Hverdagsflukt

Innimellom tenker jeg at jeg skal åpne et hotell i Thonburi. I Thonhvor, spør du. I Thonburi. I den gamle delen av Bangkok, der jeg aller helst ville bo, og der jeg ikke klarte å finne et eneste overnattingssted. Der ville jeg åpnet et lite hotell, eller kanskje et laid-back backpacker-sted.

Jeg ville bygget meg et hus i mørkt tre, med krumme tak for å sende de onde åndene, spøkelsene i skapene og alle de stinkende kuene tilbake dit de kom fra.

Gjestene mine skulle komme vannveien, med longtail-båt gjennom labyrinten av khlongs, og da de endelig var totalt desoriente og lost, ville jeg tatt dem imot  på en liten brygge med et par blomstrende orkideer og en trebenk man kan sitte på for å vente på taxi-båten.

Jeg ville servert den mynte-iste og en jasminduftende, fuktig klut slik at de kunne tørke av seg eksosen og smogen, og endelig trekke pusten.

Innendørs skulle det være mørkt tre og papirlanterner, og skyvedører med rispapir-vinduer. Ja, jeg vet det er en japansk greie, men det blåser jeg i.

Om morgenen ville jeg gå ned på bryggen og kjøpe dagens grønnsaker av en av de padlende torgkonene. Jeg ville plukket ut mine egne mangoer og rynket på nesen av durian.

Aller helst ville jeg vært naboen til en av orkidefarmerne der blomstene nikker fargeglade og smilende i brisen. Men om jeg ikke hadde en orkidefarm som nabo ville jeg kompensert med å ha hagen full. De kunne henge i små terrakottakrukker under mango-treet, og i skyggen på den overbygde verandaen. Ikke minn meg på at jeg ikke har grønne fingre, er du snill.

La meg bare få sitte noen minutter på krakken nede på bryggen, og trekke inn jasminduften og late som om hverdagen ikke roper og krever, og haler og drar fra alle kanter.

VN:F [1.9.22_1171]
Liker du dette?
Rating: 5.0/5 (6 votes cast)
Hverdagsflukt, 5.0 out of 5 based on 6 ratings
Share