En ulykke kommer sjelden alene

By
Silje
– December 20, 2010Posted in: Hverdagsliv, PÃ¥ farmen

Jeg aner ikke hva Mark tenkte med da han inviterte nevøene til å komme på besøk denne helgen. Utpå fredag ettermiddagen begynte det å gå opp for han selv at dette ikke var verdens beste ide. For det første skulle vi ha arbeidshelg. For det andre var det massevis av andre ting vi egentlig skulle ordne, før jul. Og for det tredje er det ingen av oss som har overskudd eller energi til å ta oss av to oppladede Duracell-kaniner en hel helg, og samtidig være i form til å ta fatt på ny arbeidsuke på mandag morgen.

Jeg vet hvorfor gutta kommer på besøk. De kommer for å lage pepperkakehus. For på tross av at denne tanten stort sett er ganske kjedelig og snakker veldig rart, er hun den eneste som gir seg i kast med slike prosjekter. Mot bedre viten.

Denne tanten er ikke skikket til å være foreldre. Hun sliter med å holde sine egne konkurranseinstinkter i sjakk og la ungene vinne i Ludo. Og da hun lager pepperkakehus føler hun et visst eierskap over livsverkene sine. Hun vil gjerne ha et ord med i laget. Kontroll-freaken våkner til liv og hun har klare tanker om hvordan huset bør se ut.

Det går bra til å begynne med. De ulike husdelene tegnes og klippes ut, og tanten kjevler ut store, tjukke leiver med deig til huskonstruksjonen. Deretter kappes de møysommelig og forsiktig ut. I hvert fall de to første. Deretter skjærer det seg. Bokstavelig talt. Ungene synes det er unødvendig at huset har fire vegger. For ikke å snakke om tak. Altfor mye jobb. Altfor mange deler. De vil forte seg å bli ferdig for å se på Tom & Jerry på tv. Utskjæringen går på kryss og tvers, og det tas snarveier tvers over husgavlen og i hjørnene.

Denne tanten er ikke mentalt skikket til å takle sånt. Riktignok er hun voksen nok til å tie stille og ikke la det gå ut over ungene, men hun vil gjerne gjøre det ordentlig. Som sagt, dette er mot bedre viten. Hun burde ha lært av sine feil for lenge siden. Det er tross alt ikke første gangen vi baker pepperkakehus. Til slutt jager hun dem ut av kjøkkenet og trekker et lettelsens sukk da hun er alene med pepperkakedeigen.

De skjeve delene passer ikke sammen. Ungene hyler frydefullt av kattens evinnelige jakt på musen inne i tv-rommet og tanten banner, mens hun brenner fingrene på flytende knekk og forsøker å få misfostret av et hus til å passe sammen. Til slutt står makkverket der, og tanten tenker at det kanskje kan reddes med passende dekorasjon. Vi kan legge på masse hvit melisglasur som snø for å dekke sprikene mellom husdelene, tenker hun og går oppglødd i gang med å melisklineriet.

Da våkner nevøene til liv igjen og vil hjelpe til. Tanten smiler og sier at: Så klart kan dere få lov til å dekorere huset! Innvendig skjærer hun tenner.

Det blir gusjegrønn tagging til slutt. I tantens øyne ser det mest ut som hærverk. Men hun svelger det hun egentlig har mest lyst til å si, og skryter hemningsløst av hvor fint det er blitt. Gutta er storfornøyde. Tanten har mest lyst til å legge seg ned og grine. Det skyldes ikke bare det skrekkelige fargevalget. Brannsårene verker noe infernalsk.

Dagen etter, lenge før tanten en gang har vurdert å stå opp, har nevøene hamret i filler pepperkakehuset. De sitter og ser på Scooby Doo og hele dem, og det meste av sofaen, er gusjegrønt. Tanten tenker et øyeblikk at hvis hun bare går og legger seg igjen, og våkner litt senere, vil hun oppdage at dette bare er et mareritt. Men et par timer senere, utstyrt med skurefille og skrubb, har hun for lengst innsett av drømmer går i oppfyllelse. Særlig dem man skulle ønske ikke gjorde det.

Hun bestemmer seg for at ungene skal luftes. De skal slites ut slik at de ligger som slakt resten av dagen. Med en ispose i hver hånd for å døyve smertene i brannsårene, tar hun dem med seg til en av gårdsdammene som er fulle av sølevann etter siste regnevær. Hun utstyrer dem med baderinger og solfaktor 50, og sier: Go for it. Det gjør de. De gyver på med dødsforakt og skremmer fjæra av et par ender og trakasserer ei vannskilpadde. Tanten stønner innvendig, og bestemmer seg for å gå bak en busk for å gjøre sitt fornødne.

Det er ikke hvilken som helst busk, viser det seg. Oh no. Det er busken der iltre veps har bestemt seg for å bygge bolig, og de syntes ikke noe særlig om tantens hvite bak og sildrende stråle (for mye info? Sorry). Hun klarer å få nevøenes udelte oppmerksomhet for første gang den helgen da hun kommer hylende gjennom buskaset, med shortsen på knærne i veivende panikk. Satan, så vondt det gjør å få mange vepsestikk på en gang. I flukten skraper hun seg opp på akasietorner og tar med seg blader og kvist.

Går det bra tante? spør den ene guttungen. Og tanten hulker, og sier at nå går vi hjem igjen. MED EN GANG.

Da hun endelig kommer sjanglende inn døren, freser hun til husbonden at nå er det hans tur. Hun rekker så vidt å se at han blekner synlig av den trusselen, før hun stenger seg inne på soverommet.

Et par timer senere får hun selskap av gemalen. Han legger på sukkerbiter med eddik på alle stikkene på ryggen. Deretter velter han omkull i sengen. Han er kanskje ikke full av vepsestikk, men han er medtatt likevel. Jeg tror ikke vi er skapt til å ha barn, mumler han. Og tanten er hjertens enig.

En eller annen gang i tiden var hun opptatt av at det var viktig med kvalitetstid med barna. Det skulle innebære noe mer meningsfylt enn timesvis med tegneserier på tv, eller Grand Turissimo. Men det var den gangen, and this is now. Nå har hun ingen skrupler lenger. Jo lenger foran tv, desto bedre. Der får tanten i det minste verken brannsår eller vepsestikk, og hun slipper å se at pepperkakehuset hun har laget med livet som innsats, utsettes for grovt hærverk og ramponering.

Mens Tom & Jerry fremdeles jager hverandre på skjermen, bestemmer hun seg for å krype til køys. Hun håper at denne helgen bare er et mareritt og at hun kan våkne til et fredelig hus på mandag morgen og le av alt.

Hun våkner til et Flintstonsk Jabadabadooooo klokken halv seks på mandags morgen.

Det er fremdeles altfor tidlig å le.

VN:F [1.9.22_1171]
Liker du dette?
Rating: 5.0/5 (7 votes cast)
En ulykke kommer sjelden alene, 5.0 out of 5 based on 7 ratings
Share
Tags: ,