Djevelsk brygg. Men ellers, riktig godt nytt år!

By
Silje
– January 2, 2011Posted in: Hverdagsliv, PÃ¥ farmen

Det gamle året ledes ut av Lederhosen og schnaps, og det nye innledes med brask og bram. Bokstavelig talt. Et par timer inn i det nye året, omtrent samtidig som denne fruen innså mistaket det var å tylle nedpå søt, musserende vin (det virket som en god ide i gjerningsøyeblikket) i yr festglede, kom syndefloden til den afrikanske farmen. Det var kanskje et passende tidspunkt. Jeg tror det var flere av oss som slet med etterdønningene av den siste fyllekula idet natten fyltes av lyn og torden, og strømmen gikk i hele midt-Namibia. Derfor har den afrikanske farmen vært unormalt stille, uten et eneste ljomende stereoanlegg med kwaito-musikk, og kun belyst av flakkende paraffinlamper og stearinlys de siste to dagene.

Da vi var på vei til nabogården til nyttårsfeiring på fredagen var det rene folkevandringen på gårdsveien vår. Hele staben hadde stylet seg opp etter alle kunstens regler, med kritthvite skjorter og hyperkule solbriller selv om det for lengst hadde mørknet. Kvinnene hadde flettet håret i intrikate frisyrer, og de sang av full hals. Kanskje vel så mye for å holde ville dyr borte, som det var vorspielets skyld. Da vi stoppet med pick-upen og spurte om de ville ha skyss til nærmeste landsbyen sto de i mørket og sa gravalvorlig at de skulle i kirken. Dette ble etterfulgt av et lite hikk og et fnis.

Det skal vi også, sa Mark. Hikk. Og fnis.

Da vi ranglet oss hjemover en stund etter midnatt var gårdsveien folketom. Antagelig var det en veldig lang gudstjeneste. Selv bestemte vi oss for å kutte ut deler av prekenen da Mark begynte å glippe med øynene ved siden av meg, og et par karer i Lederhosen begynte å jodle. Greit nok at jeg er en fremmed fugl og innvandrer, men et sted går grensa, og det er før jodling. Selv med musserende vin og et par ufrivillige schnaps innabords.

Utpå søndagsmorgenen ringte en av gutta og sa at kona hans var syk. Det kalles babalas, mumlet jeg. Og det går over. Hver gang. Heldigvis. All erfaring tilsier at denne forklaringen ikke holder, og at jeg har mirakelkuren som skal skremme skallebanken på flukt (paracetamol), så jeg sa: Møt meg ved porten så skal jeg ta en kikk på dama.

De var temmelig grågrønne og bleke under alt det sorte. Og jeg er temmelig sikker på at ånden deres kunne satt fyr på savannen. Øynene svømte i gårsdagens væskeinntak. Oh meme, jeg holder på å dø, stønnet kona. I know the feeling.

Og når hun står oppreist har hun lyst til å falle, forklarte mannen hennes. Been there, done that.

Hmmm, sa jeg høyt. Tror du det skyldes gudtjenesten i går kveld?

Du mener at en ånd har bosatt seg inne i henne, meme?

Ikke akkurat.

Det er ikke bra, fortsatte han. Ikke bra i det hele tatt. Særlig ikke når hodet er så høyt.

Hva?

Hodet faller altfor langt, meme, og mye rart kan skje med sjelen når hodet deiser i bakken. Særlig helt fra toppen av kroppen.

Ehem.

Da får hun legge seg nedpå litt, foreslår jeg. Lavere fallhøyde. Mindre vingling. I det hele tatt mye lavere risiko for sjeleskade.

God ide! sier mannen hennes og griper tak i armen til kona og haler henne med hjemover. Hun får et par parcet med seg på veien, og de sjangler arm i arm bortover stien mot arbeiderboligene.

Utpå ettermiddagen ringer jeg bort til gårdsgutten for å høre hvordan det går med kona hans. Hun er ok, meme. Takk som spør. Sjelen er fremdeles inntakt. Men det blir lenge til vi drar i gudstjeneste igjen.

Somewhere in Namibia: They make tombo from grass seeds gathered by ants

VN:F [1.9.22_1171]
Liker du dette?
Rating: 5.0/5 (5 votes cast)
Djevelsk brygg. Men ellers, riktig godt nytt år!, 5.0 out of 5 based on 5 ratings
Share