Når havreskjorta stikker og strielefsa gir deg en på trynet, det meste går over stokk og stein og man ikke har noen fastsatte dater med ryggsekken eller safariteltet – Da er det fint å ha minner fra tidligere reiser å se tilbake på.
På den afrikanske farmen er vi inne i en slik periode. Neste reise er en vag kontur langt fremme i tåka, og brunfargen etter forrige utflukt har for lengst begynt å blekne.
Ved frokosten i dag mumlet Mark et eller annet drømmende om Thailand. Og det fikk meg til å tenke på late dager i ei stråhytte flytende på Chieow Laan-sjøen (også kalt Rachabrappha) i Phang Nga-provinsen.
Da Chieow Laan-dammen ble bygget i 1982, flommet vannet inn i alle de bratte dalsøkkene mellom kalksteinsklippene i Rachabrappha. Det var et nærmest ubefolket området, med kun noen få små landsbyer med etterkommerne fra de som hadde rømt fra den burmesiske hæren for et par århundre siden, og annen kommunist som fremdeles mente det var tryggest i dalsøkka innafor.
Mange av de som bodde i Rachabrappha flyttet ikke da flommen kom. Istedet bygget de seg flytende boligkomplekser – raft houses, som de fortøyde rundt omkring i innsjøen. Det var for kupert til å bygge på land. Muligens fantes det også noen restriksjoner mot dette.
Jeg kunne henge meg opp i dette, kjenner jeg. Men jeg lar det være. Daeng, guiden min, er en av disse forskremte kommunistene eller en etterkommer etter rømlingene fra Burma-invasjonen, og han lager ikke noen stor sak ut av tvangforflytning og relokalisering og at ‘the ancestral land’ ble oversvømt, så da skal ikke jeg gjøre det heller. Tvert om har invasjonen av turister til Rachabrappha gitt han et bedre liv, sier han. Samtidig som turistnæringen har tvunget staten til å sette inn mer ressurser for å bekjempe ulovlig jakt i området. Og er det noe Daeng er lidenskapelig opptatt av, så er det ‘jungelen sin’. Forståelig nok.
Jeg vet at jeg kommer til å like dette stedet med en gang jeg går ombord på longtail-båten og hilser på den tannlause, smilende båtføreren. Han er liten av vekst og henger over styrestanga for å holde den nede.
Vannet er klart og smaragdgrønt og landskapet er dramatisk. De hvite kalksteinsklippene reiser seg flere hundre meter på alle kanter. Orkideene klamrer seg fast i bergveggen og gibbonene roper til hverandre. De uler og synger, og jeg kan ikke annet enn å smile av lydene deres.
Det flytende overnattingsstedene består av stråhytter som ligger på rekke og rad, bygget på bambus-flåter. De er fortøyet til hverandre og strekker seg fra en liten øy til en annen. På hver øy er det et par fellesdoer og en dusj. Men det er ikke noe vits i å dusje egentlig, sier Daeng. For det finnes ikke varmt vann, og dusjstrålene blir pumpet direkte opp fra innsjøen uansett, så man kan like gjerne ta en dukkert. Eller…mange.
Det er en dame som stamper forbi oss på bryggekanten helt uenig i. Hun sier til reisefølge sitt at her går det ikke an å bo. Deretter haler hun Samsonite’n sin tilbake mot longtail-båten og krever å bli kjørt tilbake til sivilisasjonen. Daeng gjør en veivende bevegelse for å hjelpe henne på veien. Sikkert like greit, tenker jeg. Reisefølget hennes ser litt mer rufsete ut, og subber motvillig mot båten.
Å bo på et raft house på Chieow Laan-sjøen inkluderer som regel alle måltider og flaskevann. Sundowneren må man kjøpe. Det er ikke så stort utvalg – Singha øl og en thai whisky jeg så vidt turde å lukte på. Men det holder. Maten er fantastisk hvis man liker thai curries.
Vi padler og bader og utforsker kalksteinsgrotter, og dagene på sjøen går altfor fort. Når dere kommer tilbake, sier Daeng, så kan vi ta en to dagers vandring tvers gjennom Khao Sok nasjonalpark. Gjennom ordentlig villmark med elefanter og bøfler og tapirer og andre snodigheter. Ja takk, sukker vi.
Men enn så lenge ser vi bare så vidt konturene av den turen langt borte i tåka. I mellomtiden trøster vi oss med bildene og minnene.
Åååå!
Fantastiske bilder og et velskrevet innlegg.
Jeg er virkelig tilstede i Thailand når jeg leser.
🙂
Åh Anne. Jeg sliter virkelig skikkelig med reisefeber for tiden. Innbilt da. Jeg skal jo ingensteder, så vidt jeg vet.
Det hjelper dessuten ikke det minste at Halvdelen er minst like sugen… 😯 …
Men jeg tror at det får greie seg med en Norgestur på seinsommeren. Hvis jeg i det hele tatt klarer å få til det…*håper*
Vi planlegger Thailandtur til vinteren, og dette stedet er herved på lista.
Vi er ikke hardbarka dykkere som dere, selv sitter jeg i båten hver gang guiden sier “her er det mulighet for å se hai” (jeg har sett The Beach og lest The Swarm og vet hva selv små fisk kan gjøre mot deg om de bare er mange nok, mange takk). Men litt snorkling blir det. Nær land.
Vi har tenkt oss sørover i landet på snorkletur til Similanøyene. Har dere vært der? Andre forslag?
Ja! Jeg anbefaler Khao Sok og Chieow Laan-sjøen…veldig!
Jeg har på Similan. Så djevelrokker. Tenkte jeg bare skulle nevne det siden du ikke er glad i hai. 😀 WOW…! Men ellers…Similan er fantastisk! Strendene er kritthvite og bortgjemt innimellom store kampesteiner. Det blir litt som bildene man ofte ser fra Seychellene. Flott dykking. Sikkert veldig bra snorkling. Men de sier at snorklingen er enda bedre litt lenger nord, ved Surin-øyene.
Vi planlegger også ny Thailand-tur i januar/februar, og har vel allerede bestemt oss for å ta med oss Chieow Laan og Similan på neste tur også… 🙂
Folk sier at Tarutao (lenger sør) er topp. Selv vurderer vi lenger nord for mer dykking på Burma Banks og ved Mergui-øyene (Myanmar).
oh ja, Silje, det er lettere å komme seg gjennom slaveriet når man har en tur eller to ferdigbooket å se frem til. to uker igjen på kontoret nå før jeg drar til HK, så er det pittelitt jobbing før _ferien_ 🙂
og vet du hva – hvis jeg ikke allerede hadde booka opp ferien så tror jeg raft housing på Chieow Laan hadde kommet _høyt_ opp på lista, baby!
Hepp!
Oh, halvgamle du… Nå er ikke jeg veldig spirituell av meg, og holder på å knisefnise meg ihjel av yoga…men akkurat der…tror jeg til og med at Jeg kunne sette meg til i lotus-stilling og meditere. Lett. Lenge. *Sukk*
Sliter alldeles forferdelig med itchy feet og reisefeber for tiden, Knut. Det bare kribler… Helst vil jeg dra så langt at det krever pass. Men en liten safari da…i det minste… Det hadde vært no’.
Ps, jeg er sikker på at det er velfortjent og etterlengtet å reise tilbake til HK. Det begynner å bli en stund siden sist, tross alt. Altfor lenge, vil du kanskje si. 🙂
Den knappen din spørr om jeg liker det jeg leser. Gjett om jeg gjør. Takk for tipset, men vær klar over at etter at du har skrevet alt dette fantastiske, så blir stedet overrent av charterturister (ingen ting galt med charterturister, bare de holder seg vekke) som forandrer stedet til det ugjenkjennelige. En dag kommer du til å angre at du la ut denne teksten.
Hei Geir
Jeg vet ikke helt. Jeg tenker faktisk over dette med charter-invasjon noen ganger. Når det gjelder Chieow Laan…ikke så mye.
Innsjøen ligger et par timers kjøring unna turistmaskinene som Phuket og Khao Lak, men det er for basic til at de som krever en del fasiliteter vil reise dit, tror jeg. Og…på det nåværende tidspunktet er det ingen planer om noe upmarket. Nasjonalparkene i Thailand er jo veldig bra slik. Det er low-impact turisme/økoturisme som gjelder, med enkle campingplasser og et begrenset antall overnattingsgjester.
Utflukter til Khao Sok og Chieow Laan-innsjøen har dessuten hatt fast plass på charterprogrammene i åresvis, uten at det har gjort at stedet har mistet sin magi. 🙂
Du må se det, Geir. Det er helt utrolig vakkert!
Forteller deg mer på mail.
Utrolig misunnelig nå. Hver gang jeg tror jeg er ferdig med Thailand dukker det opp noe nytt. 😉
Åh…! Vil ha ferie NÅ! I dag er det bikkjekaldt på den afrikanske farmen. Jeg hutrer rundt og ønsker meg til varmere strøk…
Akkurat min tanke, smgj.
Har du noe å komme med ang. Koh Tarutao eller Koh Chang i nordvest, eller…?
Eventuelt kan du hviske om noen hemmelige perler i Malaysia eller Thailand på mail.
Det er på tide å begynne å planlegge februarferien…slik at jeg kan hale ut og forlenge planleggingsfasen så mye som mulig. 😉
Nice!
jeg vil tilbake til thailand! de husbåtene ser da riktig sjarmerende ut?
Mmmm… Jeg er generelt skeptisk til alle mulige sånne kåringer om verdens beste/verste ferieland etc. Men jeg må innrømme, hvor kommerst det enn er, at jeg liker Thailand. Virkelig…LIKER…Thailand. Til og med Bangkok… (det hadde jeg aldri trodd at jeg skulle si…)
Herlig innlegg Silje, det var akkurat nok “tranquility” for en flabbemann. Der kunne jeg godt slått ihjel et par dager ja.
Fine bilder har du gitt oss og 🙂
Ser at herr Knutsvik skal til HK. Han er vel selvskreven guide der vil jeg tro 😉
Flott tekst og fine bilder Silje 🙂
Oh ja…ville ikke du gjerne hatt Knutsvik som guide i HK? To see the shady side of life, og alt det der…off the beaten track i hemmelige bakgater. Jeg ville… 😉
Du får ta et pitstop ved Chieow Laan neste gang du er i Asia, Flabben. Den ligger der…tranquil og smaragdgrønn og bare venter. 😉
Geir og smgj:
Har noen av dere vært i Koh Tarutao nasjonalpark? Eller på Koh Chang/Koh Phanyam (eller hva den nå heter) helt oppe i nordvest, på grensa til Myanmar?
Altså ikke Koh Chang i gulfen, men på andre siden…?
Tenker og vurderer. Tenker og vurderer veldig liveaboard til Burma Banks og Mergui-øyene. Aner egentlig ikke hvordan dykkingen er rundt Tarutao.
Ååååå Silje,så vakkert,både skildra og bildetakinga di.Nydelig.
Her inne med deg er visst stødige reiselederar til alle delar av verda 🙂
Dette er nesten…himmelrike, Marie. I hvert fall for meg. 😉
Nå drømmer jeg om Korsika på seinsommeren. Kanskje karre seg innom Cinque Terre (selv om det er stappfullt)…på veien tilbake til Afrika.
Og kanskje til og med en svipptur innom Kefalonia i Hellas…?
Nei, nå er jeg altfor optimistisk, men får jeg til en av de reisene er jeg fornøyd.
Så får Thailand vente til utpå vinteren en gang (ja, den norske vinteren altså…).