Jo takk du, så lenge jeg flyter.
Jeg står med et bein på hver side av ekvator og er ikke helt sikker på hvilket jeg skal legge vekta på.
Det er et helvetes kaos alt sammen. Jula er på sommeren, St.Hans midt på vinteren og 17.mai en eller annen gang på høsten. Eller helt omvendt om du vil. Mens dere ser på hvitveistepper og våryre bjørketrær er jeg midt i forråtnelsen og lukten av høst ligger tungt over den afrikanske farmen.
Men det finnes et sted der årstidene ikke betyr noe. Med eviggrønne gregorianske trær og fargerike korallhager.
I denne verdenen teller hvert eneste åndetak. Den lille motstanden i munnstykket får meg til å trekke pusten mer bevisst. Jeg har aldri vært mer levende. Hvert eneste innpust er en opplevelse.
I hverdagen trekker jeg ikke ned ordentlig, har jeg oppdaget. Jeg er elendig til å inhalere. Jeg svelger innpå nå og da, for så å stoppe. Og harkende komme igang igjen. Det er nesten som rushtrafikk i byen. Gi gass, bråbrems. Rødt lys, grønn mann. Gærn fotgjenger. Faen. Full fart forover igjen.
Innimellom, altfor sjelden, kjenner jeg at jeg går tom. For luft. Ja, du kan få lov til å tenke metaforisk, hvis du vil. Men jeg mener det også helt bokstavelig.
I blant leser jeg bøker på samme måten. Jeg glemmer å puste, og jeg gaper over alfor mye. Deretter kan jeg gå i hi, uten å være mottagelig for noe. Jeg er muligens en manisk depressiv leser, og nå er jeg i manisk modus.
Det har sine fordeler og ulemper, men den litterære verdenen min er i det minste fantastisk og spektakulær for tiden.
Jeg lever i en drøm, en vill en. Som spiser solnedganger som drops.
Det er der vampyren Edward møter den snodige albinon Bjørn Beltø. Begge to har en uforståelig sjarm og tiltrekning. Det er godt Harry er bortreist for tiden, ellers ville det blitt altfor mange kjekkaser (?) å forholde seg til. Og mellom Forlaget Oktobers Kamper og Aschehougs Fasanjegere, dukker plutselig Frodes Adolf opp.
Det er ikke plass til flere bøker på nattbordet, og jeg er i ferd med å trekke fascinerende, om ikke helt korrekte, linker mellom Bjørn Beltøs symbolverden og varulvene i Forks, Washington. Adolf Hoels liv blir enda mer spennende og dramatisk med en sulten vampyr i isødet. Og hvordan står det til med gjenglemte symboler nede i Dronning Mauds Land?
Jeg legger alle bøkene som leses på likt utover på senga. Jeg kan ikke ta med meg alle. Det blir overvekt på flyet. Elle…melle…
Til slutt ender jeg opp med…ingen.
Jeg har nemlig en date med dama i boksjappa i Windhoek, og jeg kjenner at jeg kommer til å møte opp. Dessuten er det en fantastisk bokhandel på flyplassen i Joburg. Kjenner jeg meg selv rett, kommer jeg sikkert til å gå innom den også. Da er det godt å ha noen kilo til gode i ryggsekken.
I’m a lost case, uten tvil. Det er godt jeg skal ta meg vann over hodet og tvinges til å puste ordentlig igjen. Slik at hvert innpust teller. Og at hver side blir en opplevelse.
Og solen skulle stått opp
Og varmet min kropp
Men den har allerede gått ned
I havet et sted
wow!
Som i litt over stokk og stein og ganske så andpusten, Marie?
Det er først når jeg tar meg vann over hodet at jeg…puster ordentlig jeg også, Silje.
Tommel opp!
Ååååh….ingen stjerner mer – hurra! 😉
Hey girl
Nuh! er sekken ferdigpakka. 🙂
Merkelig greie det der med å puste under vann. Og hvor…flink man blir! Det er egentlig et under at jeg ikke har kvalt meg selv for lengst…
Nei, her er det ingen stjerner, bare tomler. Takk takk.
De der stjernene er jo en eneste galaktisk bug som ikke betyr noe…
Og de første sekundene under – da man ennå ikke stoler 100% på munnstykket… *gisp*
… så
(forhåpentligvis)
et vekløst nirvana hvor hvert åndedrag er rolig, behersket og avslappet – og påvirker oppdriften din akkurat slik du hadde planlagt… *bliss*
Ad bøker har jeg funnet ut at lydbøker på mobil er omtrent like usosialt, men MYE lettere å bære med seg.
God tur!
Hei.
Nuh, er jeg tilbake på farmen.
Jeg har enda ikke tatt steget til lydbøker, selv om jeg er blitt anbefalt dette flere ganger. Noen har sagt at det f.eks. er perfekt for lange bilturer…? Jeg må prøve en gang. Jeg er bare redd for at fortellerstemmen ikke skal passe overens med min egne, indre…
Og du, det VAR vektløst nirvana og anbefales VELDIG. Mer om Sodwana snart. 🙂
hehe
svært gjenkjennelig! visse ikke at det hadde en diagnose : D
Njæh… Men det er alltid en trøst når det finnes en diagnose, er det ikke? 😉
*ler*
Herlig, herlig skrevet.
Har du lest den siste om Bjørn Beltøe forresten ? Jeg liker ham. Men den siste boken ble altså litt for sær på slutten – for my liking anyway.
God tur Silje!
Mmmm…er egentlig enig, men jeg synes Tom Egeland skriver fantastisk morsomt. Jeg virkelig liker humoren hans, og at Bjørn Beltøe er tørrere enn kavringer.
Turen var fantastisk. Og nå er den over. Altfor fort. Og, ikke nok med det…det mumles noe om at vi må _jobbe_ litt før vi kan reise igjen. *Snøft* …og sukk…
God tur 🙂
Jo takk. Den var veldig bra. Jeg tar den gjerne en gang til.
it’s a drug, darling: bøkerne altså – dykking har jeg foreløpig ikke prøvd 🙂
Oh, I know, K. Highly addictive. Begge deler. 😉
Wow,-som i WOW! 🙂
Veit du,-denne teksta er god,veldig god.Den første delen,før bildet,gir meg anledning til å trekke parallellar til eige liv og opplevelsar.Du brukar språket slik også,gir meg som lesar spelerom for tolkning.
“Jeg har aldri vært mer levende.Hvert eneste innpust er en opplevelse””I hverdagen trekker jeg ikke ned ordentlig,har jeg oppdaget”
(viktig oppdagelse for å skape endring:))
Så tek du oss inn i opplevelsen av å vere i den litterære verda,gjenkjenneleg.Som Knutsvik skriv;”I`ts a drug 🙂
Så avsluttar du med igjen å opne for tolkning…”…hvert innpust teller……hver side blir en opplevelse ”
Det er berre nydelig Silje!
Smiler og er bare glad for at du liker, M. 🙂
Det er hjemmealenekveld med rødvin og…ja, gjett…
En god bok, så klart!
Silje… Siiiiiljeeeeee…??!!
Jeg savner deg og trenger deg (vel, litt blogghjelp hvertfall! 🙂 )
Det må ha ordnet seg for jeg så på besøkstallene dine, og de er sky high, girl! 🙂