Jeg har noe til deg, sier Mark ved middagsbordet, og jeg holdt med en gang på å forgå av nysgjerrighet. Jeg er slik. Et hint om en overraskelse, og jeg klarer knapt å tenke på noe annet.
Jeg sliter fremdeles med å ikke pakke opp julegavene som kommer fra Norge med en gang pakken har ankommet den afrikanske farmen. Det krever nesten alt jeg har av viljestyrke å gjemme den bort til julaften. Så det kan være det samme med middagen, tenkte jeg. Men Mark gomlet i vei, utspekulert sakte. Han forsynte seg til og med en gang til. Mens jeg satt der og utålmodig laget irriterende, gnissende lyder med gaffelen. Jepp. Det er synd å si det, men sånn er jeg.
Mens jeg sitter der og forsøker Ã¥ skremme Mark bort fra middagsbordet kan jeg, from the top of my head, komme pÃ¥ en hel del gaver og ting jeg sÃ¥ klart *host* fortjener: Et Canon 500D, gjerne med undervannshus, en iPhone, en Suunto dykkecomputer, en time manikyr, et gavekort i favoritt-klesbutikken, en haug med Euro til tax free shopping, en iPad, nytt stereoanlegg, den antikke kommoden fra bruktbutikken i Windhoek, en helg pÃ¥ en luksuslodge…Og jeg kunne fortsatt, men du get the point, right? Luksusdyret, materialisten og gadget-freaken Silje. Jeg forsøker Ã¥ gjemme henne bort nÃ¥r jeg stÃ¥r med gjørme til knes i brokkoli-Ã¥keren og leter etter kÃ¥lormer, men hun vÃ¥kner til liv nÃ¥r det er snakk om overraskelser og gaver.
Da Mark omsider har spist seg ferdig og er klar til å vise meg overraskelsen, sier han at den er inne på kontoret. Så han dytter meg ned i kontorstolen og klikker frem en e-mail med noen vedlegg.
Opp kommer dette:
Fin djevelrokke, sier jeg.
Det er bra du liker henne, sier Mark. For hun er din.
Eeeeh…?
Du er nÃ¥ den stolte adoptivmoren til Dumbo – the giant manta.
Han har rett i at det er en overraskelse. Av alle tenkelige og utenkelige gaver har jeg ikke noen gang vært i nærheten av Ã¥ vurdere en djevelrokke. Men hey, jeg kaster meg inn i rollen som stolt adoptivmor umiddelbart og begynner Ã¥ lese meg opp pÃ¥ Dumbo. For hun er tross alt ikke hvilkensomhelst rokke. Hun er min. Og dessten er hun en giant manta, i motsetning til en…eh…ikke fullt sÃ¥…stor en?
Inntil for noen få år siden trodde man det kun fantes en type djevelrokke. Som fullvoksen har den normalt et vingespenn på 5-6 meter. Men en dag så noen heldige dykkere ei rokke de mente hadde vingespenn på rundt 9 meter. I årene som fulgte har forskerne slått fast at det finnes to forskjellige djevelrokker.
Den ene er en forholdsvis stasjonær pannekakesak som jevnlig besøker de samme korallrevene og rensestasjonene, og som derfor ofte blir sett av dykkerne. Den blir som regel rundt 5 meter bred. Den kalles Reef Manta (Manta alfredi).
Men så finnes det en annen, selve gorgen i familien. The giant manta (Manta birostris) er liksom romskipet som flyter rundt i verdenshavene og som bare nå og da stikker innom grunnere vann og rensetasjonene langs kysten. De er sjeldne gjester, og man skal ha flaks for å se dem.
Dumbo, min nye adoptivdatter, er et sÃ¥nt romskip. Hun er riktignok bare ung…fuglen, og har et vingespenn pÃ¥ litt over fem meter, men med tiden kommer hun til Ã¥ bli en ordentlig diger doning. Hvis hun fÃ¥r lov til Ã¥ leve et langt og lykkelig liv.
Til tross for at vi fremdeles vet altfor lite om dem, er djevelrokkene i ferd med å bli en av havets mest karismatiske arter, sammen med en del av hvalartene, og storebror Hvalhaien.
Fascinasjonen for hai har kommet snikende på meg og bitt seg fast. Har man sett en liten hai, så vil man se en stor. Har man sett en stor, vil man se den største. Har man sett en, vil man se flere. Visste du forresten at man dykke med hundrevis av hammerhai ved Layang Layang utenfor malaysisk Borneo. Hundrevis! Oh, bliss. Det er den langsiktige reiseplanen.
Dumbo og hennes medsøstre er utvilsomt haier og har den samme tiltrekningen. Det holder ikke å bare en gang har kjent vannstrømningene av vingeslagene til en djevelrokke og opplevd solformørkelsen i det hun glir sakte like over hodet ditt. Man vil se flere. Så mange som mulig. Helst på en gang.
BP og co. jobber for tiden helhjertet for å forsøke å kverke det som finnes av maritimt liv i Mexicogulfen, og det kan se ut som om de er i ferd med å lykkes. Skilpaddene dauer som fluer, og hvalhaiene svelger tjukt oljevann som tetter til gjellene og de indre organene. Dette er derfor et passende tidspunkt å gi sin støtte til organisasjoner som er opptatt av bevaring av biologisk mangfold og spesielt den maritime megafaunaen. Det er der Dumbo kommer inn i bildet.
I kjølvannet hennes flyter det dessuten et løfte om en dykketur til Manta Reef ved Tofo i Mosambik. Hvis man liker hvalhai og djevelrokker er dette stedet. Store deler av året kryr det av kjemper langs kysten. De stelles og pleies av tusenvis av små rensefisk mens knølhvalene leker seg ute i bukten. Ja takk. Og hvis jeg er riktig, riktig heldig stikker kanskje Dumbo innom også.
Dumbo (eller muligens: Hva gir man til kvinnen som har...nesten...alt),
Hei Silje!
Ville bare droppe deg noen få ord. Må bare si at det er kjempe gøy å lese bloggen din altså! Du har en så utrolig god penn og jeg ser levene for meg alt du skriver om. Når kommer Den Afrikanske farm boka? Jeg venter spent og vil være den første til å kjøpe den!!
Klem fra Kjersti
Heeeei! 🙂
Så fint at du stikker innom, Kjersti. Og hyggelig at du gir lyd fra deg også. De fleste besøkende legger bare igjen en anonym i.p.adresse og lukker døren stille etter seg.
*Mumler noe om at jeg er på vei til Norge og at det kanskje kunne gått an å møtes en eller annen gang i august-september*
Tøøøft! Skal øyeblikkelig foreslå for husbonden at vi også blir adoptivforeldre. Jeg vil ha en rokke!
Han mannen din kan det der med gaver, altså, det må jeg si. Respekt.
Ja. Rokka er tøffere enn toget.
*Holder pÃ¥ Ã¥ boble over av moderlig stolthet* 😉
Og uten tvil den mest orginale gaven jeg noen gang har fÃ¥tt. GÃ¥r det ikke an Ã¥ adoptere geiter eller noe sÃ¥nt i Norge nÃ¥…?
Jeg synes sÃ¥ klart at dere umiddelbart burde gÃ¥ i anskaffelse av en ogsÃ¥. Men det som jo hadde vært enda bedre, ville være Ã¥ møte henne live. SÃ¥ jeg sjekker kalenderen og teller pengene og knappene og forsøker Ã¥…skvise det inn et sted mellom Norge, og studentekskursjon og julerushet.
Jeg fikk en orangutang til bursdagen! <3
Gratulerer som stolt fjernadoptivmor!
Dette må jo være en veldig god unnskyldning til å reise tilbake til Borneo/Kalimantan?
😀
Me like! 🙂 Hun var fin.
Og dykkermulighetene…ooooooh. 🙂
Er forresten Canon-sulten selv…. Nye Canon EOS 550 har fÃ¥tt kjempegode kritikker – hÃ¥per det holder.
Skal la tanken pÃ¥ en sÃ¥nn godgjøre seg litt (prisen ogsÃ¥)…før jeg trÃ¥r til.
Ooooh Sole. Har veldig veldig veldig lyst på nytt kamera, men klarer ikke HELT å forsvare kjøpet overfor meg selv. Jeg har tross alt et, som stort sett duger. Jeg sitter også litt på gjerdet og ser på at prisene godgjør seg og faller. Egentlig burde man jo kjøpe modellen som er på vei ut, like før eller etter, at den nye modellen har kommet på markedet. Da kan man få de til veldig god pris.
Mmmm…si ifra nÃ¥r det passer, sÃ¥ tar vi en campingtur langs Mosambik-kysten! Eller sÃ¥ kan vi jo møtes der, nÃ¥r dere er pÃ¥ hjul. Ja, for dere mÃ¥ nedover i Afrika ogsÃ¥. Ikke bare sveipe innom helt i nord. 😉
Heldige du som har fått slik ei gåve:)
Jeg vet, MT. Veldig heldig. Jeg tror Dumbo er verdens fiiiineste djevelrokke. 🙂
Du svarte jo egentlig selv på det jeg hadde tenkt å spørre om, hvorvidt det fulgte en dykkertur med gaven. Men jeg takker for Layang Layang. Kanskje vi ses der i februar?
Ja…vi forsøker Ã¥ fÃ¥ til Layang Layang utpÃ¥ seinvinteren en gang. Det sies at april og mai er de beste mÃ¥nedene for hammerhaiene. Og det hadde vært fint Ã¥ være flere! 😉
Men før den tid mÃ¥ jeg komme meg ned pÃ¥ 39 meter og fÃ¥ tatt navigasjonsdykket slik at jeg har Advanced. Jeg er klar, kjenner jeg. 😉 SÃ¥ vi satser pÃ¥ Mosambik i september/oktober for Ã¥ fÃ¥ unna det obligatoriske. Og hvis vi ikke klarer Ã¥ komme oss helt opp til Tofo, sÃ¥ er jo alltids Sodwana og Aliwal Shoal innen rekkevidde. Selv for en kort ukestur.
Ååååh!
I know, girl. Ååååh… (sliter forferdelig med dykkeabstinenser for tiden, sÃ¥ pÃ¥ en mÃ¥te er Dumbo bare en uutholdbar teaser, men hva ville vel livet vært uten fremtidige reiseplaner og dagdrømmerier…?)
hahahaaaaaaaaaaaaaaaaregud – vingespenn pÃ¥ ni meter? that’s a whole lot of sushi, Silje!
😀
(men ville du egentlig heller hatt den der kommoden?)
Hepp!
Døøøøh…! Matvrak. 🙂
Njææææi. Jeg tror jeg heller vil ha djevelrokka, egentlig. Jeg har jo mange kommoder. Og bare en Dumbo.
He he, ikke en anelse skuffet en gang?
Nei det hang jo med en dykkertur der 🙂
Er du pÃ¥ reisefot snart? Jeg tror det blir bra vær 😉
Fint innlegg Silje, liker de der hverdagslige bildene fra middagsbordet også, ikke bare bush og løvebrøl.
Jeg teller litt på knappene om en tur til den sydlige halvkulen i den varme perioden nå, ta meg en lengre vinterferie. Down under eller syd-amerika frister, men det gjør også en asiatur off the beaten track.
Med andre ord, det klør litt 🙂
Snakkes da. Og hils Mark.
Dumbo skuffer ikke, Flabben. Men det er klart at en dykketur bidrar til at morskjærligheten bare flommer over.
For tiden er det veldig lite bush og løvebrøl og veldig mye kjøkkenbord her nede. Altfor mye, vil nok vi si. Men jeg ser jo lyset i tunnelen…
Og det er aldri feil med en liten trip off the beaten track, Flabben. Uansett hvor ferden går. Selv vil jeg tilbake til Asia. Etter et langt, mer eller mindre frivillig, fravær, har jeg får smaken for flied lice og special price for you, my friend.
cooolt! jammen sa du gave! tror du mÃ¥ være en av de fÃ¥ som har fÃ¥tt en slik en 😉
Jeg er den stolte adoptivmoren til Dumbo. Det er omtrent som Ã¥ være PLAN-fadder. 😉