Det begynte egentlig pÃ¥ en jentetur oppe pÃ¥ Hvittingen. Siri serverte knekkebrød med nøkkelost til lunsj, og for Ã¥ være helt, helt ærlig, sÃ¥ var jeg skeptisk. Som om jeg ikke hadde slitt meg gjennom nok seig seig papp med svett ost opp gjennom skolegangen. Jeg kastet meg over de nybakte kanelsnurrene fra LilleHolmestrand istedet. Mamma og jeg hadde allerede tjuvsmakt pÃ¥ gulrotkaken, og seriøst…Det er aldri helt feil med kanelsnurrer.
Men tilbake til knekkebrødene. Som sagt kastet jeg meg ikke entusiastisk over dem, men bestemte meg likevel for Ã¥ smake. Wow! Ok, nÃ¥ tenker du kanskje stakkars, arme vesen, og at jeg tydeligvis er utsultet pÃ¥ traust Wasa og norsk Norvegia og rett og slett ikke vet bedre, men…WOW!
Jeg tror den store forskjellen var at de ikke kom fra en pakke kjøpt på Rema, men at de var hjemmelagede fra Fattighuset. Og som så mye annet i Fattighuset er de stor suksess.
I nedoverbakkene pÃ¥ veien hjem tenkte jeg at hjemmelagede knekkebrød sikkert ikke er sÃ¥nt jeg, som det begredelige husmoremnet jeg tross alt er, ikke bør prøve meg pÃ¥. Men pÃ¥ super’n vel tilbake i Namibia, pÃ¥ storshoppingen pÃ¥ vei tilbake til farmen, oppdaget jeg at ei pakke med Wasa Orginal hadde gÃ¥tt opp til nærmere 40 kroner. 40 kroner! For skandinavisk, tørt brød. NÃ¥ er jeg ikke kjent for Ã¥ være spesielt økonomisk av meg heller, men et sted gÃ¥r grensa.
Derfor ble Husmoremnet Silje brått kastet ut på dypt vann, og debutterte som Knekkebrødbakerske likevel. Hun hadde en oppskrift hun ikke fulgte, og slang oppi litt av hvert annet som hun mente kanskje, muligens, med flaks, ikke ville kræsje fullstendig med resten av ingrediensene. Til slutt helte hun oppi en slump vann og trykket gørret ut på bakepapir på et par stekeplater som hun satte i ovnen og glemte. Når hun kom på at hun egentlig, sikkert for lengst, burde tatt de ut, var de akkurat passe krispy og gylne. Det er idiotsikkert, rett og slett.
Deretter ble de fortært av husbond og hunder og katter, og et par gjester og…
Vel, hjemmelagede knekkebrød er derfor blitt en sånn sak den afrikanske farmen nå alltid har en solid forsyning av, og alle er bemerkelsesverdige flinke til å påpeke at boksen på kjøkkenbenken er i ferd med å tømmes. Mye flinkere enn de er til å minne hverandre på å kjøpe dopapir og vaskepulver.
Oppskriften (som jo egentlig bare er veiledende, med rom for vingling) sprer seg som skogbrannene på den afrikanske savannen, og den daglige lederen på det lokale supermarkedet har begynt å mumle noe om at hun skal bestille solsikkefrø i store sekker istedet for små pinglete 200gr-pakker.
Knasende godt,
Jeg har akkurat samme opplevelse som deg, med hjemmebakte knekkebrød fra mor. De er fantastiske og likner ikke sånne kjipe fra Wasa i det hele tatt. Har blitt litt bortskjemt med leveranser fra mor, men etter å ha lest bloggen din, tenker jeg at knekkebrød skal bakes..kanskje allerede idag!
AltsÃ¥, jeg trodde virkelig at dette var sÃ¥nt man ikke kunne lage selv. Hvorfor, aner jeg ikke. PÃ¥ sett og vis har jeg jo rett, Wasa…klarer man ikke Ã¥ lage selv, men so what nÃ¥r de hjemmelagede er bedre?
Dessuten er det en sånn sak som tåler å forflyttes til et annet klima og andre matvarer. En del bakst blir annerledes i Namibia fordi melet er annerledes og fordi vi ikke har vaniljesukker osv osv. Men frø smaker stort sett likt overalt. Yey!
Og en aldri sÃ¥ liten fornøyd kaffeskÃ¥l sÃ¥nn pÃ¥ morgenkvisten. Det er tross alt helg! Dobbelt-yey! 🙂
Med knekkebrød til frokost. 😉
Husmoremnet Silje?
Sorry, jeg kunne ikke dy meg 😉
Jeg har i hvert fall opplevd dine hvitløksbrød og annet snadder i den afrikanske bush, og det var det ingen ting å utsette på.
Til og med Highland Park sto pÃ¥ bordet 😉
Jeg fikk alvorlig lyst til å smake på disse knekkebrødene Silje. Kanskje jeg tar en tur innom. Eller skulle jeg spørre Siri om ei matpakke?
Holmestrand – Windhoek? Holmestrand – Windhoek? Holmestrand – Windhoek? Holmestrand – Windhoek?
Tror jeg gÃ¥r for Windhoek jeg 😉
Vel, det er _mange_ som vil protestere, Flabben. Og om jeg har et og annet (og mange er de ikke) ess i ermet nÃ¥r det gjelder foccacia og Kvæfjord-kake…sÃ¥…er det helt tomt nÃ¥r det gjelder det meste annet. Er f.eks. elendig til Ã¥ stryke… Og kan ikke skryte pÃ¥ meg stor suksess nÃ¥r det gjelder Ã¥ fÃ¥ eggehviter stive… 😉
Kom til Windhoek da. Holmis er sÃ¥…vel, du vet…nærme.
Ja Holmis blir litt nærme liksom.
Og så koster det jo ikke skjorta da til Windhoek, selv ved jul- og nyttårstider.
Rett under 11 lapper og da fÃ¥r jeg jo sommer pÃ¥ kjøpet 🙂
Hva slags nyttÃ¥rs-champagne foretrekker du da? 😉
Hørtes nydelig ut! Knekkebrødbaking ligger et sted baki der her hos meg ogsÃ¥…men først…mÃ¥ jeg finne ut av det brødet jeg spiste i Praha (kom akkurat hjem derfra). Herregud, sÃ¥ godt 😀
Hm…og nÃ¥ ble jeg minnet om at en tur til LilleHolmestrand er høyst pÃ¥ tide 😀
Man plukker opp et og annet nÃ¥r man er ute pÃ¥ reise. OgsÃ¥ er det ikke alltid det passer seg slik Ã¥ spørre om oppskrifter og lignende. Og sÃ¥ tror jeg det er himla mange hemmelige ingredienser rundt omkring, som bare…gir det der lille ekstra. Dessuten skal man ikke undervurdere sinnsroen av Ã¥ være borte…og ha tid…og bare…gjøre akkurat det man vil. Mat smaker bedre da, synes jeg. Det blir aldri helt det samme i heimen… 😉
Dette er skumle greier. Nå ble jeg nesten inspirert til å lage knekkebrød! Det hadde jeg aldri trodd.. nei!
Nettopp, Yoshimi. Knekkebrød er bare en sÃ¥nn ting man egentlig ikke lager selv. Inntil nÃ¥. NÃ¥ star det ny forsyning i ovnen og crisp’er seg ferdig. Det er lit sÃ¥nn…et tygg og du er hekta. 😉
*ler* *smÃ¥gliser* og tenker at knekkebrød midt der nede, egentlig mÃ¥ smake 10 ganger bedre enn her oppe og siden de smaker godt her oppe sÃ¥ 😉 ja!
men atte du… bare vann? ikke noe med melk i? og olje ikke smør? og oppskrift eller noe?siden jeg ikke befinner meg pÃ¥ den afrikanske savannen…
og klem ja..!
Yupsi yupsi, bare vann Stjernesol. Ikke noe olje og ikke noe egg eller melk i min oppskrift. Men jeg ser at det er mange som bruker det.
Oppskriften….hmmm…
AlstÃ¥ DIN oppskrift… siden jeg tviler pÃ¥ at dere har fiberhusk… der nede..?
MIN oppskrift ja…den som egentlig ikke finnes. Den er blitt en kombinasjon av flere etterhvert og ser _omtrent_ sÃ¥nn ut, men vær klar over at dagsformen og slump-tendensene spiller en stor rolle…
Fiberhusk har jeg ingen anelse hva er for noe, så det bare latet jeg som om jeg ikke leste, og slang oppi litt mer krustakli istedet, og da blir det omtrent noe sånt:
200 g solsikkefrø
1 del linfrø
1 dl sesamfrø
100 g kli
knivsodd salt
Også tenkte jeg at litt grovt mel sikkert ville funke, så jeg slang i 1 dl av det.
Ogsåååå tenkte jeg at havregryn sikkert også passet, også slang jeg i omtrent 2 dl av det.
5 del vann
…Men siden jeg hadde oppi mer kli og mel og havregryn, ble det litt for lite med 5 dl vann, sÃ¥ da endte jeg opp med noe sÃ¥nt som…eh…7-8dl vann.
Som du skjønner helt elendig tv-kjøkken kokk…
Deretter kliner jeg det ut pÃ¥ to til to 1/2 stekeplater med bakepapir pÃ¥, og deler opp grøten i passelige biter. Og steker det pÃ¥ sÃ¥nn rundt…180 grader kanskje?…i en times tid. Eller…inntil jeg husker Ã¥ ta dem ut. Har oppdaget at de blir gode nÃ¥r de er litt godt stekt og gylne. De fÃ¥r helt annen smak da, og blir mer nøttete.
“Knasende godt”.
Jeg ble litt skuffa her jeg. Så får meg greshoppemos, maurstuing, eller bakte biller når jeg så overskriften.
Det er klart jeg _kunne_ skrevet noe om kulnariske spesialiteter også, Gabor. Men det smaker bedre med traust, nordisk knekkebrød.
(eller strengt tatt har jeg kanskje ikke lov til Ã¥ uttale meg siden jeg fremdeles har klart Ã¥ styre unna en del av de virkelig…lokale gobitene)