I disse grensesettingstider synes jeg det er altfor stort fokus på barna. Hva med foreldrene? Hvor går deres grenser egentlig?
Jeg var barnevakt i helgen. Det er en jobb jeg tar på meg med glede, så lenge det ikke er altfor ofte. Avslutningen på helgen er som regel mandagsmorgener i skolehjemmet da bygdas unge, håpefulle overleveres til undervisningssystemet. Å levere fra seg seks-åringer som skal bo hjemmefra hele uka er en tanke mange nordmenn vil bruke lang tid på å venne seg til. Jeg sliter fremdeles med dette.
Når ungene er i gang med første time, samles foreldrene til kaffe. Jeg hører ikke til i denne gruppen, og jeg blir alltid stående halvveis på rømmen utenfor spisesalen. Jeg har to valg: Jeg kan ta beina fatt og rømme (helt klart mest fristende), eller jeg kan gjøre det som forventes av meg og bli sittende noen minutter og hører på sladderet.
På mandag ble jeg sittende. Jeg skal bare være der, og plukke opp eventuelle beskjeder som må videreformidles til guttas foreldre. Jeg blir sjelden inkludert i samtalene som som regel dreier seg om fotballtrening, søndagsskole og barnesykdommer. Det er helt greit. Men så, for en gangs skyld, var det tydeligvis min tur til å være i søkelyset. Mine 15 minutes of fame i bygda. Det gikk vel ikke så bra. Nei, tvert om.
Jeg tror jeg begynte denne uka med å begå sosialt selvmord.
Hun er pÃ¥ min alder. Hun er ‘godt gift’, og har tre barn. Hun er husmor, sÃ¥ klart. Noe annet ville være helt utenkelig med tre barn. Hun er delaktig i nesten alt som foregÃ¥r i bygda, enten det er kirkekaffe eller formidling av siste nytt (les: sladder). Jeg hilser reservert pÃ¥ henne, og satser pÃ¥ at hun skal sette seg ned med noen andre foreldre. Men hun har andre planer. SÃ¥ hun slÃ¥r seg ned pÃ¥ den ledige stolen ved siden av meg.
Har du vært barnevakt i helga du da?
Ja.
Hvordan gikk det?
Bra.
Hmmm…
Det er hyggelig å passe på gutta noen ganger, sier jeg og smiler. Men jeg er jo ikke vant til så mye liv og leven i huset.
Nei. Da vet du hvordan vi andre har det. Hele tiden. Kanskje du kan ta noen sånne helgeskift for oss også? De fleste kan trenge ei barnefri helg innimellom.
He he he…, ler jeg og er med pÃ¥ leken en liten stund. Ja, det hadde vært noe (Not).
Jeg mente det, sier hun og ser faktisk gravalvorlig ut. Hvorfor skal du slippe så lett unna?
Slippe sÃ¥…lett unna? Ved Ã¥ ikke ha barn, mener du?
Ja. Det minste du kunne gjøre ville jo være å hjelpe til.
Med å passe andre menneskers unger i helgene? Nei, ellers takk.
Liker du ikke barna mine?
Det var ikke det jeg sa, mumlet jeg.
Men du vil ikke passe dem for meg?
Nei. Nei, det vil jeg ikke. Jeg er ikke en kjøpt og betalt barnevakt.
Hun snøfter og tar en slurk av kaffekoppen mens hun planlegger neste angrep.
Hvorfor går du ikke i kirken?
Oh shit, here we go… Fordi jeg ikke tror pÃ¥ gud.
Hæ?!
Nei.
Så du mener at det å tro på gud er meningsløst og tåpelig?
Nei, det sa jeg ikke.
Hun ser på meg.
Så du liker ikke ungene mine og du synes jeg er teit som går i kirken? Og der sitter du og er frivillig barnløs, og tror at det fritar deg fra ethvert ansvar? (Vel, for å være svare helt ærlig: Ja)
Vi har helt klart fått alles oppmerksomhet nå.
Snakker du fremdeles om at jeg skal være barnevakt for ungene dine, eller dreier dette seg om noe helt annet?
Hun reiser seg for å gå.
I døråpningen snur hun seg mot hele bølingen med foreldre som har sittet og smuglyttet uten å blande seg inn.
Jeg mÃ¥ gÃ¥, sier hun. (Ja, se og komme deg avgÃ¥rde, bitch). Jeg har tross alt ansvaret for to barn, og har ikke tid til Ã¥ sitte her. I motsetning til visse andre… Hun sender meg et langt blikk. Men Silje har nettopp sagt seg villig til Ã¥ bake to kaker til skolehjemsfesten. Hun har jo massevis av tid, vet dere. Frivillig barnløs og alt. Og noe mÃ¥ jo hun bidra med ogsÃ¥.
Det er ingen som sier noe etter det, men det er veldig mange som ser på meg. Det hadde vært fint om noen sa: Ikke bry deg om henne. Hun har bare stått opp med feil bein.
Istedet sier den ene mammaen: Frivillig? (Underforstått: Jeg har alltid tenkt at det er synd på deg).
Jeg mumler ha det og reiser meg for Ã¥ gÃ¥. I dørÃ¥pningen blir jeg stoppet av en av de andre mamma’ene: Ja, da setter jeg deg opp pÃ¥ bakelisten da.
For all del.
Jeg har jo mer enn nok av tid til å bake kaker til deres unger.
Ã… dæven Silje, de derre “tyskera” der er nok verre enn misjonskÃ¥nene vi har her i distriktet. Jeg kan godt tenke meg den der ikke var helt grei Ã¥ takle.
Du kan jo ikke reagere som en norsk dame her, da mÃ¥tte du jo sett deg om etter en ny farm, et par hundre mil borte 😉
HÃ¥per kakene dine blir bra og at noen av de andre har et litt videre syn enn denne snerpete hurpa som “frivillig” hadde fÃ¥tt sine barn 🙂
GÃ¥r disse damene i sort og har “misjonsveis” med knute i nakken og?
Fik noen forferdelige bilder på netthinnen her som jeg tror godt kan stemme i kirketiden på søndag i hvilken som helst hvit bygd nede hos deg.
Hiv deg i bakingen Silje 🙂
Oh, Flabben. Jeg tenker at…det beste er Ã¥ holde trygg avstand og hÃ¥pe at avkommet ikke lider av for mange senskader…
NÃ¥ kan jeg trøste meg med at svigermoren til Fru Snerp et ved par anledninger nÃ¥r jeg har klaget over helt andre ting, har sukket og sagt: Det der er ingenting i forhold til hva vi strir med… Det begynner Ã¥ ane meg. 😉 Svigermor er nemlig innvandret ogsÃ¥, og stÃ¥r pÃ¥ utsiden av det hele pÃ¥ samme mÃ¥te som meg.
Man skulle jo tro slike kom med stramme hÃ¥rknuter, men det gjør hun slett ikke. Hun er bygdas mest fasjonable Dame, mÃ¥ vite… Med røde negler og dype utringninger.
Fy fader Silje. Jeg er imponert over hvor behersket du klarte å være.
For en drittkjerring!
Lykke til med bakingen 😀
Hadde det vært kake til foreldrene hadde jeg foreslått å legge inn en liten ekstraingrediens, litt lakserolje eller noe :-p , men det er vel ungene som skal spise kake, og de kan vel ikke straffes for sine håpløse foreldre antar jeg.
Oh, ikke sÃ¥ behersket, girl. I hvert fall haddejeg behov for Ã¥ spy ut litt gruff pÃ¥ blogg. 😉 Det hjalp veldig. Og det andre som hjelper er Ã¥ bare…styre unna. SÃ¥ godt det lar seg gjøre.
Kanskje jeg kan bake en ‘voksenkake’ med litt alkohol i…? I tillegg til lakseroljen da.
😀 (ondskapsfullt glis)
Jeg blir så sint!!!
Hva med å putte alt som er avfall fra vårpussen i kaka? Da mener jeg avklipte tånegler og peelingrester, gamle voksstrips og hårfjerningskrem? hårfjerningsKREM, hehe..
Hadde jeg vært der hadde jeg kjefta kjærringa huden full. Du vet jeg har gjort det før! Riktig nok alkoholpåvirket utenfor en pub.. Men nobody puts my Silje in a corner!!
*selvom jeg vet du er god til å sloss for deg selv da..*
Hepp!
Jeg er for sein i avtrekkeren…! Jeg blir først ordentlig sinna litt etterpÃ¥. Mens det stÃ¥r pÃ¥ er jeg mest perpleks, egentlig.
HÃ¥rfjerningsbløtkake? No we’re talkin’. Kanskje med litt lakserolje som en ekstra piff i syltetøyslaget?
Jeg husker veldig godt den kvelden utafor puben. ‘Hvem er denna sinna vepsen her?’
Men det var veldig helhjertet…takk, vennen.
Ps, her ser du hva jeg mÃ¥ ta til takke med nÃ¥r bestisene er langt unna…! 😯
Må si dette var en ganske hårreisende historie! Denne dama må være noe helt utenom det vanlige???!!! Hvis det er noen trøst har ingen av mine venner med barn eller noen andre jeg noen gang har møtt vært i nærheten av en slik oppførsel. (håper nesten hun er afrikaner så kan vi skylde på det:)
Synd at du faktisk mÃ¥ bake den kaka….helt pÃ¥ kanten synes nÃ¥ jeg at hun kan pÃ¥legge deg Ã¥ gjøre det. Jeg hadde nektet (tror jeg….om jeg var tøff nok).
DÃ¥rlig gjort ogsÃ¥ at ingen av de andre blandet seg inn og tok ditt parti! Hva er dette for slags mennesker???? Kom gjerne hjem til Norge. Jeg lover Ã¥ aldri spørre deg om du kan være barnevakt for mine barn…..hadde vært koselig Ã¥ se deg igjen snart-lenge siden sist:)
Ja, hun er det. Og jeg tror, som jeg sa i en kommentar overfor her, at hun er kjent for å være en håndfull og litt til. Hun er skikkelig drøy, på mange måter.
Jeg har ikke egentlig noe imot Ã¥ bake ei kake eller to. Antagelig ville jeg blitt spurt pent av noen andre, og helt sikkert sagt ja. Det var bare mÃ¥ten… Og i tillegg har hun faen meg satt opp Mark pÃ¥ dobbeltskift i baren (Han mÃ¥ jo ikke tidlig hjem for Ã¥ legge ungene, vet du). *ler oppgitt*
Herregud, man skal høre mye… 🙂
Ps, du mÃ¥ gjerne spørre meg om Ã¥ være barnevakt! Bare vær obs pÃ¥ at sjansen for at jeg svarer ja er stor. Og jeg er jo, som kjent, sÃ¥kalt DÃ¥rlig Innflytelse… (det har noe med at jeg aldri gÃ¥r i kirken Ã¥ gjøre)
Pss, jeg satser pÃ¥ en tur utpÃ¥ seinsommeren en gang! 🙂
hahahaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaregud! – halvgamle Herr Knutsvik har sittet og hørt opptredenene fra “Barnas Festspill” pÃ¥ Torgallmenningen gjennom kontorvinduet store deler av ettermiddagen, S, og faen ta, et bedre argument for frivillig barnløshet skal du lete lenge etter:)
haaaaaaaregud!
🙂
Hepp!
Oh…nÃ¥ satte du det hele i perspektiv for meg…
Min frontkollisjon var jo over på et par minutter og jeg tror *kjenner etter* at jeg har kommet fra det uten varige men. Men du stakkars, har lidd deg gjennom timer! Du kommer jo til å slite med senskader (og svekket hørsel) resten av livet.
(Huff, nå er vi innmari slemme og må skjerpe oss)
Det har skjedd noe med temaet mitt. Hva gjør den der stjerna oppe i høyrehjørnet…? Ã…, jeg kjenner veldigveldig at jeg ikke er klar for noen former for oppgradering…please, WP….ikke…rør…pÃ¥…noen…ting.
En slik dame kan umulig ha barn det frister å være barnevakt for : D
Tror en del mødre er litt misunnelige pÃ¥ de som er frekke nok til Ã¥ ikke velge barn… for noen dager siden fikk jeg høre pÃ¥ jobben at “ikke alle lever som om hver dag pÃ¥ jobb er den siste”, inneforstÃ¥tt med at noen faktisk har et liv utenfor jobben… barn som er mye viktigere enn Ã¥ se resultater av arbeidsinnsats. greit nok at det er deres prioritering, men hvorfor er det noe galt nÃ¥r jeg prioriterer annerledes? Ender vel opp med at jeg mÃ¥ bake kake pÃ¥ jobben : D
*Ler*
Nei, herregud…de der er det best Ã¥ holde seg langt unna. Skjønner forresten ikke helt hvorfor hun var sååå himla gretten siden jeg vet ungene har besteforeldre i nærheten som ofte er barnevakt. Det dreide seg nok om noe helt annet, egentlig. Misunnelse? Ja, mulig.
Man skulle jo tro at vi hadde kommet litt lenger enn dette i 2010 (selv om jeg jo er bosatt på landsbygda der tiden tydeligvis stoppet opp en gang lenge før kvinnene forlot kjøkkenbenken og gav seg i kast med arbeidslivet).
Men vi har tydeligvis noen issues fremdeles. Riktignok er det et mindretall, men likevel.
Har det noe med at Ã¥ velge motsatt (f.eks. barnløshet), kan sees pÃ¥ som en kritikk av andres livsvalg? Jeg aner ikke…jeg bare funderer høyt.
Uansett om det gjelder jobbinnsats eller andre aspekter i livet er man sikkert best tjent ved Ã¥ bare lukke ørene og late som om man ikke hørte det (evnt. fÃ¥ ut gruff pÃ¥ blogg…and then move on). 😉
Jeg er sikker pÃ¥ at de opplever det som kritikk av sitt valg. Selv om jeg synes det er litt underlig. Feks er det første motspørsmÃ¥let etter at jeg sier jeg ikke planlegger barn, “sÃ¥ du liker ikke barn?” inneforstÃ¥tt med at jeg ikke liker deres barn. Det er ikke nødvendigvis sant. Jeg bare liker ikke barn rundt meg HELE tiden! Jeg synes det er deilig Ã¥ slippe ansvaret med Ã¥ oppdra pÃ¥ livstid… Men fordi de som har barn ikke kan tenke seg Ã¥ velge dem bort, blir det omtrent umulig Ã¥ forstÃ¥ at noen kan velge annerledes.
Dessuten, pÃ¥ samme mÃ¥te som single damer er en “trussel” for de som er i et forhold, er kvinner uten barn en “trussel” pÃ¥ arbeidsplassen fordi vi ikke mÃ¥ være hjemme med syke barn eller hente tidlig i barnehagen og dermed kan jobbe mer fleksibelt. Det virker som om mange smÃ¥barnsmødre tar det som en selvfølge at de kan jobbe like effektivt som om de ikke hadde barn. Det er en myte, barn tar tid!
Hmm.. jeg kan anbefale en trøndersk kakespøk – pÃ¥truffet pÃ¥ et trøndersk bryllupsbord: Fiskepudding pyntet med søt krem og non-stop. Spesielt morsom Ã¥ dra der hvor kulturforskjellen gjør at man ikke riktig vet om det er seriøst ment eller ikke. 😀
Jeg kan nesten garantere at man kommer til Ã¥ synes enda mer synd pÃ¥ deg som ikke kan bake (heller) og antakelig unnlate Ã¥ “spørre” flere ganger.
*Ler av disse trønderne*
Det der er jo helt fantastisk! Det burde man jo oppriktig forsøke en gang. Jeg synes jeg kjenner smaksopplevelsen av fiskepudding og søt vanilje, med noen knasende non-stop. *Grøssssss*
Jeg har en gang overhørt to husmødre på det lokale supermarkedet snakke om meg. Jeg var jo en fortapt, villfaren sjel som manglet retning i livet (det har noe med at jeg ikke går i kirken å gjøre. MYE har noe med at jeg ikke går i kirken å gjøre). Men som en liten stjerne i margen, påpekte den ene at jeg i det minste er flink til å bake.
Jeg vet ikke helt om jeg tÃ¥ler Ã¥ servere fiskepuddingskake akkurat nÃ¥… *Latterkrampe*