All templed out

Så klart vi til Wat Pho når vi først er i Bangkok.

Alle må til Wat Pho (google it). Det er et av de stedene som står på alle listene over ting man må gjøre, og steder man må se i Bangkok. Ofte ramset opp og aktivt brukt av de kule guidebøkene, som jeg selv er ivrig leser av.

Not exactly off the beaten track

The Reclining Buddha: Been there, seen that, done that.

Det er ikke slik at jeg heller vil til Patpong for å se på horene og kjøpe fake Rolex, eller til Paragon Centre for å kjøpe de ekte varene (bortsett fra horene da).

Jeg vil muligens heller gå rundt i  bakgatene i Chinatown. Og jeg vil helt klart mye heller sitte i en longtail-båt og utforske bakevjene i Thonburi, eller smake og lukte på alt det merkelig som selges på grønnsaksmarkedet i Pak Khlong Talat.

Men som sagt, vi må til Wat Pho når vi først er i Bangkok, så vi vinker på en taxi som kan ta oss til Ratanakosin og freser avsted.

Jeg sliter med en indre konflikt angående min kultur-interesse. Eller, strengt tatt, mangel på. Jeg skulle ønske jeg var mer interessert enn jeg egentlig er. Jeg har mine små, sære interesseområder, men jeg vil gjerne kunne vandre rundt i et museum eller et sted som Wat Pho i timesvis uten å gå lei. Jeg har helt klart en forholdsvis lav toleransegrense for mosaikk og forgylte buddhaer. For ikke å snakke om busslassene med andre turister. Det minner mest om en obligatorisk skoletur, og etter en liten stund er jeg helt templed out.

Wat Pho: I bakgrunnen

Lots and lots of buddhas

Jeg sparker av meg sandalene for gudvethvilken gang og labber inn i nok et tempel. Jeg stiller meg opp foran alteret med buddhaene og vurderer om jeg skal ta enda bilde, eller om det holder med de 150 jeg allerede har tatt. De andre turistene knipser ivrig i vei. Jeg føler at jeg har sett alt mange ganger før, inntil jeg oppdager at veggene er pyntet med oljemalerier av britiske handelsskip. For et merkelig motiv å bruke i et buddhistisk tempel, tenker jeg, men hver sin smak og alt det der.

Idet jeg snur meg for å gå ut igjen, ser jeg en oransjekledd munk som sitter på en stol i bakgrunnen. Det er ikke så merkelig. Han hører til her, tross alt. Kanskje han sitter og passer på at vi tar av oss på beina og ikke rapper noen av de mindre buddhaene. Men det som får meg til å stirre fascinert er at han har en iPhone. En iPhone!

Gagdetfreaken våkner til liv og måper misunnelig. Jeg har enda ikke klart å grine meg til, eller overbevist Mark om at jeg faktisk trenger, en sånn. Og der sitter han, den asketiske munken som er midt i sin spirituelle reise og oppvåkning, og surfer! På en iPhone!

Jeg røsker til meg kameraet for å ta en bilde av munken, men er akkurat litt for seint ute. Han putter mobilen i en usynlig lomme og reiser seg for å forlate tempelet.

I et øyeblikk av galskap bestemmer jeg meg for å følge etter, og haler med meg Mark. Munken får noen meter forsprang. Han drar frem mobilen sin nå og da og forsøker å ringe noen, men får tydeligvis ikke tak i dem. Jeg følger etter som en paparazzi og forsøker å ta bilder, men er alltid litt for treig.

Mark henger på, om enn litt motvillig. Til slutt stopper han midt på den åpne plassen. Silje, sier han, lusker vi på den munken? Han ser ordentlig streng ut.

Mmmm…vel… Han har en iPhone! Åh, hvor finnes disse hullene man så lett kan snuble i, når man trenger et å forsvinne i?

Hmmmm…lusker vi på munken med iPhone?

Ok, når han sier det på den måten høres det ikke bra ut.

Jeg forsøker å forklare meg med en lang, noget vag, unnskyldning om at det er en merkelig og interessant kontrast å se en buddhistisk munk i et eldgammelt tempel fikle med trendy duppeditter. Dessuten mumler jeg noe om at en iPhone kanskje er veien å gå for å nå nirvana (dvs. ende lidelsen det er å ha en gadgetfreak-kone som ønsker seg en). Det når ikke frem i det hele tatt.

Kom, sier Mark, nå går vi og kjøper iskrem og lar munken være i fred. Han trekker meg med i helt motsatt retning mot en liten kiosk.

Så det blir aldri noe bilde av munken med iPhone. Det blir bare et av en som vanner plantene.

Wat Pho: Helt feil munk.

VN:F [1.9.22_1171]
Liker du dette?
Rating: 0.0/5 (0 votes cast)
Share