I en gammel steinkirke i en forblåst liten landsby på Karpathos der kvinnene regjerer, mens mennene duknakket rydder av bordene, henger det en samling personlige relikvier. Noen representerer et ønske eller en forventning som fremdeles ikke er blitt besvart. Andre er ment som en takk for at noe har gått i oppfyllelse.
Mens jeg pakker de siste klærne og fyller opp resten av sekken med røkelaks og norsk sjokolade, og hjemmestrikkede tøfler og verdifulle minner, tenker jeg at alle forventningene egentlig er oppfylt.
Det betyr ikke at jeg rakk alt jeg skulle. Langt derifra. Men det betyr at det jeg rakk, det var bra.
Jeg reiser tilbake til gamlelandet for å få påfyll med sosialt liv. Det er langt mellom naboene på den afrikanske farmen. Kulturforskjeller gjør at man ikke ligger på hver sin sofa og skravler til langt på natt om alt og ingenting. I Namibia sitter man ordentlig, og snakker om ting som tåler dagens lys. Om temaer som kan tåle å gå sin sedvanlige sladderrunde på kirketrappen i ukene som kommer, og som kan ekspandere til å bli fem høns uten å bli altfor sensasjonelt. Det sier seg selv at det blir mye snakk om været.
I Norge snakker jeg lite om været, selv om det er elendig (bortsett fra de siste dagene).
Motbakker blir ikke like bratte i godt selskap. Og jeg har mange fantastiske venner og gode turkamerater. Noen av dem møtte jeg for aller første gang, selv om vi har kjent hverandre…nesten alltid.
Jeg liker meg på cafe. I Namibia setter jeg meg ned og forsvinner inn i min egen boble, fordypet i boken eller laptopen, mens jeg nå og da kikker opp og studerer menneskene som haster forbi meg på vei et sted. På LilleHolmestrand invaderer disse ukjente menneskene boblen din. De setter seg ned ved bordet og snakker til deg. Det slår ut en asosial nerd fra den afrikanske savannen en liten stund, inntil hun begynner å suge til seg det herlige samholdet og har mest lyst til å slå røtter i respatex-bordet.
Men istedet for å gro fast i bordplata, pakker jeg. For på tross av at livet på den afrikanske farmen er eksotisk annerledes, så er det på tide å vende hjemover. Det er på tide å vende tilbake til hverdagstralten i heten og støvet.
Da jeg kom var jeg helt sulteforet på sosialt liv og skravling, og nå er lagrene overfylt.
Jeg rakk ikke alt. Langt ifra. Men det jeg rakk var bra.Veldig, veldig bra.
Takk alle dere fineste fine som gir livet mening, og hjelper til i oppoverbakkene.
Egentlig mest 'Takk',
Kjære,fine Silje
SÃ¥ fint formidla.HÃ¥p,forventningar og takk.Glede over det ein rekk og for pÃ¥fyll som er heilt nødvendig for vegar vidare.Det er godt Ã¥ ha venner der ein veit at det som vert sagt/skrive,ja det vert der,innanfor.Smiler av fjøra som vert fem høns,den har ein hang til det alle stadar 🙂
Beundrar ditt mot.
God tur heim.
Marieklem
Oh…det var virkelig hardt Ã¥ komme tilbake til hverdagen, MT. Etter er par dager pÃ¥ farmen kjenner jeg at jeg allerede trenger en ferie. Hmmmm…eller muligens er jeg fremdeles litt reisesliten og i feriemodus og mÃ¥ bare krumme nakken og ta tak i sakene. 😉 Men først er det helg, MT. Helg med løver i Etosha. ForhÃ¥pentligvis uten høner. 🙂 Klem tilbake.
Ps, jeg ser Flabben har kjøpt seg kamera ogsÃ¥, sÃ¥ om Knutsvik er vrien kan du helt sikkert fÃ¥ et kurs hos han. Kanskje til og med…i felt? 😀
Vi rekker aldri alt vi ønsker. Husker jeg stresset med å møte alle venner og bekjente mens jeg var hjemme i Norge (da jeg studerte/jobbet i utlandet). Det var utrolig hyggelig å møte alle igjen, men slitsomt å være sosial hele tiden. Nå prioriterer jeg mer hvem jeg vil bruke tid på og setter stor pris på de møtene vi får til.
Jeg vet, Anbjørg. Det er himla lett og bare løpe fra den ene til den andre, og haste avsted, sÃ¥ jeg har ogsÃ¥ forandret prioriteringene etterhvert. Tidligere kunne jeg liksom fylle filofax’en med avtaler time for time. NÃ¥ setter jeg av en dag ( ihvert fall nesten) istedet og forsøker Ã¥ stresse sÃ¥ lite som mulig. 😉
Takk selv, girl!
For god prat, turen opp bakkene med Søte Siri, Sjefenkua og Savanna Dry! 😀
Vi holder kontakten utover. Litt bloggnerding er vel pÃ¥ sin plass etterhvert 😉
Klemmmmm
Ja, Sjefenkuene ja! 😀 For ikke Ã¥ snakke om alle fibrene! *Leeer* Han ble helt satt ut han der Bonden.
HÃ¥per Savanna’en faller i smak. Det er finnes flere flasker der den kom fra, og jeg spanderer…hvis dere kommer. Den kan forresten gjerne drikkes med en liten sitronbÃ¥t, omtrent slik som meksikansk øl, men det er sÃ¥ klart helt valgfritt.
Forbereder helgesafari med den gærne vet’en…pakker liggeunderlag og krimskrams og hÃ¥per pÃ¥ sinnsykt mange pusekatter. 😉
God tur! Neste gang vi skal pÃ¥ langtur, stÃ¥r Namibia høyt pÃ¥ lista. MÃ¥ bare fÃ¥ meg en jobb først…
Speaking of which, nÃ¥r akademikertilværelsen blir for slitsom og usikker pleier jeg Ã¥ si at jeg skal omskolere meg til gartner. Kanskje jeg kan komme og dyrke grønnsaker hos dere…?
Eh…SÃ¥ klart KAN du komme hit og dyrke grønnsaker hos oss. Vi har i hvert fall ikke store utfordringer nÃ¥r det gjelder formattering og sprÃ¥kvask, selv om det er mye annet som kan gÃ¥ feil (og gjør det).
Snakket med husbonden, og ble ordentlig skuffet over at jeg ikke fikk sett deg, men neste gang…? Eller sÃ¥ har jeg hørt noe om at det muligens…kanskje…forhÃ¥pentligvis kan bli rÃ¥d med en liten safari midt i arbeidsløsheten. Det hadde vært veldig hyggelig. Kom…kom!
Jeg er sÃ¥klart en naiv romantiker, men nÃ¥r deadlines truer og undervisningen hoper seg opp, sÃ¥ synes jeg det høres ganske hyggelig ut Ã¥ stÃ¥ og pakke gulrøtter. Deilig konkret og hÃ¥ndfast. Og sÃ¥ kunne jeg jo studere sprÃ¥ket til de andre gulrotpakkerne imens… 😉
Mmmm…jeg er ogsÃ¥ en slik naiv romantiker. Jeg ønsker meg som regel til et lite hvitkalket hus pÃ¥ en gresk øy, med et par esler og nok sauer til Ã¥ lage fetaost og et par oliventrær og tomatplanter i hagen. 🙂
Eller til en sydhavsøy. Men de er du kanskje lei av…:)
Ja man lader og fyller opp batteriene på mange måter Silje. Du tar en tur til gamlelandet, mens andre gjør det motsatte.
Det er vel en balansegang her også, med påfyll av det sikre og gode relasjoner som familie og venner der hjemme kan gi en.
Tror du er meget flink til å finne den balansegangen.
Og særlig nÃ¥r det er pÃ¥fyll av pusekatter i andre enden 😉
Heldiggrisen 🙂
Oh man, oh man…! Jeg er ikke sÃ¥ sikker pÃ¥ om balansekunstene mine er helt stødige nÃ¥ for tiden, Flabben. Norgesferien er i hvert fall brukt opp for lengst.
Det er bare en ting å gjøre. Reis på ny ferie.
mm… travelt? Ser fram til flere poster. 😉
Altfor travelt, girl.
Men nÃ¥ ble det i hvert fall et løveinnlegg…og det er mye som egentlig skal skrives og fortelles… Jeg mÃ¥ bare finne ordene og inspirasjonen. Og tiden, ikke minst. 😉