Fugu

For en stund siden switchet og swosjet jeg meg gjennom tv-kanalene uten mål og mening, og endte opp på Travel Channel. Det er ikke så uvanlig i seg selv. De har en serie som heter Chef Abroad. Dette er tv-kjøkken jeg liker! Sjefen i Chef’en kokkelerer ikke selv. Altså, han kan helt sikkert. Hvis han må. Men han bruker tiden sin på å reise rundt i verden og smake og lukte og se på alle verdens kulinariske snodigheter. Og det jeg liker. Ja, det jeg liker aller best er at han følger produksjonslinja og foredlingen fra råvare til ferdig produkt.

Jeg har lært mye om bluefin tuna gjennom denne kokken. Og jeg har vært på muskat-plantasjer og plukket cashew-nøtter, og gud vet hva. Jepp, vi har til og med jaktet på marsvin i Latin-Amerika. Uansett…

Denne kvelden, mens jeg scroller gjennom kanalene, ender jeg opp i begynnelsen av et Chef Abroad-program som handler om fugu. Fisken som er så giftig at man dauer av å spise den hvis den ikke er filetert riktig. Dette er så klart en delikatesse. Det er mange, særlig asiater, som synes det er særdeles livgivende og som får et kick av å smake på døden (dette kan muligens sammenlignes med å spise rakfisk eller surstrømming). De vil helst såpass nærme at den prikker på tunga og får leppene til å bli numne. Det skal nemlig være et lite touch av gift med når du spiser fisken. Ellers er det jo ikke noe moro.

Å bli sertifisert fugu-kokk krever en del. Vi snakker om ekstrem formen for sushi, på noe vis. Og et lite feilskjær med kniven kan redusere antallet stamgjester på et øyeblikk. En ting er litt uggen mage. Noe helt annet er å måtte betale for dødsannonser og begravelser.

Kokken i Chef Abroad svelger et par ganger før han hiver innpå en fugu-sashimi. Og deretter…

Han faller ikke av stolen akkurat. Verken død eller overbegeistret. Det er mer en Been There, Done That-greie, tror jeg. Omtrent som å ha vært i Louvre, for min del.

Selv er jeg ikke på langt nær feinschmecker nok til å en gang vurdere å betale skjorta, eller livet, for å smake på fugu filetert. Jeg foretrekker han på dette viset…

Under et tidlig morgendykk ved Sodwanas 2 Mile Reef møter jeg Fugu – the pufferfish. Han er en snodig sak, og kan se skummel ut når han blåser seg opp og kommer svømmende mot deg. Men denne morgenen ligger han og sover under noen koraller. Han er verken oppblåst eller sinna på morgenkvisten, og det prikker ikke det minste på tunga.

Han er bare litt trøtt. Og jeg betaler gjerne skjorta for å møte han.

VN:F [1.9.22_1171]
Liker du dette?
Rating: 5.0/5 (1 vote cast)
Fugu, 5.0 out of 5 based on 1 rating
Share