There ain’t no cure

Det var egentlig ikke Tordenblogg det skulle dreie seg om i dag, men jeg bare måtte si noe i den smigrede forfjamselsen.

Jeg vurderer å slutte å reise. Å reise er en ond sirkel som spinner helt ut av kontroll – om du lar den. Den liksom røsker deg opp med rota og sender deg hit og dit. Og det er den som, når du egentlig burde holde deg hjemme, liksom jager deg på dør på leting etter nye horisonter og eventyr. Det er berikelse og prisen jeg betaler er konstant rastløshet.

Innimellom misunner jeg dem som synes at utenlandsopphold er det verste de har opplevd, og som er overlykkelige over å bare være hjemme.

Jeg er et håpløst tilfelle, og mens nettene blir lange og stresset setter inn, så sier lille musemor til musemannen sin: Hvis ingen går i fella, men overlever den…fortjener vi ferie.

Og Mark, min, like håpløse, Partner In Crime svarer: Yup. Lets go to Borneo.

Og så begynner det å surre rundt. 

Alt denne musemoren klarer å gjøre er å nikke ivrig, og sporenstreks logge seg inn på Lonely Planet for å laste ned reiseinspirasjon. Visste du at det går an å få latterlig billige flybilletter fra Joburg til Kuala Lumpur utpå våren? Direkteflights. Og derfra kan man komme seg til Kota Kinabalu for et par hundringser. Og derfra…Vel. Jeg vet.

There ain’t no cure, I’m telling you. Hvis du fremdeles er rotfast og ikke har tid eller penger til å vingle rundt i verden, så ikke begynn. Ikke ta et lite skritt ut i den store verden og tro at det kommer til å være nok. The point of no return kommer lydløst snikende. Du merker det ikke inntil det er for seint, og du er hekta.

Tankene romsterer rundt i Asia. De trasker neonbelyste gatelangs. De lar tærne grave seg ned i en hvit paradistrand, og de går seg vill i kaotiske markeder. De sveiver innom buddhistiske templer og kaster seg fra tretopp til tretopp sammen med orangutangene. Så mange lukter, og så mange lyder. Matvraket fråtser. Shopperen pruter. Fotografen sikter, og skyter. Dykkeren vil egentlig bare ligge på bunnen og blåse bobler.

Lonely Planet sier om Sabah:

Most visitors to Sabah come here for one thing: to trek up the mighty Mt Kinabalu. Or is it to dive around the Sipadan reef? Or to see the orang-utans at Sepilok? Or to explore the riverine forest around Sungai Kinabatangan? Or to get lost in the remote Maliau Basin? The trouble is, Borneo’s northernmost state is so rich in treasures that it’s hard to know where to start, and once you get stuck in there’s always just that one more thing you want to see.

Jeg kjenner at jeg begynner å sikle. Og få reisefebertokter.

VN:F [1.9.22_1171]
Liker du dette?
Rating: 5.0/5 (2 votes cast)
There ain't no cure , 5.0 out of 5 based on 2 ratings
Share