Jeg pleier ikke å kjøre rundt med kameraet mens jeg arbeider på den afrikanske farmen. Objektivene liker ikke alt støvet i lufta. De gir fra seg skrapende, protesterende lyder etterhvert, og er dyre å rense og reparere.
Men i går tok jeg med meg kameraet likevel, fordi jeg ville forsøke å ta bilder av solfuglene som har invadert farmen.
Det nærmet seg solnedgang og jeg plukket opp kvinnene for å kjøre dem hjemover etter en totalt mislykket fotosession med svært umedgjørlige fugler.
I speilet ser jeg hvordan den ene akasien kommer til syne i støvet fra bilen, og hvordan gjerdet forsvinner i horisonten.
Se, så flott det er, sier jeg til kvinnene på lasteplanet og peker mot solnedgangen, med de trekker likegyldig på skuldrene og sier: Det er bare støv. Og sola går ned hver dag.
Et fantastisk flott bilde Silje.
Takk, Håvard.
Nydelig bilde,og bilder. Auge som ser……
Oh, i dag hadde jeg en runde med damene på lasteplanet igjen, MT. Vi er IKKE helt på nett for tiden, tydeligvis. Og har veldig forskjellig syn på det meste. Ikke bare solnedganger. 😉
Jeg er glad du SÅ og delte med oss.
Mmmm…jeg måtte jo det. Det blir så helt spesielt lys i støvet like før solnedgangen. Det er bare noen få, altfor korte magiske minutter. Så blir det for mørkt. Og dagen er over.
Fyttigrisen så stilig denne bloggen er blitt. Jeg er dypt imponert. Og har dårlig samvittighet for å ikke ha svart på mailen jeg ba om. 🙂 Men nå er manus SÅ GODT SOM innlevert, så kanskje man kan rippe opp i denslags da.
Anyway – jeg er dypt imponert – og ikke minst inspirert. For noen bilder og fortellinger. Hm. Hvem i alle dager er du egentlig?! 🙂
Synes det er kjempefint at du klarte å spore meg, og bli med på lasset, Frode. Det gjenstår en del dill, men bloggens rammer og…layout er nesten ferdig. Jeg får helt åndenød og begynner å kaldsvette av feilmeldingene som kommer når jeg forsøker meg på fikling. Derfor…går det i slow motion. Et lite skritt av gangen.
Kan tenke meg at du begynner å bli drittlei Ingstad, og at det blir godt å legge han til side en stund.
Kan jeg få minne deg om at det ER ferietid. Du vet sånn der…’ligge i hengekøya og lese noe helt annet’-tid. 🙂
Ikke alle øyne ser….noen ganger tror jeg det er en gave å se…det lille ekstra. 🙂
Kjempeflott bilde, SIlje!
Og noen ganger ser vi helt forskjellig, Sole. Hva er det Dire Straits synger igjen?
There’s so many different worlds
So many different suns
And we have just one world,
but we live in different ones
A moment caught, Silje.
Fantastisk 🙂
Jeg er uten kamera for øyeblikket. Menyen har funnet ut at den ikke styrer kameraet lenger, så i morgen er det til reperatøren.
Håper det lar seg fikse uten for mange lapper i utlegg og så blir det sikkert et nytt kamera om ikke så lenge.
Det går selvfølgelig ut over uteplassen som skal bygges og reiser som skal gjøres. Men det ender som regel opp med et kompromiss 🙂
Herlig innlegg og et fantastisk bilde.
Det er nok vår luksus det å se solnedganger og trær i skumringen. Jeg husker da jeg skulle vise Maggie solnedgangen over trærne i Nigerias jungel.
Det var bare en solnedgang det.
Men ikke for meg.
Og jeg har skikkelig lyst på et nytt kamera selv også. Jeg vil ha et Canon speilrefleks. Jeg vil, jeg vil, jeg viiiiiil! Men som deg har jeg brukt penga på andre ting i det siste. Mer eller mindre…frivillig. Det sies at det er en ørliten mismatch mellom objektivene til de analoge speilrefleksene, og de digitale. Men den skal visstnok være så liten at amatørfotografer som meg selv, ikke vil merke noe til det.
Så jeg har veldig lyst på et 450D. For det er egentlig bare skikkelig manuell fokusering og det å se gjennom linsa og se et EKTE bilde, ikke bare en elektronisk etterligning som virkelig gir meg…følelsen av å fotografere. *Sukk* Savner det, kjenner jeg.
Var innom med kameraet i dag og det kan hende det blir et par lapper ja 🙁
Jeg så forresten på et nytt kjempekamera, Sony 850 som var satt ned 5500.
Jeg får kamerahuset pluss ei 150-500 linse til 20.000, men da har jeg et kjempekamera ved siden av det som forhåpentligvis blir reparert.
Du kan matche objektiver fra analoge Silje. Det 70-300 objektivet jeg brukte på mitt Sony i fjor kjøpte jeg til mitt analoge Minolta Dynax i 95.
Helt ok det.
Du vil finne ut at bilder tatt i det miljøet du er når du er i bushen, blir best med manuell fokusering. Men det er helt greit når du er klar over det. Ellers kan du jo bruke autofokus.
Men alt det grasset og kvister og greiner har lett for å forstyrre autofokusen.
Håper du får det du vil Silje. Gjør du ikke det da? 😉
Det blir fort noen lapper når man snakker om såpass fin teknologi og elektronikk, Flabben. Men jeg trodde egentlig at du hadde et ganske kamera.
Jeg har en en, nesten komplett, pakke med objektiver til Canon, og vil helt klart holde meg til dem. Det er et Canon-kamera jeg har nå også, et IS5…eller noe sånt. Det ble kjøpt fordi det stort sett har samme rekkevidde som et digitalt speilrefleks ville hatt med 70-300-objektivet. Og det HAR manuell fokusering, men på en slikt vis at det ikke kan sammenlignes med ORDENTLIG manuell fokus. Det blir for mange knapper å trykke inn samtidig, og det tar for lang tid. Med et speilrefleks kan man fokusere manuelt mye raskere. Dessuten er man helt valgfri og kan holde fokuset hvor som helst i bildet. På mitt digitale kompakt-kamera må jeg føye meg innimellom…
*Mumler mumler*
Men ting som jeg virkelig liker med Canon-kameraet jeg har i dag er at det har en skjerm som kan foldes ut, som på et videokamera. Det betyr at man kan holde kameraet i høyt over hodet, eller legge det ned på bakken, og se hvordan bildet blir. Ikke bare knipse og håpe på det beste. Kanskje 500D har det….?
Akk ja…alle disse fantastiske duppedittene…
ay, Silje, det er ikke bare støv. det er …. magi, baby!
fantastisk bilde!
Hepp!
Det vil jo jeg også si, Kommandør K. Det ER magisk. Og hvis det var noe tidspunkt der jeg kanskje….muligens…kunne finne på å føle meg ørlite religiøs, så må det være når naturen viser seg frem fra sin vakreste og mest magiske side.
hmmm – blander meg litt inn i autofokus-diskusjonen, Silje.
mulig du vet dette allerede, men here we go: når man bruker Canon-optikk er det midterste AF-punktet det eneste som registrerer horisontale og vertikale kontraster, altså det eneste punktet som fokuserer i et + mens alle de andre AF-punktene bare registrerer horisontale _eller_ vertikale kontraster. det smarte er derfor å koble bort alle AF-punktene utenom det midterste (det er gjort med et tommeltrykk) og benytte midtpunktet til å låse fokus (trykke utløserknappen halvveis ned) før man komponerer utsnittet i den optiske søkeren. det er mye enklere, mye kjappere og minst like bra som manuell fokus. i hvert fall hvis man har det travelt 😀
Hepp!
Mmmm…nei, visste ikke dette. Takk for at du blander deg inn i diskusjonen, Knutsvik. Eller…jo egentlig. Kanskje. Uten at det er helt bevisst muligens. Det er i hvert fall slik jeg pleide å ta bilder med det analoge speilreflekskameraet. Altså bruke det midteste AF-punktet.
Men, jeg trenger manuell fokus for en helt bestemt setting. Og det bushen, rett og slett. For selv ved å bare bruke det midtre punktet, så hender det ofte at gress og kvister etc. kommer i veien, og det må man forsøke å ‘fokusere seg forbi’ på noe vis. Det takler autofokusen sjelden på egenhånd.
Men i åpne landskap og der jeg ikke på se forbi noe annet bruker jeg nesten alltid autofokus.
Hepp right back.
Fremdeles i Odessa?
Åååå! Dette er bilder og øyeblikk som bare brenner seg fast på netthinnen. Elsker motivet ditt, Silje. 🙂
Hei girl
Ja, det er noen få minutter like før solnedgang da alt blir så veldig…mettet i farger og kontraster. Like før er det fremdeles litt for lyst, og like etter blir det brått litt for mørkt. Men de få minuttene in between er magiske. Og veldig…afrikanske, tror jeg.
Fint at du liker. 🙂
Ps, solnedganger er generelt fine, men…solnedgangene i Okavangodeltaet er bare helt utrolige. You’ll see. 😉
White African hadde en sak der han kort sagt påsto at der Hvite Mann ser det estetiske, så ser Svarte Menneske det praktiske. Han fikk så hatten passa av sine venner og uvenner i den afrikanske bloggosfæren. Hvit Kvinne ser solnedgang, Svart Kvinne ser støv. Det blir vel kanskje noe av den samme problemstillingen?
Det blir vel kanskje sånn som med regnet her: Jeg ser bare klissete klær, mine venner på besøk ser vakkert tåkebelagt landskap. Det handler vel kanskje om vane og om estetikk måles på flere måter?
Uansett, det var da et bilde for skrivebordsskjermene!. Veldig fint!
Hei Geir
Takk for linken til en interessant blogg jeg helt klart skal stikke innom flere ganger. Jeg leste kommentarrekka til innlegget du viser til…og forstår teksten til White African annerledes enn de som begynner å rope om rasisme. Men jeg sier meg enig med dem som mener at det (muligens) ikke har noe med kultur å gjøre, men mer om…sin egen livssituasjon og hva man kan “ta seg råd til”. Han bruker et tre som illustrasjon, og det er et dårlig eksempel, fordi et tre unektelig har mange forskjellige bruksverdier. En solnedgang har det ikke.
Men i motsetning til meg, som snart er ferdig med arbeidsdagen, er disse kvinnene på vei hjem til så og si hele ansvaret for husholdninger. Det er unger som skal mates og klær som skal vaskes og sola er allerede i ferd med å gå ned…
Må også legge til at du så klart har rett i at estetikk måles og forståes forskjellig, uten at noe blir mer eller mindre feil/riktig (selv om en personlig kan være veldig uenig i andres…smak)…. 😉
Rødt
Akasien lusker
på grønne
enger
Solen lener seg
tungt
mot gjerdet
Hukommelsen
er støv
Rødt
Wow…! Now we’re talking. Kanskje jeg egentlig bare skal ta bilder, og la deg legge til ordene, Gabor. 🙂
Var du der? Det virker sånn. Det virker som om du vet veldig godt hva du snakker om.
Takk for vennlige ord Silje.
Afrika er ennå et av de kontinentene jeg aldri har besøkt. Om en da ser bort fra ei fyllekule på Kanariøyene ,en gang før skjønte poenget med å reise.
Det nærmeste jeg kommer er nok Wilbur Smiths bøker. Dessuten kjenner jeg det synger en underlig grunntone i hele kroppen når jeg hører “afrikansk kormusikk”. Jommen sa jeg generalisering .-)
Etter at jeg ble oppmerksom på bloggen din, føler jeg at jeg lærer litt mer for hvert underlige krumspring. Du skriver så godt, at jeg rett som det er, klager til fruen over at jeg blir misunnelig.
Smålig, javel. Men jeg leser gårdig likevel.
Jan-Gábor
Jeg tror nok at Wilbur Smith har vært med på å prege manges oppfatning av Afrika. Selv har jeg ikke lest en eneste bok…men det er jo fremdeles ikke for sent å begynne.
Og afrikansk musikk og sang treffer nok en grunntone mange av oss går rundt og bærer på. Sang og dans kommer så naturlig for afrikanere. ALLE kan synge, ALLE kan danse, sier de. Det finnes ingen fasit, og det går ikke an å gjøre det feil.
Takk for en fin kommentar og kompliment på bloggen. Og du, hils fruen. 😉
Klart jeg skal hilse frua.
Hun er i Brussel på bryllupsrei….ehm nei det var vist jobbreise.
Det positive er at jeg har 4 døgn på å savne henne.
Så nå trøstespiser jeg loff med brunost .-)
Jan-Gábor
Huff, det høres da helt begredelig ut. Også er det jo nesten kriminelt tidlig å reise på jobbreise noen få dager etter bryllupsnatta.
Leser hun denne bloggen flakser hun strake veien heimat, med bare et kort pitstop i matbutikken.