Knasende godt

Det begynte egentlig på en jentetur oppe på Hvittingen. Siri serverte knekkebrød med nøkkelost til lunsj, og for å være helt, helt ærlig, så var jeg skeptisk. Som om jeg ikke hadde slitt meg gjennom nok seig seig papp med svett ost opp gjennom skolegangen. Jeg kastet meg over de nybakte kanelsnurrene fra LilleHolmestrand istedet. Mamma og jeg hadde allerede tjuvsmakt på gulrotkaken, og seriøst…Det er aldri helt feil med kanelsnurrer.

Men tilbake til knekkebrødene. Som sagt kastet jeg meg ikke entusiastisk over dem, men bestemte meg likevel for å smake. Wow! Ok, nå tenker du kanskje stakkars, arme vesen, og at jeg tydeligvis er utsultet på traust Wasa og norsk Norvegia og rett og slett ikke vet bedre, men…WOW!

Jeg tror den store forskjellen var at de ikke kom fra en pakke kjøpt på Rema, men at de var hjemmelagede fra Fattighuset. Og som så mye annet i Fattighuset er de stor suksess.

I nedoverbakkene på veien hjem tenkte jeg at hjemmelagede knekkebrød sikkert ikke er sånt jeg, som det begredelige husmoremnet jeg tross alt er, ikke bør prøve meg på. Men på super’n vel tilbake i Namibia, på storshoppingen på vei tilbake til farmen, oppdaget jeg at ei pakke med Wasa Orginal hadde gått opp til nærmere 40 kroner. 40 kroner! For skandinavisk, tørt brød. Nå er jeg ikke kjent for å være spesielt økonomisk av meg heller, men et sted går grensa.

Derfor ble Husmoremnet Silje brått kastet ut på dypt vann, og debutterte som Knekkebrødbakerske likevel. Hun hadde en oppskrift hun ikke fulgte, og slang oppi litt av hvert annet som hun mente kanskje, muligens, med flaks, ikke ville kræsje fullstendig med resten av ingrediensene. Til slutt helte hun oppi en slump vann og trykket gørret ut på bakepapir på et par stekeplater som hun satte i ovnen og glemte. Når hun kom på at hun egentlig, sikkert for lengst, burde tatt de ut, var de akkurat passe krispy og gylne. Det er idiotsikkert, rett og slett.

Deretter ble de fortært av husbond og hunder og katter, og et par gjester og…

Vel, hjemmelagede knekkebrød er derfor blitt en sånn sak den afrikanske farmen nå alltid har en solid forsyning av, og alle er bemerkelsesverdige flinke til å påpeke at boksen på kjøkkenbenken er i ferd med å tømmes. Mye flinkere enn de er til å minne hverandre på å kjøpe dopapir og vaskepulver.

Oppskriften (som jo egentlig bare er veiledende, med rom for vingling) sprer seg som skogbrannene på den afrikanske savannen, og den daglige lederen på det lokale supermarkedet har begynt å mumle noe om at hun skal bestille solsikkefrø i store sekker istedet for små pinglete 200gr-pakker.

VN:F [1.9.22_1171]
Liker du dette?
Rating: 5.0/5 (3 votes cast)
Knasende godt, 5.0 out of 5 based on 3 ratings
Share