Massedrap og en dæsj McGyver på en helt vanlig mandag

Det går ordentlig over stokk og stein på den afrikanske farmen for tiden. Jeg tror vi hadde så lang pause med gulrøtter at vi helt glemte hvor mye arbeid det er med dem. Uansett…

Helt utrolig! Etter en kjapp gjennomgang av bildene mine, er dette alt jeg klarer å hoste opp... Sorry!

Svigerfar har skutt seg døv i jakten på kudu-anteloper de siste dagene. Nå sier han bare hæh? uansett hva vi spør om. En kort og hektisk periode hvert år skal det jaktes og forvaltes, og siden bestanden vår er altfor stor, betyr det flere runder med intensivjakt på vinterhalvåret. Lastebilene med kjølecontainere kommer og henter slaktet når kjølerommet nærmer seg fullt.

Min egen rolle i blodbadet er å være begravelsesagent og likkjører. Jeg henter og bringer, kors…eh…fester og nedkjøler.

Når svigerfar er triggerhappy betyr det mye logistikk og transport for alle oss andre. Det blir en del bundu bashing (off road-kjøring) på farmen i disse periodene. Svigerfar kommanderer på walkie-talkien: Kjør hit og dit. Og så fort man har lempet antelopa på lasteplanet kommer den nye beskjeden på sambandet: Og her er det fordundre meg enda en!

Og slik går nu dagan…

I går kveld da jeg kjørte hjemover rundt solnedgang løp det en ung kudu-antelope over veien. Den tuklet seg inn i gjerdet på den andre siden og gikk på trynet i bushen. Så ble den liggende der, halvveis hengende i gjerdet, og forsøke å gjøre seg usynlig.

Den lå så stille, så stille og jeg hadde hjertet i halsen og krysset fingrene for at de pinglete styltene av noen antelopebein fremdeles var hele og uten brudd.

Jeg myste nedover landeveien for å se om det tilfeldigvis kom en reddende engel, men det var ingen støvsky å se i mils omkrets. Så jeg rasket meg med en tang fra verktøykassa i bilen og nærmet meg stille. Den unge kalven lå og prustet i det gule gresset og blunket bort ettermiddagens siste fluer som forsøkte å drikke av øynene dens. Jeg klippet av stålwirene i gjerdet med tangen og floken rundt foten løsnet.

Så fort kalven var løs reiste den seg opp. Jeg trodde den skulle løpe sin vei med en gang, men det gjorde den ikke.

Den unge hannen ble stående. Lenge. Så nærme at jeg nesten kunne ta på han. Til slutt gjorde jeg en håndbevegelse for å få han til å løpe slik at jeg kunne se om beinet var ok. Han haltet ikke en gang.

Det er ikke alltid så mye som skal til.

Den lille kudukalven ble dagens lille lyspunkt på en ellers temmelig dyster og slitsom Blå Mandag.

Det er godt å være på rett sted til rett tid. Og noen ganger føler at man redder dagen og er helt uunnværlig.

VN:F [1.9.22_1171]
Liker du dette?
Rating: 5.0/5 (6 votes cast)
Massedrap og en dæsj McGyver på en helt vanlig mandag, 5.0 out of 5 based on 6 ratings
Share