Lesson learnt

I dag begynte jeg dagen med akrobatiske øvelser og tankeløse krumspring som burde være forbudt før man har fått i seg minst to kopper kaffe, og kledd på seg (ikke minst).

Hvorfor begynne å bakse rundt i buskaset bak huset i singlet pysj og uten noe på beina? Det var et heltemodig og helhjertet, og ikke minst, dumdristig forsøk på å redde en katt. Men det var vellykket, på sett og vis. Det er da i det minste noe.

Kavende i buskene, adrenalinhøy og med en horde hyperaktive, sultne, weimaranere og en pissredd katt, innså jeg ikke konsekvensene av mine egne handlinger og tok ingen time-out for å tenke meg om. Før litt litt for seint. Med skrubbsår på knærne og en hvesende katt (hva med å vise litt takknemlighet?) under en arm kavet jeg meg tilbake, gjennom den jungelen vi på gode dager kaller ‘hagen’, tilbake til sivilisasjonen og den lunkne skvetten med kaffe.

Og det var først da at jeg begynte å ane konsekvensene. For det…prikket så underlig. Overalt. Jeg har aldri sett så mange kaktustorner noen gang. Ja, kanskje bortsett fra på en ordentlig kaktus.

Det ble snufsing og hulking på en kjøkkenstol mens Mark sto lattermild over meg med en pinsett og plukket. I noe som føltes som en evighet.

Er du ikke litt for gammel til dette, spurte han.

Uææææh…plukk for faen.

illustrasjonsfoto (denne kaktussaken gjorde ingen fortred, så vidt jeg vet)

VN:F [1.9.22_1171]
Liker du dette?
Rating: 0.0/5 (0 votes cast)
Share