Livet SUGEr for tiden. Ingen tvil om det.
23 studenter skal hit og dit og innimellom helt andre steder.
Jeg har allerede gitt opp prosjektet med å lære meg navnene. Det blir mer på stadiet: Han med de store brillene og hun med krøllene. Også vet jeg, sånn omtrent, hva forskningsprosjektene deres går ut på. Selv om jeg faller av i svingene nå og da.
Det gjør de også forsåvidt. Faller av i svingene altså, både når det gjelder egne oppgaver og norsken min.
Man kan liksom se på rullgardina røskes ned og blikket tømmes. Deretter, hvis forvirringen er total, åpner de munnen så vidt mens øynene blir til kulrunde rop om hjelp.
Og det der får jeg til bare ved å snakke litt skranten norsk til en svensk student.
Så det er helt forståelig at kineserne og japanere sliter med engelsken innimellom.
Enjoy!
(While my life sucks on)
Går så bra så
Bedre å bli husket for en skranten norsk, enn ikke å bli husket i det hele tatt
Det har du så klart helt rett i. Og stort sett er tilbakemeldingene positive. Til tross for en og annen misforståelse på veien.
Livet gjer det ,sucks,innimellom,kjenner på det sjølv.
Mailbeskjed funka no,det er fint
Ja, det…eh…går opp og ned, MT. Opp og ned… Fint at mailen funket igjen. Også har jeg klart å få linkene til å bli synlige. Menneh, presterte å rote til et og annet annet istedet. Well, etter helgen tenker jeg. I morgen stikker denne fruen ut i ørken til et sted der mobildekningen fremdeles ikke har nådd frem.
Ingen medlidenhet herfra. Vi har vært på “safari” med 11 dansker. Jeg vet ikke hvem det var mest traumatisk for – danskene eller oss. Vi hadde iallfall enklere kommunikasjon med SørAfrikanerne… Og import-dansken fra New Zealand ble det til slutt kun kommunisert på engelsk med…
Og sist jeg måtte ringe regnskap i sverige fikk jeg knapt ut en hel setning før jeg fikk høre “Ursäkta mig, kan ni tala engelska?” *FNYS*
Dansk er jo utvilsomt mye vanskeligere enn svensk da. I hvert fall for meg. Det og skånsk er håpløse saker…
Svensker forstår ikke norsk like godt som vi forstår svensk. De ser ikke på norsk TV. Vi har sett svensk tv i førti år.
Men for oss alle så gjelder det å stille seg inn på rett frekvens, det har samvær med både svenske og danske lært meg gjennom et langt liv.
Man måsta tala langsamt och lite svorskt.
De er vel kanskje ikke så smarte som oss heller da
Der jeg kommer fra hadde vi ikke sånn luksus som svensk TV og siden broderen hadde en svensk svigerfar så faller nok dansk meg lettere enn svensk. Men jeg ser ingen grunn til å måtte kommunisere på engelsk med noen av dem og må si at jeg blir lettere fornærmet når ikke de forsøker engang…
AAArgh! Svigerfaren VAR dansk, og snakket dansk….
Jeg vet, Flabben. De synes norsk er ordentlig vanskelig. Innimellom synes jeg de ligner litt på de der små, søte raringene i Ronja Røverdatter: Men…men varfør gjør ni på detta viset? De der små nissene, vet du…
Men egentlig så var det linken som forsvant i innlegget som liksom skulle være hovedattraksjonen asså:
http://www.engrish.com
Den er helt fantastisk!
Når jeg har helt nye klasser synes jeg alle heter Sander eller Benjamin.. jeg kaller alle det. Jentene heter fort Katrine.Det vikigste er at vi prøver, tenker jeg
. Vit at du er i godt selskap,. iallfall..
Veldig mange…altfor mange…svansker…og…svensker heter Mathias. Det burde bli stopp, synes jeg. Fra nå av må Mathias få hvile noen år. Ingenting feil med navnet eller personene, men det er himla slitsomt med alle de som svarer på det navnet. Særlig når jeg da, i forvirringen, oppdager at min Mathias er den eneste gutten som slett ikke heter det…
Namibiere synes det er kjempemorsomt med hvite, svenske Mathiaser. De holder på å le seg ihjel og peker på bleikfisene og sier: Jammen, han er jo hviiiiit! (Mathias (og Petrus) er de kanskje vanligste kristne guttenavnene i Namibia).
Så det er altså repetisjonsdjevelen som er på besøk. Nei, du skulle heller tatt imot fotoelever. De kommer ihvertfall med sitt eget blikk når de kommer på besøk. De kan også reise dit motivene trekker de. God idé eller?
Bring it on, Geir. Jeg er klar.
Nå må jeg pakke for en helg i Gobabeb i Namib.
Misforståelser er til for å skape kreative utfall.
Du gjør deg ihvertfall veldig godt forstått på skriftlig norsk
Det har skjedd et mirakel nærmest. Jeg tror jeg har lært meg alle navnene, og koblet dem til de riktige temaene. Og vi har fremdeles halve turen igjen.
Nå står ikke verden til påske.
Flirer av svaret ditt til Flabben over her; “Innimellom synes jeg de ligner litt på de der små, søte raringene i Ronja Røverdatter”
Jeg tror egentlig jeg har sett alt for mye svensk barnetv og humorprogram til at jeg greier å ta det svenske språket seriøst
Personlig sliter jeg med å ta folk som heter Rudolf alvorlig. Det ligger muligens en hel del barne-tv til grunn for den fordommen også. Og det kom kanskje som lyn fra klar himmel, men jeg møtte en Rudolf her om dagen. Og vet du…han hadde ikke en gang antydning til rød nese. *Snøft*