I et forsøk på å rømme fra grått regnevær og søle, planlegger jeg årets Asia-ferie. Etter mye om og men har vi bestemt oss for å legge inn litt øyhopping fra Langkawi i sør til Phuket/Khao Lak i nord. Jeg sliter med å bestemme meg for hvilke av øyene vi skal stikke innom, og hvilke vi må hoppe over.
Tidligere reiste jeg mye mer…impulsivt. Noen vil si litt for impulsivt. NÃ¥ planlegger jeg mye mer. Jeg googler mye. Jeg laster ned guidebøker, leser gjennom Lonely Planet’s Thorn Tree Forum og sjekker Trip Advisor.
Jeg har en klar formening om hva jeg vil se, og gjøre, på den tiden jeg har til rådighet. Det betyr ikke at det ikke er rom for avstikkere. Men det finnes en overordnet reiseplan. Det gjorde det ikke alltid.
Etter at jeg gav opp studiene og begynte å tjene penger forandret økonomien seg drastisk. Og med den, mine vaner. Det ville ikke vært rom for lange dykkeferier på et skrint studentbudsjett. Og jeg må innrømme at jeg gav opp sovesaler det øyeblikket jeg hadde råd til å gjøre det. Og har aldri savnet andres snorking og sure sokker. Eller lyden av de som holder må med helt andre ting. Det kalles SOVEsal, folkens. Nå for tiden bruker jeg mye tid på å lete frem hoteller og overnattingssteder. Jeg liker å lete etter de stedene som jeg synes skiller seg ut, på et eller annet vis.
Jeg er en sucker for tradisjonell asiatisk arkitektur. Temmelig uforklarlig, siden jeg ikke er spesielt interessert annen arkitektur. Og det er dessten på et helt overfladisk, estestisk nivå. Jeg setter meg ikke ned og leser bøker for å forstå dragene og designen. Jeg bare liker det. Jeg liker det så godt at jeg jeg kan gå rundt og myse på alle de små detaljene i timesvis. Det er noe med de krumme takene, utskjæringene og det mørke treverket, sammen med kanalene og lukten av frangipani som bare helt vidunderlig. Det var derfor Bhandari ble valgt ut som hotell i Khao Lak forrige gang.
I utangspunktet hadde vi bestemt oss for at Langkawi bare skulle være et kort transitt-stopp på veien ut i Andaman-sjøen. Det er nemlig noen sjøkuer/dugongs som venter på oss ved Koh Libong. Så vi var på leting etter et rimelig hotell i nærheten av ferjekaien.
Men det var før jeg fant Temple Tree og Bon Ton Villas…
Hvilket fantastisk konsept dette er!
Bon Ton Villas består av åtte autentiske malay-hus. De er mellom 60 og 120 år gamle og hentet fra ulike deler av Malaysia. De er alt fra små fisker-hus til statlige plantasje-villaer. De er funnet på sitt opprinnelig sted, plukket fra hverandre og satt opp igjen på et tun på Langkawi. Deretter restaurert slik at vestlige turister/luksusdyr ikke skal få fullstendig fnatt , men likevel kunne se og oppleve den tradisjonelle arkitekturen og atmosfæren. Jeg kjenner at jeg er i ferd med å utvikle en heftig avstandsforelskelse.
Dette er jo et fantastisk prosjekt med tanke på å vise frem tradisjonell byggskikk, det være seg norske naust eller malaysiske fiskerhus. Det som virkelig får meg til å falle pladask er at det ikke er etterligninger, men the real deal. Riktignok restaurert og modernisert, men likevel. Gammelt treverk har en sjel nybygg ikke enda har klart å opparbeide. Det ligger i de skjeve gulvene og knirkete dørene.
På nabotomta finnes det et tilsvarende prosjekt, Temple Tree. Husene er mellom 70 og 120 år gamle og er av kinesisk, malaysisk og indisk opprinnelse. Husene er større, med flere rom, men de kan visstnok leies individuelt.
Jeg bare må bo her et par dager, kjenner jeg. Jeg bare må.
Så de der sjøkuene på Koh Libong får værsågod vente en liten stund.
Temple Tree og Bon Ton Villas, Langkawi,
Skal dere dykke sÃ¥ anbefaler jeg Ã¥ sjekke ut Lao Liang – for tre netter i telt (fine!), muligheter for klatring, dykking og kajakk. Nydelige soft corals og – da vi var der for 2 Ã¥r siden – en dykkeleder som ikke kunne engelsk, men som svømte som en nÃ¥lefisk . 45 grader i vannet, med hodet ned. Og om kvelden underholdt han med flamme(!)-sjonglering. http://www.laoliangresort.com/index.html
Man blir hentet fra hurtigbÃ¥ten som gÃ¥r langs kysten i rom sjø etter avtale… Fantastisk!
LaoLiang er allerede booket og betalt, S. Det var en av de lette avgjørelsene Ã¥ ta. 😉 Men de har visstnok ikke dykking i Ã¥r, sÃ¥ det blir videre til Libong for Ã¥ forsøke Ã¥ finne en dugong eller to. Og kanskje ta en dagstur til Hin Mueng/Hin Daeng derfra. Eventuelt har man jo alltids Phi Phi der dykkesjappene ligger tett som hagl.
Yes! Bra å høre at du likte LaoLiang. Oh, og jeg vil helst reise i morgen, kjenner jeg. 🙂
Ps, litt mer fra undervannsverdenen i Belize,please? NÃ¥r det gjelder Mexico sliter jeg med Ã¥ kommentere, kjenner jeg… Men det er mitt problem, ikke ditt. Mexico er sikker _kjempe_fint. :s
Den satt langt inne – men noe er iallfall ute nÃ¥.
Herremin, det så jo helt fantastisk ut. Plutselig rykket Langkawi oppover på listen over steder å besøke mens jeg bor her i Asia! Takk for at du delte!
Ja, ikke sant! Jeg falt pladask når jeg så hjemmesidene til dette stedet. At de tilhører Cat Protection Society på Langkawi og at det visstnok finnes mange firbeinte på campus er heller ikke avskrekkende for min del (tvert om), men det kan jo være en turn-off for en allergiker eller catfobian.
Mer fra Belize kommer. Det er bare TTT i veien. 😉 (Skulle ha skrevet om Sør Afrika ogsÃ¥. )
Ok, jeg er pÃ¥ vei. Jeg har lest, og skulle egentlig kommentere, men sÃ¥…kom noe i veien. Men nÃ¥, S…nÃ¥ kommer jeg. 😉
Misunnelig!!!!
Tror jeg mÃ¥ drømmeplanlegge en ferie… Bon Ton Villas er et tips jeg skal notere meg bak øret.
Drømmeplanlegging er fin hverdagsflukt nÃ¥r det er vanskelig Ã¥ gjennomføre the real deal, Anbjørg. Herregud, sÃ¥ mange steder og turer jeg har tenkt pÃ¥, men som jeg til slutt har endt opp med Ã¥ arkivere ’til en annen gang’ oppe i topplokket. Listen over steder jeg vil se blir bare lenger og lenger…
Så der røk Borneo altså? Hvorfor? Været tillater jo ikke for mye båtliv på den tiden, men nysgjerrig på hvorfor du valgte denne ruten.
Nope. Det blir Borneo også, Geir. Det blir både og, for en gangs skyld. MEN, jeg innrømmer at tiden på land på Borneo blir kort. Det så og si bare Sipadan/Mabul og Kapalai. Takk for guiden! Det var til god hjelp og det var oppmuntrende at vi hadde identifisert en godt likt dive shop, og et ok overnattingsalternativ.
*Kjenner reisefeberen komme snikende*
En ting til… Dersom dere er veldig glade i snorkling sÃ¥ er Koh Ngai verdt et besøk. Vi bodde pÃ¥ http://www.kohngai-resort.com/ (ikke noe spes, helt ok) og da kan man leie kayakk og padle rundt tuppen vestover pÃ¥ dette kartet. http://www.kohngai.net/koh-ngai-map.html I den bukta er det FANTASTISK snorkling. Fin strand og – i allfall da vi var der – knapt nok en annen sjel der. Terrenget er for bratt til at man kan gÃ¥ fra hotellet.
Helt ok off-shore snorkling fra hotellet ogsÃ¥ – men brenneslealger, sÃ¥ en tynn skjorte er lurt. Om man gÃ¥r motsatt vei, til nabobukta den veien sÃ¥ kunne de arrangere dykking derfra.
Og de arrangerte anløp fra hurtigbÃ¥ten for oss da vi skulle til/fra. I næromrÃ¥det er ogsÃ¥ the Emerald Cave… Da skulle du ha litt mer Ã¥ tenke pÃ¥… 😉
Hei S
Slik det ser ut nÃ¥ blir det stopp pÃ¥ Koh Lialiang, Libong og Phi Phi (av alle steder) før Phuket. Men…alle reservasjonene er løse, og ubetalte og kan skiftes og flyttes pÃ¥ hvis vi finner det for godt Ã¥ stoppe helt andre steder.
Jeg vet av erfaring at det blir lite snorkling hvis det er mye dykking. Da får man liksom mettet behovet for fisk og koraller. Men jeg har fått meg kamera (Yey!) og gleder meg som et barn til å bli kjent med deg og fikle med makrofotografering på grunna.
Emerald Cave er fremdeles fristende. Ser fantastisk ut. Men jeg vet om en lignende pÃ¥ Phi Phi….
Jeg stÃ¥r i fare for Ã¥ fÃ¥ gode minner om Phi Phi før masseturismen brutalt smadret… den gangen jeg var der…leide man kano og padlet til øde strender der apekattene stjal lunsjen din og man kunne snorkle med black tips inne pÃ¥ grunna. Og, det fantes smÃ¥ hemmelige strender uten en sjel…NÃ¥…er det veldig annerledes, ser jeg. Men sÃ¥ drar vi ogsÃ¥ dit for Ã¥ kjenne ‘the hustle & bustle’ med lange netter og sløve dager.