I dag er det foppall på tv igjen. Dessuten er det snart helg. Det betyr altfor mye å gjøre på altfor kort tid.
Gutta kjefter på kvinnene som syntes å ha et hav av tid på å pakke ferdig gulrøttene. Tre tonn skal sorteres og puttes inn i 750gr poser. I morgen tidlig klokka seks kommer lastebilen som skal ta de med til Windhoek og supermarkedene der. Gutta vil se fotball i ettermiddag. Det har vi sagt de kan få lov til hvis arbeidet er ferdig. Brasil skal banke Nederland, sier de.
Da jeg spør dem hvorfor de heier på Brasil, svarer de at det ikke egentlig er det de gjør. De heier bare ikke på Nederland. Hvorfor ikke? spør jeg. Helvete heller, sier Kandimba som er den mest fotballinteresserte av dem alle. Det er jo et helt land fullt av boere. Han har et poeng.
Selv er jeg ikke så oppgira, egentlig. Joda, jeg gløtter med et halvt øye på en kamp nå og da, men etter at Portugal tapte kan det være det samme. Jeg får litt åndenød av Ronaldo. Selv etter at han spytta på kameramannen. Kall meg gjerne Shallow Hal, men det er omtrent så langt fotball-interessen strekker seg. Jeg må se fotball på en storskjerm på pub og la alle de andres entusiasme smitte over på meg for å bli oppglødd av denne sporten.
Så gutta kjefter, og kvinnene synger. De er i et usedvanlig godt humør. Og jeg må innrømme at det smitter over på omgivelsene og på meg selv der jeg står ved vekta og veier og kvalitetskontrollerer.
De synger mangestemt. Just like that. De snakker tre forskjellige språk, og likevel kan de synge de samme sangene mangestemt, uten at det skjærer seg eller høres rart ut.
Vi pleier å si at når kvinnene synger arbeider de konsentrert. De er på sitt mest effektive når de driver med litt musikalsk multitasking på sidelinja. Det er også et tegn på at de har det bra. De bruker sang til å uttrykke glede og tilfredshet. Også hender det at de synger i fylla. Men da kan man gjerne se at de er litt ukoordinerte og vinglete. I dag er de edru og happy.
Likevel føles det som om det går tregt i dag. Så jeg henger opp en fristende gulrot i enden av havet med røtter som skal pakkes. Jeg lover å gi dem kjøtt ved endt arbeidsdag.
Da synes ikke kvinnene sang er takk nok, så de hyler i et mangestemt, skjærende lalalalalalalalalala i tillegg. Også klapper de. Det skjærer ordentlig i ørene. Jeg blir alltid litt satt ut av hvor forferdelig høylytt de klarer å gjøre det der. Jeg er ikke sikker på om europeiske stemmebånd i det hele tatt er i stand til å produsere slike lydfrekvenser. Og det slår meg at slike afrikanske gledeshyl banker vuvuzela’en langt ned i fotballgresset.
Kanskje europeerne skal være glade til for at ikke hele Sowetos kvinnelige befolkning står på tribunene og hyler i gledesrus?
from Reuter
Hei i dagen,
Takk for kvardagsglimt inn i di verd,formidla slik at eg nesten var der hos deg
Det koret,når det er samstemt,hadde vore fint å høyrt på,kanskje òg deltatt i
Måtte det beste laget vinne,eller…
Har så lite peiling på fotball.Etter år på sidelinja med håpefulle,ja så kan eg enno ikkje ein einaste regel *ler*
Sola er slørat,men varm.Sit på verandaen med boka som har fått kvile ei tid…og ja,eg også skal ta meg vidare i kampen:)
Marieklem
Det kommer litt an på situasjonen, Marie, men innimellom kan jeg bli ordentlig rørt av et slikt hylekor. Det er jo tross alt en hyggelig oppmerksomhet, selv om det kan gå på hørselen løs.
Jeg tror jeg forstår reglene, uten at det nødvendigvis gjør sporten mer interessant.
Og du…sola er sløret her også i dag. Så merkelig. Det er jo midtvinters og normalt veldig lite luftfuktighet.
Jeg er snart ferdig med første Kamp og regner med å ta en ufrivillig pause inntil jeg enten kommer meg til Norge, eller får 2. Omgang i posten.
Riktig gooood helg!
Haha, “et helt land fullt av boere”
Har bodd i Nederland, og synes det er et litt underlig sted…
Dette med flerstemt spontansang har jeg vært borti i Stillehavet også. Jeg prøvde å lære ungene på Pileni noen nusselige barnesanger av “inni er vi like”-typen – “It’s a small world” osv – og ikke før hadde de fått et slags vaklende grep om melodi og tekst før det begynte å dukke opp overstemmer. Hvilke norske unger i 6-12-årsalderen hadde greid det, liksom? Det slutter aldri å fascinere meg.
Så de holder på med slike overstemmer i Stillehavet også? Hmmm…kanskje det er et fenomen for sørlige halvkule?
Jeg tror du har rett. Norske unger kan riktignok vræle og skrike og bråke fælt, men det er likevel på en helt annen måte den disse gvinende hylene disse damene klarer å trykke ut.
Hehe, jeg tror det – jeg syns Vuvuzela er ille, men disse hylene du snakker om, oioi. Jeg får nesten vondt i ørene bare ved minnene
De er noe helt…enestående, Yoshimi. Og egentlig ganske ubeskrivelige. Man må ha opplevd dem, tror jeg. Kjent dem gnisse på trommehinnene…før man virkelig forstår.
Haha! Denne posten skulle ikke ha kommet som stumfilm.
Mmmm…kanskje jeg bør begynne å ta i bruk YouTube i bloggingen….
haha – og i kveld skal Argentina banke Tyskland som er et land fullt av nazister, Silje,.. og nei, vent litt, det er jo Argentina også. faen!
Hepp!
Hæhæhæ
Vel, det må de gjerne gjøre for min del. Jeg klarer ikke…kremt…helt å opparbeide den store sympatien for zhe gørmans heller…
Greia er bare at, litt som gutta…jeg heier ikke egentlig på Tyskland. Jeg heier bare IKKE på Argentina. Klarer ikke Knuts. Selv om de har en fotballlegende med gudommelige hender som trener.
Og når det gjelder ideologisk bakgrunn og historie så kommer de like dårlig ut av det begge to, uten tvil. Oh…det tusler en og annen gamling rundt her nede også, som har klart å sluntre unna krigens aftermath.
Hæhæhæ…
Ops…! Ser ut som om jeg må leve med tysk gauling og supportsanger noen dager til.
hahahaha, faen og!
*ler*
men det Gamle Tyskland ble gjenfødt som avantgarde i kveld, baby! for første gang har verden sett retrofuturistisk fotball hvai et VM, og da får Maradona heller være Maradona
oy – jeg tok visst for mye Møllers tran *hikk*
*ler*
*Knis*
Det er godt det var tran, Knuts. Og ikke noe annet…
Her går det mest i kaffe sånn på morgenkvisten. Det finnes ikke tran i Namibia. Det er enda en god grunn til å bo her nede.