Ordløs

Det var egentlig ikke meningen at personalet på den afrikanske farmen skulle ta en så lang, og så taus, juleferie. Det bare ble sånn.

Julen kom, og den hadde med seg et ordløst vakuum. Eller, strengt tatt kunne jeg lirt av meg mange ord, de fleste av dem mindre pene, men dere skal få slippe å lese om mine hverdagsfrustrasjoner. Jeg er ikke helt sikker på om de er hverdags egentlig. Når jeg forteller folk om livet mitt synes de jeg bør skrive en krimbok, eller manuset til en actionfilm. Men nok om det.

Like før jul leste jeg at Moland og French skulle overføres til et fengsel som driver med gårdsdrift som en form for straffearbeid. Vanligvis har ikke jeg mye sympati for Knoll og Tott i Kongo, men for en gangs skyld føler jeg et snev av medfølelse.

Det skyldes antagelig mest at det regner på den afrikanske farmen. I bøtter og spann. Og med regnet kommer gjørma. Tjukk, seig, leirete gjørme der selv de sterkeste firhjulstrekk-traktorene kjører seg fast. Vi seiler omkring og kaver rundt, og jeg forsøker å trøste meg selv med at leire jo brukes i spa-behandling enkelte steder, så ikke så vondt og kaldt og ekkelt at det ikke er godt for noe. Kanskje.

Ikke alle innbyggerne på den afrikanske farmen er like anti regn som meg

Vi skreller av oss søkkvåte overaller før lunsj og det blir liggende igjen store hauger med sand og sølepytter på gulvet på badet. Fingrene blir skrukkete av all fuktigheten og klesvasken mugner på snor.

Kunne man enda lukket seg inne og tullet seg sammen i sofaen med en bok og en kopp te. Men interlinkene står på tunet og venter. De skal fylles og sendes til Windhoek. Grønnsakene skal opp av gjørma, gjennom vaskemaskinen og de skal pakkes i fancy emballasje med lim som ikke funker når luftfuktigheten blir for høy. Gud heter BF Goodrich og lager mud terrain-dekk. Jeg sender en taus takk i hans retning hver gang jeg klarer å komme meg gjennom de dypeste gjørmehullene. Når det ikke går, banner jeg. Momentum, sier Mark. Go go go! Innimellom går det så søla spruter, andre ganger ikke i det hele tatt. Noen ganger har jeg mest lyst til å drukne meg selv i gugga.

Kvinnene på gården synger ikke for tiden. Istedet trykker de seg sammen og varmer fingrene mot tekoppene. Under nesetippene deres henger det store regndråper (muligens med en dæsj…samme kan det være). Uansett, det ser begredelig ut. Det er begredelig. Og jeg har som sagt ørlite sympati med Moland og French. Det slår meg at vi nesten er i samme båt, bokstavlig talt. Kanskje jeg også kan reddes ut av gjørmehavet av UD? Åpen soning i Norge med kaffebarer like rundt hjørnet høres ikke så verst ut.

VN:F [1.9.22_1171]
Liker du dette?
Rating: 5.0/5 (5 votes cast)
Ordløs, 5.0 out of 5 based on 5 ratings
Share