Haisommer РUfortjent d̴rlig rykte

By
Silje
– December 10, 2010Posted in: Dykking, Reise

Jeg var en av dem som kunne høre filmmusikken til Haisommer i bakhodet nÃ¥r jeg plasket rundt i brakkvannet i Drammensfjorden. Jeg kunne se for meg ryggfinnen som lydløst skar gjennom vannskorpa et par meter borte, og et siste glimt av sagbladtenner før det var game over. Dum dum dum…SÃ¥ mye for den sommerferien, liksom.

Da broren min gikk på barneskolen fikk han en hvitprikket rødhai på kroken mens han fisket makrell. Det var en nusselig liten sak. Han tok den med seg på skolen dagen etter og kastet den ut i svømmebassenget. Det skapte liv i klorinen, for å si det sånn. Det ble mye hysteri og alvorlige lærersamtaler. Vel, forsøk på alvorlige i det minste. Når sant skal sies var brors svømmelærer av den sorten som i sitt stille sinn satte pris på slike stunts. Men elevene ble livredde. For hai.

Den sitter langt inne den skrekken. Hos nordmenn er den antagelig dypere forankret enn skrekken for, for eksempel, løver. Selv om det er omtrent like usannsynlig å bli spist av dem på en skautur i Nordmarka som det er å bli hai-lunsj i Drammensfjorden.

Da jeg begynte å dykke var hai det jeg var aller mest redd for. Jeg tenkte: Jeg overlever alt så lenge jeg ikke møter noen av den sorten. Ikke bare fryktet jeg at jeg kom til å bli spist i ett jafs, men i mitt eget hode klarte jeg å gjøre haien til et utspekulert, ondskapsfullt vesen som sikkert kom til å gnafse i seg luftsylinderen eller bite over rørene slik at jeg kom til å drukne i dypet.  Fordi det er sånt hai gjør. Bare for moro skyld.

Men sÃ¥ begynte jeg Ã¥ dykke. Og med hjelp av en dyktig instruktør og mange lidenskapelige dykkeledere sÃ¥ har en helt ny verden Ã¥penbart seg. En verden der haien hører til. En verden der man blir jublende glad og adrenalin-lykkelig over Ã¥ fÃ¥ lov til Ã¥ komme pÃ¥ nært hold. NÃ¥r jeg sitter pÃ¥ ripa og er klar til Ã¥ hoppe til vanns og noen spør meg hva jeg aller helst vil se kommer ‘sharks’ kontant som førsteønske. Deretter følger klovnefisker og nudibranchs og sjøhester og alt det andre. Men jeg vil se hai. Og om det sÃ¥ bare er som en mørk skygge i utkanten av synsfeltet eller i horisonten.

Man blir ydmyk i møtet med rovdyr. På samme måte som man har en naturlig respekt for alle store kattedyr, merker man sin plass i hierarkiet. Det er bra. Det skal være slik. Det er ikke sunt å være kongen på haugen hele tiden.

Så hva er det som foregår i Sharm egentlig? Hva er det som får havhaier som makrellhai og hvit-tipp-hai til å begynne å gomle på turister? Hmmmm. Jeg vet ikke. Men noen må ha bedt om problemer. Noen har invitert dem inn til grunnere vann og viftet med en rød klut eller sendt ut noen fristende dufter. Som en dykker med voksende fascinasjon og interesse for hai, vet jeg hvilket trekkplaster det kan være å kunne reklamere med close encounters med store rovfisk på dykk. Det funker på meg i hvert fall.

Noen av problemene oppstår idet vi begynner å mate. Ved å invitere til middag og matauke (så kalt chumming) kan vi skape en helt fantastisk dykkeropplevelse, men vi er samtidig med på å gjøre haien altetende og vi kan trigge uønsket atferd. Lukten av åte og bevgelsene i vannet gjør dem forvirret og overivrige. Det blir som å sette frem en bolle sukker foran et vepsebol og stikke hånda nedi. Du ber om trøbbel. Og særlig på en charterstrand i høysesongen.

Seriøse dykkeroperatører som tilbyr ‘baited shark dives’ gir opplæring før de hopper til sjøs. Med riktig atferd kan man sitte, noksÃ¥, trygg pÃ¥ bunnen og ha en fantastisk naturopplevelse. Riktig atferd er i grove trekk nesten det stikk motsatte av hva snorklere og svømmende turister holder pÃ¥ med pÃ¥ overflaten.

Som haivenn er jeg ambivalent til mating av hai for å lokke dem nærmere. På den ene siden vil jeg gjerne ha muligheten til å oppleve disse fantastiske dyrene på nært hold. Jeg tror positive, personlige erfaringer er med på å skape mer bevissthet og forståelse om haiene. De dekodes og skrekk-imaget tones ned. Men på den andre siden er jeg redd for at dykkeroperatørene, i sin iver etter å vise dem frem, eller tjene litt ekstra på noen flere dykkere, gjør haiene en bjørnetjeneste. De har allerede et frynsete rykte, og når Haisommer blir en realitet på et chartersted slår det ut i full panikk, forståelig nok.  I mye større skala enn når folk dør av brennmanet.

Jeg tror det er opp til dykkeroperatørene og interesseorganisasjonene å dempe frykten, og det blir opp til oss, fansen, å vise et annet bilde av haien enn det Jaws har banket inn i oss. Vi må gjøre haien til havets løve. Et dyr alle har lyst til å se, og som blir respektert og beundret i sitt naturlige habitat. For å komme dit kan det hende vi må la dem være i fred, og ikke invitere dem på lammekjøttmiddag med tyske turister som forrett.

Mange av haiartene er utrdyningstruet på grunn av overfiske. Altfor mange drukner finneløse på havets bunn. Haiene trenger beskyttelse, og ønsket om å bevare bestanden må gå foran behovet for å hale inn penger gjennom å avertere for muligheten til å se hai på (altfor) nært hold.

A beautiful tiger shark at Sodwana, South Africa

VN:F [1.9.22_1171]
Liker du dette?
Rating: 5.0/5 (5 votes cast)
Haisommer - Ufortjent dårlig rykte, 5.0 out of 5 based on 5 ratings
Share
Tags: , , ,