Fra tidenes morgen

Da oma flyttet på gamlehjem ble det bestemt at vi skulle tømme skapene på kjøkkenet for mel og kanelstenger og annet krimskrams Oma hadde tatt vare på i en menneskealder, og som gikk ut på dato rundt krigen en gang. Vi kastet med hard hånd, men tok til side enkelte ting som fremdeles så spiselige ut.

Muskat, liker du det? ropte svigerinnen min inne fra spiskammerset et sted. Og jeg ble nesten like glad som det der ekornet i Ice Age.  Ja, gjerne. Sleng den i min boks, svarte jeg.

Muskat er et slikt krydder det er vanskelig å få tak i her nede. Det er ingen som bruker muskat i matlagingen. Det kan muligens snike seg med i en og annen sop-i-hop-krydderblanding, men nøttene finner man ikke.

Innimellom, sånn omtrent hvert skuddår, savner jeg muskat. Men helt tilfeldig, og det var sikkert derfor jeg ble så glad, så hadde jeg tenkt at det hadde gjort seg med litt muskat, bare dagen før. Mitt kulinariske så-der-forsøk var friskt i minne. Jeg er sikker på at muskaten ville gjort det til en uforglemmelig opplevelse. Det var den magiske ingrediensen. Og den manglet.

Så glemte jeg helt muskaten. Og alle de andre tingene som endte opp i min eske fra Omas matlager. Inntil i dag.

Jeg er i pakke-modus, tross alt. Og dessuten fast bestemt på å etterlate Mark alene på en litt mindre krigsrammet slagmark. Så jeg rydder, og pakker litt om hverandre.

Og derfor fant jeg igjen muskaten som jeg hadde stuet bort i en krok og helt glemt.

Det ser ut om som muskaten og syltetøysglasset har holdt sammen en stund. En kokk vil antagelig si altfor lenge. Jeg mistenker at muskaten for lengst har passert sin beste alder, og at de små klumpene er forsteinet. Det lukter absolutt ingenting når jeg er så nymotens og fancy at jeg skrur av lokket.

Jeg vurderer karbondatering. Eller kanskje noen kan fortelle meg når de oppfant skrulokket?

Helt klart forbi sine glansdager

VN:F [1.9.22_1171]
Liker du dette?
Rating: 0.0/5 (0 votes cast)
Share