Da oma flyttet på gamlehjem ble det bestemt at vi skulle tømme skapene på kjøkkenet for mel og kanelstenger og annet krimskrams Oma hadde tatt vare på i en menneskealder, og som gikk ut på dato rundt krigen en gang. Vi kastet med hard hånd, men tok til side enkelte ting som fremdeles så spiselige ut.
Muskat, liker du det? ropte svigerinnen min inne fra spiskammerset et sted. Og jeg ble nesten like glad som det der ekornet i Ice Age. Ja, gjerne. Sleng den i min boks, svarte jeg.
Muskat er et slikt krydder det er vanskelig å få tak i her nede. Det er ingen som bruker muskat i matlagingen. Det kan muligens snike seg med i en og annen sop-i-hop-krydderblanding, men nøttene finner man ikke.
Innimellom, sånn omtrent hvert skuddår, savner jeg muskat. Men helt tilfeldig, og det var sikkert derfor jeg ble så glad, så hadde jeg tenkt at det hadde gjort seg med litt muskat, bare dagen før. Mitt kulinariske så-der-forsøk var friskt i minne. Jeg er sikker på at muskaten ville gjort det til en uforglemmelig opplevelse. Det var den magiske ingrediensen. Og den manglet.
SÃ¥ glemte jeg helt muskaten. Og alle de andre tingene som endte opp i min eske fra Omas matlager. Inntil i dag.
Jeg er i pakke-modus, tross alt. Og dessuten fast bestemt på å etterlate Mark alene på en litt mindre krigsrammet slagmark. Så jeg rydder, og pakker litt om hverandre.
Og derfor fant jeg igjen muskaten som jeg hadde stuet bort i en krok og helt glemt.
Det ser ut om som muskaten og syltetøysglasset har holdt sammen en stund. En kokk vil antagelig si altfor lenge. Jeg mistenker at muskaten for lengst har passert sin beste alder, og at de små klumpene er forsteinet. Det lukter absolutt ingenting når jeg er så nymotens og fancy at jeg skrur av lokket.
Jeg vurderer karbondatering. Eller kanskje noen kan fortelle meg når de oppfant skrulokket?
Helt klart forbi sine glansdager
haha – da jeg gikk pÃ¥ gymnaset gikk det vandrehistorier om røyking av muskat og fet rus 😀 *ler* det funka ikke for meg da, men omas nøtter sÃ¥ …. lovende ut, baby 😀
Hepp!
Skikkelig…Ã¥rgangssnus, Kommandør. Steike…jeg tror de kan rive skikkelig i lungene. Særlig hvis de er litt grovmalt i tillegg, slik at man fÃ¥r kombinasjonen heftig drug, og harde partikler. Oh, what a killer!
Hvis du vil, sÃ¥ kan jeg sende deg…eh…nøttene, sÃ¥ kan du forsøke. Jeg takler jo ikke Prince mild en gang, og tror muskat er for viderekomne.
Bare man rasper litt i dem sÃ¥ blir det sikkert uforglemmelig bechamelsaus til lasagnen… Hvis ikke fÃ¥r du forsøke Ã¥ plante dem. 😀
Men… du ble forhÃ¥pentligvis verken like glemsk, dum, ensporet og (vel, det kan det kanskje være hyggelig Ã¥ være innimellom) hÃ¥pløst forelsket som det ekornet ogsÃ¥ vel?
Ã…h fysj og fy, og brrrrr…! Innom pÃ¥ et lite besøk i gamlelandet, og her er det jammen meg kaldt og vÃ¥tt og ganske sÃ¥ ekkelt.
Bechamelsausen kunne nok blitt uforglemmelig, uten at DET nødvendigvis er positivt… 😉
Jeg tror heller jeg bør kjøpe meg et par nye nøtter og ta med meg i sekken nÃ¥r jeg flykter fra regneværet, girl. 😀 Men hey, jeg importerer jo de merkeligste ting til Namibia (vaniljesukker og hjortetakksalt), sÃ¥ hvorfor ikke muskat ogsÃ¥?
Hei! Jeg leste p̴ Argus sin nekrolog og s̴ din kommentar. Ble nysgjerrig p̴ din nye side. Fint her! Jeg har ogs̴ mer eller mindere forlatt VGB. Orker ikke mer. Jeg har opprettet en ny blogg p̴ blogg.no. Derfra kan jeg kopiere hele innlegget og lime det inn i VGB Рom jeg gidder.
Men det var dette med “New! Twist off cap!” da. Jeg husker da jeg var barn pÃ¥ 60-tallet, hadde glassene slike lokk, som da var ganske nye i Norge. Med “slike” lokk mener jeg at de hadde denne pÃ¥skriften “NEW! Twist off cap!” Hehe… Mamma mÃ¥tte oversette for søster og meg hva dette rare betydde… SÃ¥ det kan nok stemme at din Oma har kjøpt det glasset pÃ¥ 60-tallet, da hun var en yngre kvinne.
Hilsen Apsara 🙂
Hei Apsara. Alltid hyggelig at nye…gamle…whatever, stikker innom og hilser pÃ¥. Det var ingen store grunner til Ã¥ bli værende pÃ¥ vgb, og det var mye som indikerte at portalens dager var talte. Dessuten gjennomgikk den et generasjonsskifte og det ble naturlig Ã¥ takke for seg. Men det betyr jo ikke at man har lyst til Ã¥ slutte Ã¥ blogge…
60-tallet ja…? Ja, det høres ganske sannsynlig ut. Og nÃ¥r jeg ser pÃ¥ inventaret ellers, sÃ¥ passer muskatnøttene og glasset rett inn. 😉
Ha en riktig god dag!
Ps, stikker innom og ser pÃ¥ ditt nye fristed ogsÃ¥. 🙂