Zantedeschia aethiopica
Jeg har ikke grønne fingre. Ikke sÃ¥ mye som antydningen til svak grønske en gang. Derfor er det et sjokk Ã¥ oppdage at Calla’en i hagen har bestemt seg for Ã¥ blomstre. SÃ¥pass oppsiktsvekkende faktisk, at det fortjener Ã¥ bli foreviget.
The beauty within,
Nydelig bilde!
Ja, jeg likte lyset nedi tuten, Anbjørg. Jeg fikk…eh…galaktisk følelse av det hele. Som jeg kan se veldig langt. Oooh, kanskje duften og det faktum at den blomstrer (!) har gÃ¥tt meg helt til hode. 😉
Vakkert bilde. 🙂
Gleder meg til å komme og se en dag.
Jeg og samboern var ut på shopping i går. Vi kom hjem med en insightguide fra Namibia. Uten å skru forventingene for mye opp. Ingen konkrete planer enda, men drømmen har startet for oss begge. Jeg tror det blir mest aktuelt for oss å dra når det er sommer her og vinter der nede. Jeg vil oppleve ørkenen, jeg vil se de store kattedyrene, jeg vil dra på skikkelig roadtrip og jungelsafari, jeg vil se alle blomstene i din hage.
Er det like fint å dra ned uansett tid på året?
Vi snakkes når du kommer oppover og denne gangen tar jeg med min kjære også.
Kleeeeeem 🙂
God morgen girl!
Jeg tror det er lurt av dere Ã¥ vurdere en safari i det norske sommerhalvÃ¥ret. Da er det tørt her nede, og man kan reise hvor man vil uten Ã¥ bli stoppet av gjørmehull og elendige veier. Dessuten er ørkenen pÃ¥ sitt…eh…tørreste. Det er jo enkelte som ikke syntes noe om at det er grønt gress der og sÃ¥nn… Man kommer tross alt for Ã¥ se den røde sanda. 😉
I tillegg er veiene tørre i Caprivi og Okavangodeltaet…eller…sÃ¥ tørre som de kommer til Ã¥ bli, i hvert fall. Og det er tross alt der jungelsafarien mÃ¥ foregÃ¥.
Kattedyr finner man hele året, men de er også lettere å se i løpet av den namibiske vintereren da alt samler seg rundt vannhullene og det er mindre vegetasjon å gjemme seg i.
Og roadtrip…jaaaa! Namibia er det perfekte landet for self-drive ragging, og Ã¥ reise helt pÃ¥ egenhÃ¥nd.
Vi snakkes veldig snart. 😀
Ps, blir fint Ã¥ møte den Kjære ogsÃ¥. 😉
Kjempeflott bilde
Hei Ana
SÃ¥ fint at du liker!
Ps, du har inspirert med Bangkok-innleggene dine i det siste.
Et innlegg kommer om litt. 😉
Ah, calla er min yndlingsblomst! Blir like lykkelig hver gang jeg ser dem blomstre fritt. Her hjemme ser du dem bare enkeltvis i en vase i blomsterbutikken til maaange penger 🙁
NÃ¥r eksakt er du i Gnore, girl?
Hei og hopp.
Kommer til Gnore den 11 august og reiser igjen den…ække helt sikker, men jeg tror den 6 september. SÃ¥ det blir ikke noe reisefestival pÃ¥ meg heller 🙁
Men men… Vi mÃ¥ koordinere litt, skjønner jeg. Siden vi begge er litt pÃ¥ reisefot i den perioden og har en del pÃ¥ agendaen.
Calla er liksom…brudebukett-blomsten over alle, i mitt hode. Den hvite varianten da. Den kommer jo i mange farger egentlig. Og sÃ¥ er den visstnok fra sørlige Afrika. Det ante jeg ikke. Men det kan jo kanskje forklare hvordan den kan overleve min maltraktering og vanskjøtsel. 😀
Jeg endte med callaer i brudebuketten jeg egentlig ikke hadde tenkt Ã¥ ha, men som enkelte venninner mente var et must. Ingen kan beskylde meg for Ã¥ være noen bridezilla akkurat – tuslet inn i blomsterbutikken og mumlet “njæ… trenger vel en brudebukett… vet ikke helt hva…” Men det ble jo veldig fint til slutt, da 🙂
Jeg kan virkelig se det for meg 🙂
Jeg droppet brudebuketten og det syntes familien er nede var helt uakseptabelt. SÃ¥ jeg endte opp en noen…nelliker og et par roser fra hagen, tror jeg. Og det…sÃ¥…strengt tatt ikke sÃ¥ fint ut. I ettertid ville jeg heller gÃ¥tt for calla’er. 😉