Det var egentlig ikke meningen at personalet på den afrikanske farmen skulle ta en så lang, og så taus, juleferie. Det bare ble sånn.
Julen kom, og den hadde med seg et ordløst vakuum. Eller, strengt tatt kunne jeg lirt av meg mange ord, de fleste av dem mindre pene, men dere skal få slippe å lese om mine hverdagsfrustrasjoner. Jeg er ikke helt sikker på om de er hverdags egentlig. Når jeg forteller folk om livet mitt synes de jeg bør skrive en krimbok, eller manuset til en actionfilm. Men nok om det.
Like før jul leste jeg at Moland og French skulle overføres til et fengsel som driver med gårdsdrift som en form for straffearbeid. Vanligvis har ikke jeg mye sympati for Knoll og Tott i Kongo, men for en gangs skyld føler jeg et snev av medfølelse.
Det skyldes antagelig mest at det regner på den afrikanske farmen. I bøtter og spann. Og med regnet kommer gjørma. Tjukk, seig, leirete gjørme der selv de sterkeste firhjulstrekk-traktorene kjører seg fast. Vi seiler omkring og kaver rundt, og jeg forsøker å trøste meg selv med at leire jo brukes i spa-behandling enkelte steder, så ikke så vondt og kaldt og ekkelt at det ikke er godt for noe. Kanskje.
Ikke alle innbyggerne på den afrikanske farmen er like anti regn som meg
Vi skreller av oss søkkvåte overaller før lunsj og det blir liggende igjen store hauger med sand og sølepytter på gulvet på badet. Fingrene blir skrukkete av all fuktigheten og klesvasken mugner på snor.
Kunne man enda lukket seg inne og tullet seg sammen i sofaen med en bok og en kopp te. Men interlinkene står på tunet og venter. De skal fylles og sendes til Windhoek. Grønnsakene skal opp av gjørma, gjennom vaskemaskinen og de skal pakkes i fancy emballasje med lim som ikke funker når luftfuktigheten blir for høy. Gud heter BF Goodrich og lager mud terrain-dekk. Jeg sender en taus takk i hans retning hver gang jeg klarer å komme meg gjennom de dypeste gjørmehullene. Når det ikke går, banner jeg. Momentum, sier Mark. Go go go! Innimellom går det så søla spruter, andre ganger ikke i det hele tatt. Noen ganger har jeg mest lyst til å drukne meg selv i gugga.
Kvinnene på gården synger ikke for tiden. Istedet trykker de seg sammen og varmer fingrene mot tekoppene. Under nesetippene deres henger det store regndråper (muligens med en dæsj…samme kan det være). Uansett, det ser begredelig ut. Det er begredelig. Og jeg har som sagt ørlite sympati med Moland og French. Det slår meg at vi nesten er i samme båt, bokstavlig talt. Kanskje jeg også kan reddes ut av gjørmehavet av UD? Åpen soning i Norge med kaffebarer like rundt hjørnet høres ikke så verst ut.
Ordløs,
Det vil du ikke. Kaffebarer er ikke verd prisen for å bo her. Mennesket hører ikke naturlig til nord for Alpene.
Ehem.
Greit nok at min stammor het Lucy og ble unnfanget under Afrikas sol, det betyr ikke at yours truly takler den sola i så store mengder som samme stammor.
Mmm…jeg er enig, Geir. Jeg tror jeg ville slitt veldig med mørke, lange vintre etter en del år i sola.
Sender deg en varm kopp kaffe! Håper du kommer ut av gjørmebadet snart.
For tiden er vi helt klart inne i en ond sirkel der gjørmehullene blir dypere og dypere, girl. Men det kommer jo til å tørke opp. Namibia _er_ jo et av verdens _tørreste_land, tross alt.
Silje,eg likar det veldig godt 🙂
Du beskriv det så levande.Snert,humor og alvor..Hadde vore kosleg ,å vere der,hos deg,med tekopp å varme seg på.Trur kanskje eg kunna sunge for deg òg:)
Ikkje for det,eg forstår at det er “trasig” ver.Her har lenge vore fantastisk vintervèr,no snøbyger.Uff,uff, men det er reint.
Marieklem med god romjul i seg.
Mmm…tørr snø er reint og selv om det kan bli litt for mye, så…kan man børste det av seg ganske lett. Den der…gjørma her. Den størkner overalt, og må skrubbes av med børste hvis man ikke får vasket den bort med en gang. 😯
Men te hjelper mot det meste, MT. Så her går det i indonesisk grønn te og de siste restene av den kinesiske teen vi kjøpte i Bangkok.
Nei, det hørtes ikke særlig trivelig ut, dette. Men gjørma gir i hvert fall fine bilder, det av hunden er jo fantastisk!
Og de stortrives i alt vannet, Anniken. Herregud, jeg krøpet til korset og buret meg inne på kontoret og oppdager til min store forargelse at vi har en vannlekkasje her…og at regnet kommer sildrende (ok, liten overdrivelse) nedover veggen like bak kontorpulten. Grrr…og…dobbelt-grr. 😯
Hei Silje
Det høres i grunnen litt bedrøvelig ut ja, ganske bedrøvelig. Likevel, klarer jeg ikke la være å smile av den firbeinte som ikke ser ut til å ta det så tungt, regn og sørpe eller ei 🙂
Åpen soning i Norge høres kanskje mer forlokkende ut. Men æsj, denne kulda er ikke helt god den heller…sånn egentlig.
Ønsker deg alt det beste for det nye året! Og selvsagt…bedre vær 😉
Hilde (Busybodygirl)
Variasjon er egentlig ganske ok, er det ikke. Litt av hvert og ikke ensformig hele året gjennom. Personlig synes jeg norsk vinter med snø (ordentlig snø og bra skiføre) høres ganske fristende ut akkurat nå. Men jeg hadde kanskje kommet på bedre tanker etter et par dager. 😉
Du får be Siri ta med kaffebaren sin på ekspedisjon! 😀
Lille Namibia…for en stund… 😉
DET hadde vært noe, Sole.
Har forresten akkurat laget meg en espresso som ikke smaker så verst, selv om den så klart ikke kommer med LilleH’s vidunderlige stemning.
ay, Silje – jeg er akkurat kommet tilbake til Herregården og bytter gjerne speilhållka her med litt gjørme 😀
godt nyttår, baby!
*smaaaask*
Fremdeles holke, Captein? Pass på armer og bein. Man vet aldri vet du. Og du begynner jo å trekke på årene. Beinskjør, for alt jeg vet. 😀
*Smask*
Jeg bringer alltid sol (og vin), bare knips saa kommer jeg og jager vekk regnvaeret (som dere egentlig trenger etter at jeg soerget for altfor lite regn i fjor).
I fjor var ikke så halvgalt, annmag. Det holdt i hvert fall mer enn nok. Nå er det like før demningene på farmen bryter sammen, er jeg redd. Det flommer bekker og små elver overalt. Og det ruller inn flere lavtrykk…
Nå har vi fått over 700 mm flere steder på farmen, og til og med akasiene ser ut som om de har fått nok.
Men, du nevner grunnvannet…og det blir spennende å se hva denne nedbørsmengden kommer til å gjøre med grunnvannshøyden i løpet av et par måneder.
Ps, do a bit of wining for me…over there. 🙂
And enjoy. I did.
Jeg har bare en ting å si: R-E-S-P-E-C-T!
Og jeg svarer: D-R-I-T-T-L-E-I-! 😯
Men det hjelper å bestille flybilletter og vite at man kommer seg bort etterhvert.
Og forresten: Godt nytt år!
Yup! Takk i like måte, girl! 🙂
Satt i ettermiddag i en helt annen setting og fant ut at det er tredve år siden jeg begynte på Maskinførerskolen på Vikeid. Myra i Vesterålen er verdensberømt for sin evne til å svelge landbruksmaskiner av forskjellig slag. Med og uten tvillingdekk, flytedekk eller belter. Så jeg slutter meg til Hege: R-E-S-P-E-K-T
Og Godt nyttår
Mark ønsker seg mest av alt en Kvernland-plog, Kameldamen. Det skjønner du sikkert…du som…eh…vet. Selv må jeg innrømme at jeg er et nek. En plog er en plog. Eller ikke…?
Eg og Moland arbeidde ein gong på same gamefarmen. Så forsvann han (før eg kom til staden), ingen viste kvar han var. Men eg høyrde om han, og me tøysa med att han sikkert satt i bur nede i Sesheke (ein landsby i Zambia) som slave for ein lokal høvding… Rart korleis ein kan sjå framtida av og til…
-Mumle
Bare ler. Og ler enda litt til. Så dette er noe som har bygget seg opp lenge, Mumle.
Har filmmusikken til Blood Diamond på Spotify, og forsøker å komme meg gjennom årsregnskapet, og kan gjerne settes i bur. Eller ut i gjørma. Bare jeg slipper med moms og renter… 😯