Dumbo (eller muligens: Hva gir man til kvinnen som har…nesten…alt)

Jeg har noe til deg, sier Mark ved middagsbordet, og jeg holdt med en gang på å forgå av nysgjerrighet. Jeg er slik. Et hint om en overraskelse, og jeg klarer knapt å tenke på noe annet.

Jeg sliter fremdeles med å ikke pakke opp julegavene som kommer fra Norge med en gang pakken har ankommet den afrikanske farmen. Det krever nesten alt jeg har av viljestyrke å gjemme den bort til julaften. Så det kan være det samme med middagen, tenkte jeg. Men Mark gomlet i vei, utspekulert sakte. Han forsynte seg til og med en gang til. Mens jeg satt der og utålmodig laget irriterende, gnissende lyder med gaffelen. Jepp. Det er synd å si det, men sånn er jeg.

Mens jeg sitter der og forsøker å skremme Mark bort fra middagsbordet kan jeg, from the top of my head, komme på en hel del gaver og ting jeg så klart *host* fortjener: Et Canon 500D, gjerne med undervannshus, en iPhone, en Suunto dykkecomputer, en time manikyr, et gavekort i favoritt-klesbutikken, en haug med Euro til tax free shopping, en iPad, nytt stereoanlegg, den antikke kommoden fra bruktbutikken i Windhoek, en helg på en luksuslodge…Og jeg kunne fortsatt, men du get the point, right? Luksusdyret, materialisten og gadget-freaken Silje. Jeg forsøker å gjemme henne bort når jeg står med gjørme til knes i brokkoli-åkeren og leter etter kålormer, men hun våkner til liv når det er snakk om overraskelser og gaver.

Da Mark omsider har spist seg ferdig og er klar til å vise meg overraskelsen, sier han at den er inne på kontoret. Så han dytter meg ned i kontorstolen og klikker frem en e-mail med noen vedlegg.

Opp kommer dette:

Dumbo – Picture by Dr Andrea Marshall

Fin djevelrokke, sier jeg.

Det er bra du liker henne, sier Mark. For hun er din.

Eeeeh…?

Du er nå den stolte adoptivmoren til Dumbo – the giant manta.

Han har rett i at det er en overraskelse. Av alle tenkelige og utenkelige gaver har jeg ikke noen gang vært i nærheten av å vurdere en djevelrokke. Men hey, jeg kaster meg inn i rollen som stolt adoptivmor umiddelbart og begynner å lese meg opp på Dumbo. For hun er tross alt ikke hvilkensomhelst rokke. Hun er min. Og dessten er hun en giant manta, i motsetning til en…eh…ikke fullt så…stor en?

Inntil for noen få år siden trodde man det kun fantes en type djevelrokke. Som fullvoksen har den normalt et vingespenn på 5-6 meter. Men en dag så noen heldige dykkere ei rokke de mente hadde vingespenn på rundt 9 meter. I årene som fulgte har forskerne slått fast at det finnes to forskjellige djevelrokker.

Den ene er en forholdsvis stasjonær pannekakesak som jevnlig besøker de samme korallrevene og rensestasjonene, og som derfor ofte blir sett av dykkerne. Den blir som regel rundt 5 meter bred. Den kalles Reef Manta (Manta alfredi).

Men så finnes det en annen, selve gorgen i familien. The giant manta (Manta birostris) er liksom romskipet som flyter rundt i verdenshavene og som bare nå og da stikker innom grunnere vann og rensetasjonene langs kysten. De er sjeldne gjester, og man skal ha flaks for å se dem.

Dumbo, min nye adoptivdatter, er et sånt romskip. Hun er riktignok bare ung…fuglen, og har et vingespenn på litt over fem meter, men med tiden kommer hun til å bli en ordentlig diger doning. Hvis hun får lov til å leve et langt og lykkelig liv.

Til tross for at vi fremdeles vet altfor lite om dem, er djevelrokkene i ferd med å bli en av havets mest karismatiske arter, sammen med en del av hvalartene, og storebror Hvalhaien.

Fascinasjonen for hai har kommet snikende på meg og bitt seg fast. Har man sett en liten hai, så vil man se en stor. Har man sett en stor, vil man se den største. Har man sett en, vil man se flere. Visste du forresten at man dykke med hundrevis av hammerhai ved Layang Layang utenfor malaysisk Borneo. Hundrevis! Oh, bliss. Det er den langsiktige reiseplanen.

Dumbo og hennes medsøstre er utvilsomt haier og har den samme tiltrekningen. Det holder ikke å bare en gang har kjent vannstrømningene av vingeslagene til en djevelrokke og opplevd solformørkelsen i det hun glir sakte like over hodet ditt. Man vil se flere. Så mange som mulig. Helst på en gang.

BP og co. jobber for tiden helhjertet for å forsøke å kverke det som finnes av maritimt liv i Mexicogulfen, og det kan se ut som om de er i ferd med å lykkes. Skilpaddene dauer som fluer, og hvalhaiene svelger tjukt oljevann som tetter til gjellene og de indre organene. Dette er derfor et passende tidspunkt å gi sin støtte til organisasjoner som er opptatt av bevaring av biologisk mangfold og spesielt den maritime megafaunaen. Det er der Dumbo kommer inn i bildet.

I kjølvannet hennes flyter det dessuten et løfte om en dykketur til Manta Reef ved Tofo i Mosambik. Hvis man liker hvalhai og djevelrokker er dette stedet. Store deler av året kryr det av kjemper langs kysten. De stelles og pleies av tusenvis av små rensefisk mens knølhvalene leker seg ute i bukten. Ja takk. Og hvis jeg er riktig, riktig heldig stikker kanskje Dumbo innom også.

VN:F [1.9.22_1171]
Liker du dette?
Rating: 5.0/5 (2 votes cast)
Dumbo (eller muligens: Hva gir man til kvinnen som har...nesten...alt), 5.0 out of 5 based on 2 ratings
Share