Sånn like før helgen

I dag er det foppall på tv igjen. Dessuten er det snart helg. Det betyr altfor mye å gjøre på altfor kort tid.

Gutta kjefter på kvinnene som syntes å ha et hav av tid på å pakke ferdig gulrøttene. Tre tonn skal sorteres og puttes inn i 750gr poser. I morgen tidlig klokka seks kommer lastebilen som skal ta de med til Windhoek og supermarkedene der. Gutta vil se fotball i ettermiddag. Det har vi sagt de kan få lov til hvis arbeidet er ferdig. Brasil skal banke Nederland, sier de.

Da jeg spør dem hvorfor de heier på Brasil, svarer de at det ikke egentlig er det de gjør. De heier bare ikke på Nederland. Hvorfor ikke? spør jeg. Helvete heller, sier Kandimba som er den mest fotballinteresserte av dem alle. Det er jo et helt land fullt av boere. Han har et poeng.

Selv er jeg ikke så oppgira, egentlig. Joda, jeg gløtter med et halvt øye på en kamp nå og da, men etter at Portugal tapte kan det være det samme. Jeg får litt åndenød av Ronaldo. Selv etter at han spytta på kameramannen. Kall meg gjerne Shallow Hal, men det er omtrent så langt fotball-interessen strekker seg. Jeg må se fotball på en storskjerm på pub og la alle de andres entusiasme smitte over på meg for å bli oppglødd av denne sporten.

Så gutta kjefter, og kvinnene synger. De er i et usedvanlig godt humør. Og jeg må innrømme at det smitter over på omgivelsene og på meg selv der jeg står ved vekta og veier og kvalitetskontrollerer.

De synger mangestemt. Just like that. De snakker tre forskjellige språk, og likevel kan de synge de samme sangene mangestemt, uten at det skjærer seg eller høres rart ut.
Vi pleier å si at når kvinnene synger arbeider de konsentrert. De er på sitt mest effektive når de driver med litt musikalsk multitasking på sidelinja. Det er også et tegn på at de har det bra. De bruker sang til å uttrykke glede og tilfredshet. Også hender det at de synger i fylla. Men da kan man gjerne se at de er litt ukoordinerte og vinglete. I dag er de edru og happy.

Likevel føles det som om det går tregt i dag. Så jeg henger opp en fristende gulrot i enden av havet med røtter som skal pakkes. Jeg lover å gi dem kjøtt ved endt arbeidsdag.

Da synes ikke kvinnene sang er takk nok, så de hyler i et mangestemt, skjærende lalalalalalalalalala i tillegg. Også klapper de. Det skjærer ordentlig i ørene. Jeg blir alltid litt satt ut av hvor forferdelig høylytt de klarer å gjøre det der. Jeg er ikke sikker på om europeiske stemmebånd i det hele tatt er i stand til å produsere slike lydfrekvenser. Og det slår meg at slike afrikanske gledeshyl banker vuvuzela’en langt ned i fotballgresset.

Kanskje europeerne skal være glade til for at ikke hele Sowetos kvinnelige befolkning står på tribunene og hyler i gledesrus?

from Reuter


VN:F [1.9.22_1171]
Liker du dette?
Rating: 5.0/5 (2 votes cast)
Sånn like før helgen, 5.0 out of 5 based on 2 ratings
Share