Temple Tree og Bon Ton Villas, Langkawi

I et forsøk på å rømme fra grått regnevær og søle, planlegger jeg årets Asia-ferie. Etter mye om og men har vi bestemt oss for å legge inn litt øyhopping fra Langkawi i sør til Phuket/Khao Lak i nord. Jeg sliter med å bestemme meg for hvilke av øyene vi skal stikke innom, og hvilke vi må hoppe over.

Tidligere reiste jeg mye mer…impulsivt. Noen vil si litt for impulsivt. Nå planlegger jeg mye mer. Jeg googler mye. Jeg laster ned guidebøker, leser gjennom Lonely Planet’s Thorn Tree Forum og sjekker Trip Advisor.

Jeg har en klar formening om hva jeg vil se, og gjøre, på den tiden jeg har til rådighet. Det betyr ikke at det ikke er rom for avstikkere. Men det finnes en overordnet reiseplan. Det gjorde det ikke alltid.

Etter at jeg gav opp studiene og begynte å tjene penger forandret økonomien seg drastisk. Og med den, mine vaner. Det ville ikke vært rom for lange dykkeferier på et skrint studentbudsjett. Og jeg må innrømme at jeg gav opp sovesaler det øyeblikket jeg hadde råd til å gjøre det. Og har aldri savnet andres snorking og sure sokker. Eller lyden av de som holder må med helt andre ting. Det kalles SOVEsal, folkens. Nå for tiden bruker jeg mye tid på å lete frem hoteller og overnattingssteder. Jeg liker å lete etter de stedene som jeg synes skiller seg ut, på et eller annet vis.

Jeg er en sucker for tradisjonell asiatisk arkitektur. Temmelig uforklarlig, siden jeg ikke er spesielt interessert annen arkitektur. Og det er dessten på et helt overfladisk, estestisk nivå. Jeg setter meg ikke ned og leser bøker for å forstå dragene og designen. Jeg bare liker det. Jeg liker det så godt at jeg jeg kan gå rundt og myse på alle de små detaljene i timesvis. Det er noe med de krumme takene, utskjæringene og det mørke treverket, sammen med kanalene og lukten av frangipani som bare helt vidunderlig. Det var derfor Bhandari ble valgt ut som hotell i Khao Lak forrige gang.

I utangspunktet hadde vi bestemt oss for at Langkawi bare skulle være et kort transitt-stopp på veien ut i Andaman-sjøen. Det er nemlig noen sjøkuer/dugongs som venter på oss ved Koh Libong. Så vi var på leting etter et rimelig hotell i nærheten av ferjekaien.

Men det var før jeg fant Temple Tree og Bon Ton Villas

Pictures are taken from www.bontonresort.com

Hvilket fantastisk konsept dette er!

Bon Ton Villas består av åtte autentiske malay-hus. De er mellom 60 og 120 år gamle og hentet fra ulike deler av Malaysia. De er alt fra små fisker-hus til statlige plantasje-villaer. De er funnet på sitt opprinnelig sted, plukket fra hverandre og satt opp igjen på et tun på Langkawi. Deretter restaurert slik at vestlige turister/luksusdyr ikke skal få fullstendig fnatt , men likevel kunne se og oppleve den tradisjonelle arkitekturen og atmosfæren. Jeg kjenner at jeg er i ferd med å utvikle en heftig avstandsforelskelse.

Dette er jo et fantastisk prosjekt med tanke på å vise frem tradisjonell byggskikk, det være seg norske naust eller malaysiske fiskerhus. Det som virkelig får meg til å falle pladask er at det ikke er etterligninger, men the real deal. Riktignok restaurert og modernisert, men likevel. Gammelt treverk har en sjel nybygg ikke enda har klart å opparbeide. Det ligger i de skjeve gulvene og knirkete dørene.

På nabotomta finnes det et tilsvarende prosjekt, Temple Tree. Husene er mellom 70 og 120 år gamle og er av kinesisk, malaysisk og indisk opprinnelse. Husene er større, med flere rom, men de kan visstnok leies individuelt.

Pictures from: http://www.templetree.com.my/index.html

Jeg bare må bo her et par dager, kjenner jeg. Jeg bare må.

Så de der sjøkuene på Koh Libong får værsågod vente en liten stund.

VN:F [1.9.22_1171]
Liker du dette?
Rating: 4.2/5 (6 votes cast)
Temple Tree og Bon Ton Villas, Langkawi, 4.2 out of 5 based on 6 ratings
Share