Kjør som faen!

By
Silje
– June 4, 2010Posted in: Afrika, Namibia

Den gærne dyrlegen ringer. Han vil gjerne overnatte på farmen. Han er på vei nordover til Caprivi for å darte bøfler. Hei, sier han, jeg blir nok litt forsinket. Dessuten kunne jeg virkelig trenge litt assistanse. Har dere tid til å komme å hjelpe meg?

Kanskje, mumler jeg skeptisk. Hvor er du, og hva er det du holder på med?

Jeg har blitt ringt opp av en farmer som har et nesehorn som har satt seg fast i et vanntrau. Det har klart å kile fast det ene beinet, og jeg må forsøke å…få det løs. På…eh…noe vis. Stemmen hans forsvinner i masse kraslelyder. Satan, det kan fremdeles stange, stønner dyrlegen.

Kan du ikke bare bedøve det?

Nope, skulle gjerne gjort det, men alt utstyret er i oppakningsbilen i Windhoek. Jeg har jo egentlig frihelg. Kan dere komme?

Eh…ja.

Flott! Og du, ta med et slepetau!

Et…eh…tau? Men han har lagt på.

Så vi freser avsted og kommer frem til viltfarmen en times tid senere. Nesehornet har antagelig labbet rundt i halvblinde og tryna da han satte fast beinet i vannrenna. Nå ligger han der og pruster ned i søla og ser temmelig begredelig ut. Vi må taue’n ut, sier dyrlegen. Akkurat…



Det dreier seg om et spissmunnet nesehorn (black rhino). Vi snakker ikke om en grasiøs, lettpåfoten og vennlig skapning akkurat. Nope, det dreier seg om halvannet tonn med dårlig humør, fullspekket med aggressjon og bevæpnet med to horn og tempoet til et godstog. Så klart skal vi så nærme at vi får lirket slepetauet under og rundt det vrinskende og sinna beistet.

Vi får nesehornet løs fra vannrenna med forsiktig tauing på dyrlegens instruksjoner og forventer at det skal reise seg opp, men det gjør det ikke. Gærningen forsøker å røske litt i hornet og oppildne det, men det blir liggende. Det har nok blitt liggende for lenge på siden, sier han.Vi må få det opp i knestående slik at det kan reise seg. Vi må få tak i flere folk som kan hjelpe til å dytte.



Vi rasker sammen en hær med nølende gårdsgutter. De blir stående på trygg avstand, og ser skeptisk på dyrlegen som gir instruksjoner. Jeg skjønner dem godt.

Planen er at jeg skal taue mens de andre skal dytte. Hvis han reiser seg og begynner å løpe så må du bare kjøre som faen, sier dyrlegen. No worries, pal. Jeg skal kjøre.Det faller seg naturlig når man har et nesehorn i hælene, tross alt.

Gutta som skal dytte ser akkurat så stresset og skeptiske ut som jeg føler meg. Og vi da? Hvor skal vi gjøre av oss, spør de.

Hun skal lokke med seg nesehornet bort fra oss, sier dyrlegen. Jeg begynner å kaldsvette.

Den gærne dyrlegen ber gutta trekke seg unna mens han kaster ei bøtte kaldt vann over nesehornet. Det er som å vifte med en rød klut. Dyret formelig spretter opp på fire og forsøker sjanglende å stange bilen. Det slår hodet hardt inn mot det bakre dekket på førersiden. Det går utover støtfangeren.

Drive! Go go GO! Og jeg spinner avsted i sanda, med nesehornet på bakre støtfanger. Det rister seg løs fra slepetauet og peiser på. Jeg kjenner det dytte borti bilen. Go go go, heier dyrlegen. Bare få den bort fra oss. Kjør utover på savannen!

Bilen bykser over små humper og et aardvarkhull og jeg kjører på måfå i gult gress med nesehornet galopperende etter. Jeg må seriøst kutte kontakten med denne gærningen, mumler jeg mellom sammenbitte tenner.

Nesehornet senker farten, og jeg tar sjansen pÃ¥ Ã¥ kjøre bort til hjelpemannskapet for Ã¥ samle dem opp pÃ¥ pick-up’en.

Vi er trygge, andpustne og adrenalinhøye. Dyrlegen insisterer på å holde nesehornet under oppsikt en stund for å forsikre seg om at det er ok.

Jeg tør ikke tenke på hva han planlegger å gjøre hvis han mener det trenger mer assistanse. Det vingler rundt ute på sletta. Innimellom snøfter det og stamper med beina. På leting etter den hvite bilen, antagelig.


VN:F [1.9.22_1171]
Liker du dette?
Rating: 4.0/5 (2 votes cast)
Kjør som faen!, 4.0 out of 5 based on 2 ratings
Share
Tags: , , , , ,