Pervers pilgrimsferd?

Jeg leser reise-nyhetene i VG. Jeg leser alltid reisenyhetene, om verden så er i ferd med å gå under, eller syder over av alt fra papirløse flyktninger til langrennsløpere med dopa ego.

Og nå leser jeg det skal startes opp luksus-turer i Hitlers fotspor. Ehem.

For en gangs skyld er jeg forut for min tid. Jeg har allerede vært på en del av de stedene der det er planlagt stopp. Jeg har drukket  i Hofbrauhaus. Jeg har vært i Sachsenhausen og i Dachau, og jeg har spist lunsj oppe på toppen av Kehlstein. Og, jeg levde godt på fine hoteller mellom slagene. Noen vil kanskje kalle dette en pervers pilgrimstur. Selv kalte jeg det road trip. Strengt tatt kunne jeg med fordel hatt en liten historieforelesning på et par av stedene for å kunne sette dem inn i konteksten de hører til i.

Er jeg nazist som hyller Hitler og det Tredje Riket når jeg drikker i Hofbrauhaus? I så fall er det mange av oss der ute.

Er det min ‘personfiksering’ pÃ¥ Hitler som fikk meg til Ã¥ besøke konsentrasjonsleirene? Absolutt ikke.

Og hva har disse besøkene hatt å si for meg i ettertid? Sympatiserer jeg mer med Nazi-partiet nå enn jeg gjorde tidligere? Har jeg blitt høyrevridd og nasjonalistisk? Kanskje til og med fascistisk? Henger jeg opp postkort av Kehlstein på veggen fordi jeg synes det er kjempefint og utrolig stas å ha vært der (siden Hitler, hoy hoy hoy, har vært der før meg)?

Nei. Heller tvert om.

Men alle besøkene har gitt meg verdifulle knagger Ã¥ henge viktig historiekunnskap pÃ¥ (kanskje bortsett fra Hofbrauhaus – fylla har skylda).

Kunnskap og forståelse er alfa og omega. Det er i det vi begynner å glemme at vi står i fare for å gjenta tidligere feil. Å fornekte betydningen disse stedene har hatt for Europa under og etter krigen er å gjøre oss selv en bjørnetjeneste. Informasjonen som kommer til oss gjennom skolepensum og forelesninger kan fort gå tapt. Men det vi selv erfarer og opplever, det husker vi. Det er knaggen. Og det må være intensjonen.

Krigsgenerasjonen er i ferd med å dø ut. Og med generasjonsskiftet vil jeg si at det blir enda viktigere at historien fortelles, slik at vi som selv er altfor unge til å huske, er i stand til å sette det hele inn i en kontekst vi selv er en del av. Som motstandere. For å ta avstand fra noe, må vi først være i stand til å i noen grad forholde oss til det.

Å ha vært på noen av disse stedene er, på tross av de negative assosiasjonene og reaksjonene de vekker, verdifulle erfaringer man tar med seg på veien. Det er forferdelig. Det skal være for jævlig. Og det er bra å innimellom bli utsatt for det. Dette er ikke nødvendigvis en form for hyllest. Man må ikke være fan for å ha et ønske om mer kunnskap og forståelse. Det kan være tvert om.

Ingen, vel bevarte, går ut av en konsentrasjonsleir uberørt.

The Face of Evil–turen balanserer pÃ¥ en skarp knivsegg og kan med et lite feilskritt ende opp pÃ¥ helt feil side. Det blir opp til arrangørene Ã¥ forsikre seg om at dette ikke skjer. Men hvis de klarer balansegangen, tror jeg dette kan vært positivt heller enn perverst.

Som et sikkerhetstiltak (hvis det bare er Hitler-groupies som melder seg på) kan de kanskje vurdere å legge Sachenhausen eller Dachau inn som siste stopp på turen? Der er det massevis av plass for tiden. Og det finnes ingen bedre måte å lære på enn egne erfaringer.