Jeg var en av dem som kunne høre filmmusikken til Haisommer i bakhodet når jeg plasket rundt i brakkvannet i Drammensfjorden. Jeg kunne se for meg ryggfinnen som lydløst skar gjennom vannskorpa et par meter borte, og et siste glimt av sagbladtenner før det var game over. Dum dum dum…Så mye for den sommerferien, liksom.
Da broren min gikk på barneskolen fikk han en hvitprikket rødhai på kroken mens han fisket makrell. Det var en nusselig liten sak. Han tok den med seg på skolen dagen etter og kastet den ut i svømmebassenget. Det skapte liv i klorinen, for å si det sånn. Det ble mye hysteri og alvorlige lærersamtaler. Vel, forsøk på alvorlige i det minste. Når sant skal sies var brors svømmelærer av den sorten som i sitt stille sinn satte pris på slike stunts. Men elevene ble livredde. For hai.
Den sitter langt inne den skrekken. Hos nordmenn er den antagelig dypere forankret enn skrekken for, for eksempel, løver. Selv om det er omtrent like usannsynlig å bli spist av dem på en skautur i Nordmarka som det er å bli hai-lunsj i Drammensfjorden.
Da jeg begynte å dykke var hai det jeg var aller mest redd for. Jeg tenkte: Jeg overlever alt så lenge jeg ikke møter noen av den sorten. Ikke bare fryktet jeg at jeg kom til å bli spist i ett jafs, men i mitt eget hode klarte jeg å gjøre haien til et utspekulert, ondskapsfullt vesen som sikkert kom til å gnafse i seg luftsylinderen eller bite over rørene slik at jeg kom til å drukne i dypet. Fordi det er sånt hai gjør. Bare for moro skyld.
Men så begynte jeg å dykke. Og med hjelp av en dyktig instruktør og mange lidenskapelige dykkeledere så har en helt ny verden åpenbart seg. En verden der haien hører til. En verden der man blir jublende glad og adrenalin-lykkelig over å få lov til å komme på nært hold. Når jeg sitter på ripa og er klar til å hoppe til vanns og noen spør meg hva jeg aller helst vil se kommer ‘sharks’ kontant som førsteønske. Deretter følger klovnefisker og nudibranchs og sjøhester og alt det andre. Men jeg vil se hai. Og om det så bare er som en mørk skygge i utkanten av synsfeltet eller i horisonten.
Man blir ydmyk i møtet med rovdyr. På samme måte som man har en naturlig respekt for alle store kattedyr, merker man sin plass i hierarkiet. Det er bra. Det skal være slik. Det er ikke sunt å være kongen på haugen hele tiden.
Så hva er det som foregår i Sharm egentlig? Hva er det som får havhaier som makrellhai og hvit-tipp-hai til å begynne å gomle på turister? Hmmmm. Jeg vet ikke. Men noen må ha bedt om problemer. Noen har invitert dem inn til grunnere vann og viftet med en rød klut eller sendt ut noen fristende dufter. Som en dykker med voksende fascinasjon og interesse for hai, vet jeg hvilket trekkplaster det kan være å kunne reklamere med close encounters med store rovfisk på dykk. Det funker på meg i hvert fall.
Noen av problemene oppstår idet vi begynner å mate. Ved å invitere til middag og matauke (så kalt chumming) kan vi skape en helt fantastisk dykkeropplevelse, men vi er samtidig med på å gjøre haien altetende og vi kan trigge uønsket atferd. Lukten av åte og bevgelsene i vannet gjør dem forvirret og overivrige. Det blir som å sette frem en bolle sukker foran et vepsebol og stikke hånda nedi. Du ber om trøbbel. Og særlig på en charterstrand i høysesongen.
Seriøse dykkeroperatører som tilbyr ‘baited shark dives’ gir opplæring før de hopper til sjøs. Med riktig atferd kan man sitte, nokså, trygg på bunnen og ha en fantastisk naturopplevelse. Riktig atferd er i grove trekk nesten det stikk motsatte av hva snorklere og svømmende turister holder på med på overflaten.
Som haivenn er jeg ambivalent til mating av hai for å lokke dem nærmere. På den ene siden vil jeg gjerne ha muligheten til å oppleve disse fantastiske dyrene på nært hold. Jeg tror positive, personlige erfaringer er med på å skape mer bevissthet og forståelse om haiene. De dekodes og skrekk-imaget tones ned. Men på den andre siden er jeg redd for at dykkeroperatørene, i sin iver etter å vise dem frem, eller tjene litt ekstra på noen flere dykkere, gjør haiene en bjørnetjeneste. De har allerede et frynsete rykte, og når Haisommer blir en realitet på et chartersted slår det ut i full panikk, forståelig nok. I mye større skala enn når folk dør av brennmanet.
Jeg tror det er opp til dykkeroperatørene og interesseorganisasjonene å dempe frykten, og det blir opp til oss, fansen, å vise et annet bilde av haien enn det Jaws har banket inn i oss. Vi må gjøre haien til havets løve. Et dyr alle har lyst til å se, og som blir respektert og beundret i sitt naturlige habitat. For å komme dit kan det hende vi må la dem være i fred, og ikke invitere dem på lammekjøttmiddag med tyske turister som forrett.
Mange av haiartene er utrdyningstruet på grunn av overfiske. Altfor mange drukner finneløse på havets bunn. Haiene trenger beskyttelse, og ønsket om å bevare bestanden må gå foran behovet for å hale inn penger gjennom å avertere for muligheten til å se hai på (altfor) nært hold.
A beautiful tiger shark at Sodwana, South Africa
haha – *grøss baby grøss* – jeg vil _ikke_ bli haimat i hvert fall!
nå er det vel forskjell på haier – noen arter er mer disponerte til å angripe mennesker enn andre, og ja – i Sharm har de kastet blodig lammekjøtt på relativt grunt vann for å lokke haier inn mot land slik at turistene skal få noe eksotisk å se på. problemet er, i følge en norsk marinbiolog som ble intervjuet på NRK i dag tidlig, at en av artene som derfor har trukket inn til land er av en eh ja menneskeetende art som vanligvis lever langt til havs og derfor sjelden eller aldri ser mennesker. nå var jeg imidlertid så trøtt i trynet når jeg hørte intervjuet at jeg _selvfølgelig_ _ikke_ husker hva den het. nuh vel – vi har ikke slike her oppe, og hadde vi hatt dem så hadde de vel havna i den bergenske fiskesuppa, tenker jeg
Hepp, hepp!
Hei Kaptein Krok. Dette burde jo du vite alt om, din sjøulk. Men du var kanskje mer opptatt av sjørøverskatter og sånt.
Jeg tror det er snakk om oceanic white tip shark (som er noe helt annet en hvit-tipp revhai som bare er snille og søte) og mako shark (makrellhai). Det er i hvert fall det som er blitt vist frem på bildene til nå.
Det heter chumming når man slenger ut mat og blodgørr for å lokke til seg rovfisk. Det funker som bare det. I Sør-Afrika har vi egentlig den samme debatten omkring mating og å lokke frem hvithai. Noen sier det endrer atferden til haien og at vi lager problemer. Andre mener det ikke har noe å si. Selv tenker jeg at…dette ikke er måten å oppleve hai på. Egentlig. Det tror jeg helt sikkert at den del av turistene som vaker rundt i de overflyte bassengene i Sharm er helt enige i….
Ps, hvis de biter skal du slå dem på snuta. Oh yes. Da slipper de med en gang. Og hvis du er heldig henger fremdeles armen fast i skuldra di.
forresten er google-annonsene _jeg_ får opp på bloggen din akkurat nå annonser for den amerikanske kystvakten og for hand crafted model boats.
det skyldes vel det eh nautiske nicket mitt!
*ler*
Hepp o’hoy!
Vel, jeg får _aldri_ opp thai-dame annonser…
Men jeg har fått massevis av tilbud på brukte John Deere-traktorer…
Flotte skapninger – og intenst fascinerende. Som andre store rovdyr. Selv har jeg vel aldri følt den store angsten for hai – men jeg har aldri vært i nærkontakt med dem heller. Ei heller oppsøkt den. Men å se slike dyr på nært hold hadde jeg IKKE hatt noe imot. En gang, kanskje, i noe varmere farvann enn Trondheimsfjorden.
Men jeg har bare sett de to første – eller var det de tre første? Sistefilmen har jeg lurt på å se mer som en komedie enn noe annet. Haien som blir besatt av hevn, svømmer rundt hele Amerika for å ta hevn på slemmingene som var slemme mot den en gang. En kompis av meg satt og humra over dumskapen i filmen. Det var kanskje ikke det som var meningen…
)
Haisommer har jeg sett noen ganger, og musikken der hører nesten med når en trår vannet
Jeg tror, som du er inne på, at naturen kanskje best bør bevares ved å få være det den er. Rovdyr bør kanskje opsøkes i sitt rette element heller enn å lokkes inn dit de strengt tatt ikke bør være. Dermed kan de som vil få oppleve – og de som ikke vil kan slippe. Jeg, for eksempel, skal fortsette å trives utmerket uten å se en eneste slange. De har jeg en ihuga skrekk for – nok til å hoppe høyt hvis jeg ser en stålorm… (og ja da, jeg vet at det ikke er en slange. Men det øret hører ikke slangefobien min på
Dere har sikkert sånn der hvitprikkede rødhai i Trondheimsfjorden også, Ståle.
Jeg er vel fremdeles litt ambivalent angående den der matingen. På den ene siden er mange av haiartene utrydningstrudet og det er behov for fredning og bevaring, og det er ingen tvil om at folk får et annet syn på, og behov for, å bevare noe de selv har sett og erfart. Sånn sett tror jeg at f.eks. det å oppleve hai på nært hold som en passelig spennende opplevelse kan gjøre folk mer bevisste og at de kan bli…ambassadører og forkjempere. Jeg adopterte djevelrokka først etter at jeg hadde sett et par…
Men på den annen side skaper jo, f.eks. de som er ansvarlige for etegildet i Sharm (for noen _er_ ansvarlige) en situasjon som ikke gavner haibestanden i det hele tatt. Folk får sett hai, alright…men kommer jo ikke helskinna hjem for å kunne fortelle om det, eller så er det jo skrekkhistorier som får Jaws til å minne om barne-tv.
Jeg var skeptisk til baited dives og chumming fra før…og kan ikke si at jeg er blitt mer positivt innstilt den siste uka.
Ps, jeg kan ta meg av slangene hvis du tar edderkoppene *grøzzzzzzz*
Ja, hvordan er edderkoppfaunaen i Namibia, egentlig? *skrekk, grøss og gru*
Oooh, i dag er i hvert fall en dårlig dag å snakke om slanger, så la oss holde oss til edderkopper.
Edderkoppfaunaen i Namibia er…overlevelig. Riktignok har vi noen husedderkopper som kan få norske gjester til å blekne, men de er HELT (lover) ufarlige. Og de er ikke som taranteller eller noe annet ekkelt og loddent. De er bare litt…store.
Jeg har tendenser til arachnofobia og overlever fint med dem.
Egentlig har vi få veldig farlige bugs. I motsetning til f.eks. Australia der det _kryyyyr_ av ting som vil ta livet av deg.
Så det er bare å komme. Husbonden overlevde jo, right?
Farlig eller ikke farlig har null og niks med saken å gjøre. Edderkopper er Onde. Hvis det er fare for slike på soverommet kan det hende jeg må sove med myggnett… men det bør man kanskje uansett??
Jeg kan alltids slenge opp et myggnett for deg. Hvis det er det eneste som skal til.
Avtale! Edderkopper gjør meg ikkeno. Iaffal ikke i forhold til slanger… Grøssoggruoghutetu!
Bare innom med et lite råd i den forbindelse. Aldri dra til Namibia på denne tiden av året, Ståle. Riktignok ser jeg ikke så mange. Men jeg ser sporene. Mange! Det er liv i bushen.
Det er vel en tanke.. at noen har matet dem.. for hvordan skal Israel ha sendt haiene til Sharm el Sheik og sagt til den “angrip”, liksom?
Oh, den tanken gir jo begrepet ‘biologisk krigføring’ en helt ny betydning, Carpe. Og Eilat er jo bare ‘et steinkast’ unna. Kanskje folket innerst i bukta sulter ut fisken slik at de ikke lenger er kresne nok til styre unna celluitter og dvask vinterhud.
Menneh, personlig myser jeg heller litt mistenksomt i retningen av dykkeroperatørene eller andre turistoperatører som kanskje har en viss interesse av å kunne vise frem hai til kundene sine. Et eller annet sted på veien bare skar det seg fullstendig…
Helt enig med deg! Så facinerende dyr vil man (i alle fall jeg) gjerne se på nært hold, men noen ganger må man tenke litt før man handler. I mange tilfeller burde man nok latt dyra være mer i fred – selvom jeg også tenker at noen ganger kan det også være en bra ting å gi “folk flest” sterke naturopplevelser slik at flere blir interessert i å ta vare på biomangfoldet. Uansett, så har det jo helt tydelig gått alt for langt i Sharm-el-Sheik…
Carpe50: Jeg tror at det er nakk om at Israel har lært opp noen haier som viste seg å ha dysleksi, så når de fikk beskjed om å dra til Sheik å spise noen terrorister, så leste de feil og trodde at oppdraget var å spise noen turister
*Ler*
Vi har nettopp begynt planleggingen av neste års ferie og vi har vurdert Rødehavet seriøst, men har havnet på Asia. Igjen.
Det har ingenting med ‘Dødshaier’ eller israelisk krigføring å gjøre. Det har mest med mulighetene for å se horder av ha…aaah..mmerhai i Malaysia. Og det faktum at egyptiske myndigheter stiller strenge krav til dykkerne før de slipper dem ut på dypt vann i Ras Muhammed og ved Brothers. Så, denne nybegynneren må ha noen flere dykk i loggboken sin før hun gir seg i kast med det o så farlige Rødehavet…
Hahahahaha!
Broren din er dritkul da! Hahahahaha!
Ja, jeg vet. Jeg syntes det ikke den gangen, men han har kommet seg med årene.
Småsøsken gjør ofte det.