jeg-har-fatt-en-utfordring/
Nina Elisabeth siste innlegg: Wee… Jeg har fått en utfordring -
Hei Nina
Vi er på samme side i denne saken, ser jeg.
Og i dag er det fridag på farmen, og bloggedag. 
Så jeg tar utfordringen. Den har kommet fra flere kanter, og må så klart besvares.
Silje, jeg er saa utrolig enig i hva du skriver her!! Det er en grunn til at det er strenge regler paa turer til Arktis/Antarktisk og det maa vi bare respektere.
Og jeg er superenig i hva du skriver her:
“Denne gruppa virker temmelig frustrert på en…eksistensiell måte. (sorry at dette blir rørete) De ønsker seg ikke et A4-liv (hvordan det nå enn ser ut), men samtidig sliter de med å bryte ut av mønstret. Jeg tar meg selv i å lure på om de benytter seg av den friheten og de mulighetene de faktisk har til å forme sitt liv? Eller følger de stort sett strømmen og bare roper litt innimellom? Jeg tror at de aller fleste nordmenn er i en posisjon som gjør det mulig for dem å realisere sine drømmer (innenfor gjeldende lovverk). Jeg tror at hindringene vel så ofte er mentale sperrer i vårt eget hode, som reelle restriksjoner samfunnet pålegger oss.”
Yes, yes, yes! I den forrige bloggposten din var det mange som klaget over disse A4-livene og skulle ha det til at disse gutta var noen skikkelige helter. Jeg er saa enig med deg i at vi som nordmenn stort sett har storre muligheter enn kanskje noen andre i verden til aa realisere den type drommer. Jeg har selv tilbrakt masse tid i Latin-Amerika, noe har vaert jobb men det meste har jo vaert fullstendig finansiert av meg selv, nettopp fordi vi i Norge kan spare opp penger ganske lett i forhold til andre land. Amerikanere, for eksempel, er redde for aa gjore denne type ting fordi helseforsikringen deres er knyttet til jobben (dvs. fordi som er saa heldige aa ha forsikring gjennom jobben.) Veldig mange andre kan rett og slett ikke spare opp de nodvendige pengene fordi de ikke tjener i naerheten av det nordmenn tjener.
Sosteren min reiser for eksempel akkurat naa jorda rundt, og det er jo fordi hun lett kan faa jobb naar hun kommer tilbake og fordi hun har kunnet spare opp penger.
Hei Irene
Sorry at dette tok himla lang tid, men en ferie kom i mellom, og deretter masse annet. Og så forsvant denne kommentaren i horisonten.
Men den fortjener jo et svar. Og en takk. Vi har lett for å se på amerikanerne som satte og kjedelige, og temmelig uvitende som ikke vet at Norge ikke er hovedstaden i Sverige, og som ikke har vært lenger enn en charter til Cancun.
Men det er, som du sier, kanskje en god grunn til at mange amerikanere holder seg på hjemlige trakter. I motsetning til vår velferdsstat må amerikanerne i langt større grad passe på seg selv med private helseforsikringer etc. Jeg har aldri tenkt over dette, men så klart har du helt rett.
Man kan komme tilbake til Norge, helt skrapa, etter en Jorda Rundt-reise og kjapt komme seg tilbake i tralten.
Nå er det stille runt Berserk og også debatten som foregikk i forbindelse med Berserk-nyhetene. På en måte er det synd at denne diskusjonen ikke kan foregå på et mer generelt nivå, uten å bli personifisert så til de grader. Men kanskje selve personifiseringen i seg selv er interessant? Vi så den samme trenden i forbindelse med Berserk og Marie Amalie i løpet av et par måndeder.