Det gÃ¥r ordentlig over stokk og stein pÃ¥ den afrikanske farmen for tiden. Jeg tror vi hadde sÃ¥ lang pause med gulrøtter at vi helt glemte hvor mye arbeid det er med dem. Uansett…
Helt utrolig! Etter en kjapp gjennomgang av bildene mine, er dette alt jeg klarer å hoste opp... Sorry!
Svigerfar har skutt seg døv i jakten på kudu-anteloper de siste dagene. Nå sier han bare hæh? uansett hva vi spør om. En kort og hektisk periode hvert år skal det jaktes og forvaltes, og siden bestanden vår er altfor stor, betyr det flere runder med intensivjakt på vinterhalvåret. Lastebilene med kjølecontainere kommer og henter slaktet når kjølerommet nærmer seg fullt.
Min egen rolle i blodbadet er Ã¥ være begravelsesagent og likkjører. Jeg henter og bringer, kors…eh…fester og nedkjøler.
Når svigerfar er triggerhappy betyr det mye logistikk og transport for alle oss andre. Det blir en del bundu bashing (off road-kjøring) på farmen i disse periodene. Svigerfar kommanderer på walkie-talkien: Kjør hit og dit. Og så fort man har lempet antelopa på lasteplanet kommer den nye beskjeden på sambandet: Og her er det fordundre meg enda en!
Og slik gÃ¥r nu dagan…
I går kveld da jeg kjørte hjemover rundt solnedgang løp det en ung kudu-antelope over veien. Den tuklet seg inn i gjerdet på den andre siden og gikk på trynet i bushen. Så ble den liggende der, halvveis hengende i gjerdet, og forsøke å gjøre seg usynlig.
Den lå så stille, så stille og jeg hadde hjertet i halsen og krysset fingrene for at de pinglete styltene av noen antelopebein fremdeles var hele og uten brudd.
Jeg myste nedover landeveien for å se om det tilfeldigvis kom en reddende engel, men det var ingen støvsky å se i mils omkrets. Så jeg rasket meg med en tang fra verktøykassa i bilen og nærmet meg stille. Den unge kalven lå og prustet i det gule gresset og blunket bort ettermiddagens siste fluer som forsøkte å drikke av øynene dens. Jeg klippet av stålwirene i gjerdet med tangen og floken rundt foten løsnet.
Så fort kalven var løs reiste den seg opp. Jeg trodde den skulle løpe sin vei med en gang, men det gjorde den ikke.
Den unge hannen ble stående. Lenge. Så nærme at jeg nesten kunne ta på han. Til slutt gjorde jeg en håndbevegelse for å få han til å løpe slik at jeg kunne se om beinet var ok. Han haltet ikke en gang.
Det er ikke alltid så mye som skal til.
Den lille kudukalven ble dagens lille lyspunkt på en ellers temmelig dyster og slitsom Blå Mandag.
Det er godt å være på rett sted til rett tid. Og noen ganger føler at man redder dagen og er helt uunnværlig.
Massedrap og en dæsj McGyver på en helt vanlig mandag,
Nei,det er ikkje alltid det skal så mykje til for at dagen blir litt bedre,både ved å gi og få motta.
Takk for ditt solglimt,midt i “slakten” ;)Klem
Oh, Marie…! Jeg tror svigerfar enten har gÃ¥tt tom for ammo, eller bare har lagt børsa pÃ¥ hylla for en liten stund. Pga…øresus? Aner ikke. Men nuh!…fortsetter i hvert fall hverdagstralten uten massakre. *Lettet Sukk* Until next time. 😉
Mistorstå meg rett, men jeg skulle gjerne bytta med deg.
Jeg misforstÃ¥r deg rett, Geir, og tenker at jeg heller vil være her…enn der. Og at livet ikke egentlig er sÃ¥ verst pÃ¥ den afrikanske farmen. Men hverdager er hverdager, ogsÃ¥ i Afrika. Og noen ganger er de litt røffe. 😉
I dag spiller Tyskland mot Spania… og jeg mÃ¥ innrømme at jeg endelig, vil Mark si, har kommet til sans og samling og blitt Tyskland-supporter. Litt i hvert fall.
Lysglimt både for deg og kalven. Det var godt du kom den til unnsetning selv om den sannsynligvis kommer til å falle for svigers kuler om noen år.
Men da har den i hvert fall fått oppleve noe.
Møtt deg blant annet. Og det er jo ikke alle forundt 😉
Hæhæhæ
Nei, ikke alle forundt. Men vi sees igjen i august, right? Det blir bra. Jeg gleder meg.
Den siste tiden har vi…tenkt og vurdert og brukt litt mer tid pÃ¥ viltforvaltning enn vi normalt har gjort. Og visstnok, sÃ¥ bør man skyte ut/beskatte omtrent 1/3 av viltstammen pÃ¥ Ã¥rlig basis…hvis man skal drive med trofejakt og ha en ideell struktur i populasjonen. Herregud….det er himla mange kuduer…. Jeg er ikke helt sikker pÃ¥ om jeg tror pÃ¥ ekspertene. I sÃ¥ fall burde vi antagelig invitere en hel hær med automatvÃ¥pen et par uker. For Ã¥ rydde opp…
Fetter’n er klar Silje, han kommer med børsa. Han kommer pÃ¥ kort varsel.
Vi snakker om det i august Silje.
Jeg har nevnt det for han og han hiver seg pÃ¥ første fly 🙂
PÃ¥ veldig kort varsel?
I sÃ¥ fall jakter vi fra torsdag 5 august til onsdagen uka etter. 😀
Du kan si til’n at vi jakter rundt nymÃ¥ne i juli og august. SÃ¥ fÃ¥r dere se om dere kan fÃ¥ det til Ã¥ passe inn i reiseplanene deres.
Men vi kan ta det face2face i Oslo.