Jeg har bare ingenting å si for tiden.
PÃ¥ farmen skrenser alt sin vante gang. SÃ¥ langt har vi fÃ¥tt mer enn 600 mm med regn. Og det høres kanskje ikke sÃ¥ veldig mye ut, men hvis jeg legger til at farmern gjennomsnittlig fÃ¥r omtrent 450 per Ã¥r, og regnsesongen varer helt til pÃ¥ske…? Grønnsakene bokstavelig talt drukner og rÃ¥tner pÃ¥ rot, og vi stÃ¥r maktesløse pÃ¥ sidelinjen. I de korte oppholdsperiodene jobber vi febrilsk for Ã¥ høste slik at vi kan levere noe som helst til grossistene, men tapene er likevel hÃ¥rreisende store.
Det betyr ikke at vi går på dunken. Hvis det er noe jeg har lært opp gjennom årene som grønnsaksbonde, så er det at vi er resistente og kommer oss opp i stående igjen, overraskende fort. Det har noe med cash flow å gjøre. Et kålhode bruker tre måneder på å vokse opp, mens ei ku bruker to år. Og i motsetning til kvegbøndene som får lønn tre ganger i året, får vi inn cash hver uke. Det sier litt om bloggen, og mest om meg, at jeg ikke har noe mer interessant å komme med enn hvordan det står til med sparegrisen vår.
Det er ikke mangelen på ord som er problemet egentlig. Jeg skriver mye for tiden. For en gangs skyld har jeg hørt på rosabloggernes avdankede, foreldede mor, Ida Wulff, og lastet ned Ommwriter. Det er et skriveprogram som er så enkelt at jeg til å begynne med ble helt satt ut av alt tomrommet på skjermen. Men som Ida selv sier gjør Ommwriter det mulig å fokusere på ordene alene, uten blinkende inkommende e-mails eller de endeløse formatteringsmulighetene man har på en word-skjerm. Så jeg skriver på Ommwriter. Jeg sitter på soverommet i tussmørket og lirer av meg korte fragmenter, og lengre sammenhengende tekster og har en vag plan om at alt sammen til syvende og sist skal kunne tråkles sammen til et produkt.
Jeg gir to kvinner skylden og ansvaret for at jeg har begitt meg ut på denne knotete veien som kanskje, høyst sannsynligvis ikke, leder noe sted. Den ene sa en gang: Skriv ned alt du tenker, uansett om det bare er tull og fjas. Hun forsøkte desperat, og helt uten suksess, å få sparket i gang dette droget og hovedfagsoppgaven.
Den andre sa, mellom munnfuller med knasende knekkebrød, på toppen av Hvittingen: Ikke la sannheten ødelegge en god historie.
Så jeg legger til og trekker fra og kaster alle hemninger og krav om at det jeg skriver skal være korrekt gjengitt eller sant, og skriver i vei.
Utdrag kan leses her: Tekster
og her: Silje på Forfatterloggen
Og kanskje, hvis jeg har flaks og mer utholdenhet enn jeg kan påberope meg når det gjelder andre ting i livet, på Bokkilden om ca ti år. Pluss/minus.
Ryktene om min død er sterkt overdrevet,
Dette har jeg ventet på. *lykkelig*
Ja, det vet jeg. Og jeg lover at jeg skal gjøre et hederlig forsøk, Annmag.
Sant?
Hva er vel sannheten, annet enn et perspektiv? Din sannhet er ikke min og fruens er heller ikke din. Sannhet er de knaggene vi selv velger å henge oss på. Og der henger vi til noen røsker oss ned, eller opphenget ryker.
Skriv historiene dine, strø dem som solsikkefrø for late overvektige vinterboere. La det være opp til hver leser å selv finne den sannhenten han eller hun trenger å lese i historiene. Sett dem ned på papiret og se dem vandre rundt hjørnet. Kanskje du er så heldig at du en dag om sånn ca ti år får besøk av en av dem. Da gjelder det bare for deg å finne ut om du kjenner igjen din egen sannhet fra akkurat nå.
En god historie er god når den rører ved noe i oss.
Ei god skrøne er halve jobben.
Nettopp. Enhver sak har uendelig mange sider og fasetter.
Og gode historier ER gode når de rører noe ved oss. Men skillet var nødvendig likevel. Det ville bli skrekkelig forvirrende om det skulle være enda mer sop i hop, på enda flere nivåer her inne på den afrikanske farmen.
See you on the other side 😉
Det er berre sååå bra Silje !
Wow…! Hold your horses, Marie. Skal ikke en roman ha omtrent 80 000- 100 000 ord…? Kremt…her snakker vi enn sÃ¥ lenge om *teller* 3 000…
Eh, det jeg prøver Ã¥ si er vel mest: Ikke hold pusten enn sÃ¥ lenge. Dette er et langt lerret. Og deretter skal jo makkverket selges. *Knis* Herregud…Det gærne har det godt. 😀
F… da mÃ¥ jeg lete opp enda en blogg Ã¥ lese …
600 mm nedbør er mye
Neida. Det holder å holde seg her, Kameldamen. Så kan du heller kjøpe boken. En gang. Kanskje.
Hei girl!
Er det naturlig spa pÃ¥ gang igjen? 🙂
Du burde samle opp all gjørma, hive den pÃ¥ glass og sende hjem til Norge. Er sikkert store penger idet… 😉 Bare gjør boksen litt fancy, og navnet uimotstÃ¥elig – alle vil ha ansiktsmaske fra Namibia! *nikker*
Jeg har også fått med meg Ommwriter, men ikke testet ennå.
Ser ut til at det kan bli litt mer omfattende skriblerier igjen (utenfor blogg), så det bør prøves.
Det falt flere kloke ord pÃ¥ den toppen den dagen forresten…bÃ¥de med og uten knekkebrød 😀
*klem*
OM DET ER, Sole! De siste dagene har vi fÃ¥tt 120 nye mm pÃ¥ toppen av gjørma vi allerede slet, og pÃ¥ mange mÃ¥ter har vi kastet inn hÃ¥ndklet. Bokstavelig talt. NÃ¥ tar vi klesbad i gÃ¥rdsdammene som nærmer seg innsjøer i størrelse, og har resignert med tanke pÃ¥ Ã¥ redde noe som helst. Eller…pÃ¥ en og annen sjelden solskinnsdag jobber vi dobbelt skift for Ã¥ fÃ¥ unna noe. Men…my oh my…Jeg mÃ¥ snart fÃ¥ meg sÃ¥nn der sumpbÃ¥t som hun Cruella De Ville har.
Lykke til. Jeg skal lese den litterære ogsÃ¥. Men jeg hÃ¥per at du ikke slutter Ã¥ skrive her. Du vet – du mÃ¥ ikke lage en ny blogg for Ã¥ skrive godt. 😉
Jeg synes mÃ¥ten du skriver her er mer fri. Og jeg leser det med høyere puls enn de mer “pussede” tekstene. De er mer boklige, tror jeg.
Det er helt greit at du foretrekker denne hverdagsbloggen, S. Planen er jo at de skal leve side ved side, og ha forskjellig…uttrykk. Og jeg hÃ¥perhÃ¥perhÃ¥per at de er boklige. Selv om de sikkert har mye igjen før de blir akseptable.
Godt nytt år vennen! Lenge siden sist! Jeg ryddet litt i favorittene mine og så var du plutselig der!Du gode min, så lenge det er siden jeg har vært her inne, og så får jeg dette????? Nå har jeg lest meg igjennom Tekster og er helt betatt. Jeg leste det baklengs, men det gjorde ikke noe, det slukte meg likevel. Her må du bare jobbe videre mot et helt manus. Du skriver så lett og ledig.
Dumt med alt der regnet hos deg! Det nytter vel ikke at jeg klager over glatte veien da? Her er det speilblankt og jeg kan faktiskt gå på skøyter ute på gårdsplassen min. Men gjør jeg det? Nei da, jeg sklir og vifter med armene og håper jeg skal komme til postkassen uten å falle.
Ønsker deg lykke til videre med både gården, grønnsakene og skrivearbeidene dine. Jeg heier på deg. Klemsiklem.
Hei Pus! Godt nytt år til deg også. Altfor lenge på etterskudd, men likevel. Jeg fikk det for meg å holde en del av kortene mot brystet med tanke på de skjønnlitterære skriveriene, så fra nå av blir det mer løsrevne deler, og ikke en føljetong. Men, forhåpentligvis løsrevne deler som kan leses som enkeltstående snutter uten å bli helt kryptiske.
Riktig god helg til deg!
Lykke til med romanen! Som mange andre venter jeg på NÅR den dukker opp : )
Takk Anbjørg. Faktisk akkurat riktig kommentar å få i dag, siden du nå fikk sparket meg inn på Ommwriter for å fortsette. Sliter litt for tiden. Finner ikke ordene. En ting er å være lost, og helt umotivert til å skrive noe som helst, men dette er en merkelig frustrasjon: Jeg vet hvor jeg er på vei og vil ende opp, men jeg klarer ikke helt å finne ordene som kan ta meg dit.