Noen ganger overasker jeg meg selv. Og innimellom skulle jeg ønske at jeg hadde en god unnskyldning for galskapen. Jeg har ingen god på lager. Mitt eneste forsvar må være at det finnes mange av oss der ute.
Full av skepsis og fordommer plukket jeg opp Twilight av Stephenie Meyer sist gang jeg var i Windhoek. Jeg skulle bare lese bakpå, ikke kjøpe. Du vet, litt på samme måte som at de fleste av oss smugkikker på forsiden til Se og Hør mens vi står i køen på Rema 1000.
Men det var noe med fristelsens eple som bare… Jeg aner ikke, kanskje det var et vampyrstunt. Du vet…swusj! Fortere enn øyet kan se og alt det der. Litt sÃ¥nn som Edward Ã¥pner bildører.
I hvert fall lå boka på mystisk vis i bæreposen da jeg forlot butikken. Riktignok i selskap med et par som tåler dagens lys.
SÃ¥ ble den liggende en stund, og for et par dager siden tok jeg den frem.
Det var kjærlighet ved første blikk. Igjen, jeg skulle ønske jeg hadde en god unnskyldning. At en psykolog eller en annen luring, kanskje kunne fortelle hva det er som er tiltrekkende med en fyr som egentlig, mest av alt, vil suge deg tom – 20 Ã¥r etter at Isfolket har mistet sin tiltrekning og jeg med hÃ¥nden pÃ¥ hjertet kan si at jeg for lengst er ferdig med Lost Boys.
Stephenie Meyer skriver Twilight-sagaen i et interessant, nesten hypnotisk, sprÃ¥k som tydeligvis funker pÃ¥ mottakelige lesere. Det er monotont og enkelt, men hun klarer, uten at jeg kan si hvordan, Ã¥ være distansert og tett pÃ¥ – samtidig. Bella Swans fortellerstemme er alt annet enn naturlig for en 17-Ã¥ring. Og likevel er den helt riktig for historien.
Forholdet mellom Edward – the vampire, og Bella er galskap fra ende til annen. Edward er konstant tørst, og Bella lever i en verden preget av Ã¥ndenød. Den kommer av en kombinasjon av at hun synes Edward er det vakreste hun noen gang har sett, og en viss…sunn…frykt for hva kjæresten kan finne pÃ¥ Ã¥ gjøre. Vi snakker om mer enn et forsmedelig sugemerke hun helst ikke vil at foreldre skal se, tross alt.
Jeg leser Twilight med splittet personlighet. En del av meg sier: Herregud, så tåpelig, og vil fnyse foraktelig. Og den andre hvisker: Ok, bare en side til.
Jeg har ingen god forklaring på hva det er som gjør en iskald bleikfis med spisse hjørnetenner tiltrekkende. Det kan i hvert fall ikke ha noe med et sunt mannsideal å gjøre. Det er muligens på grensa til å være bekymringsfullt, men kanskje Edward har helt rett når han sier:
I’m the world’s most dangerous predator. Everything about me invites you in. My voice, my face, my smell. As if you could fight me off. As if you could outrun me.
Og jeg er et villig bytte, for det eneste stedet jeg har lyst til å løpe er bokhandelen.
For å kjøpe resten av Twilight-sagaen.
Dette sluker min 18 Ã¥r gamle niese – hun snakker seg varm om hvor spennende og bra disse bøkene er. Og jeg har smilt overbærende og himlet litt med øynene men tatt meg i det, for det er tross alt bra at hun leser – til og med pÃ¥ originalsprÃ¥ket. SÃ¥ fÃ¥r en bære over med at det er tull.
(jeg har selvsagt aldri røpet at jeg selv sluker Chicktype Maryan Keyes litt…sÃ¥nn i all hemmelighet. *hysj*)
Og sÃ¥ leser jeg altsÃ¥ dette. Hmmmmm… jeg kjenner at du har overbevist meg. Jeg er en lett pÃ¥virkelig sjel antagelig, og jeg kjenner at jeg kommer til Ã¥ ende opp med en sÃ¥nn bok i vesken en gang i nær framtid… (men den vil bli lest i all hemmelighet :-p)
Jeg leser _aldri_ Marian Keyes! *Host og hark og ser bort*
…i hvert fall ikke pÃ¥ trikken…
Jeg trodde egentlig at jeg var helt ferdig med vampyrer og dill. Jeg har ingen interesse av Harry Potter og sÃ¥ ikke en gang pÃ¥…eh…X-files. Men altsÃ¥…
Dette er en bokserie (basert pÃ¥ Ã¥ ha lest første bok) som jeg pÃ¥ den ene siden anbefaler, og pÃ¥ den andre bare veier bort og sier: Don’t bother. Veldig ambivalent. Men helt klart, ganske sÃ¥ ufrivillig, spellbound…
Ojoj…
Nå fristet du meg litt også.
*titter bort pÃ¥ bunken med bøker som…bør komme først i køen…*
Hm..
Dette her er sÃ¥ lettlest at det er unnagjort pÃ¥ en kveld, Sole. Hvis du er litt mottagelig for vampyrer og andre…godnatt-historier…
Jeg får gå litt lenger bort i hylla jeg da og begynne forfra med Wilbur Smith igjen.
MÃ¥ jo lese meg opp pÃ¥ det sydlige afrika 😉
Ja, jeg tror det Flabben. Wilbur passer mye bedre til en kar som deg. 😉
hæhæ – neiogneiogneiognei!
😀
I know…I know. Og jeg er jo enig. Egentlig…! 😯
Vi kvinner og Bad Guys assÃ¥. Jo verre de blir, desto mer uimotstÃ¥elige…
I dag kom forresten sosialpornografiens herre og mester ramlende ned i postkassa. Kampen kan endelig begynne. Jeg tror jeg mÃ¥ legge tilside vampyrhistoriene for Ã¥ lese bøkene alle snakker om. SÃ¥ kan Edward heller komme…svisj svosj! tilbake igjen om noen tusen sider…
Overraskende bokanmeldelse : D
mÃ¥ innrømme at jeg fremdeles er skeptisk…
selv om jeg elsker harry potter. SÃ¥ kanskje jeg mÃ¥ gi vampyrene en sjanse ogsÃ¥…
Ja, strengt tatt så skulle denne bokanmeldelsen være om en helt annen bok, men den tar jeg i neste runde istedet. Jeg er overrasket selv, girl.
Dette er pÃ¥ mange mÃ¥ter…veldig mange…ikke min stil i det hele tatt.
Hele opplegget er jo sært. ei mormoner-dame som begynner Ã¥ skrive vampyrfortellinger…? Usikker pÃ¥ hvordan det passer sammen. Jeg ser helt klart en og annen konflikt.
Ps, det er greit Ã¥ være skeptisk. Jeg fremdeles…skeptisk…men samtidig bitt av…eh…basillen?
smiler i natta…anmeldelsen din er iallefall skrive med snert:)
Har lest sÃ¥ frykteleg lite skjønnlitteratur den siste tida,kjenner at eg lengtar etter Ã¥ setje meg ned med denslags.Har fire av dei seks sosialpornografiske bøkene du nevner liggande uopna om tre veker startar eg 🙂
……men sÃ¥ les eg no mange fine tekstar i bloggverda,samt fylgjer nokre flinke fotografar som set tankane mine fri.Det gir meg mentale pÃ¥fyll!
godnattklem
🙂
Du er en ordentlig natterangler, MT.
Det ville jeg ogsÃ¥ vært, hvis ikke…hverdagstralten tvang meg inn i et annet mønster. Ti Ã¥r seinere føles det fremdeles ikke naturlig… 😯
Ja, altsÃ¥…dette er en…anmeldelse, men muligens ikke en anbefaling. Annet enn til spesielt interesserte. La oss satse pÃ¥ Knausen istedet. Jeg er spent, jeg. Det mÃ¥ man jo være. Det er litt av et prosjekt han satte igang med. Jeg har spurt meg selv flere ganger: Hvilket liv har Karl-Ove egentlig levd, som mener at det fortjener en seks binds-bokserie? Er det noe helt ekstraordinært, eller er dette en av de beste eksemplene pÃ¥ at alt kan fortelles og bli lesverdig? Og nÃ¥ fÃ¥r jeg snart svaret. 🙂
Jeg mÃ¥ bare legge til…jeg har lest de…to første sidene av Min Kamp I, og tenker at…wow…
Jeg har fortet meg Ã¥ bestille II’ern ogsÃ¥ slik at jeg slipper Ã¥ vente altfor lenge mellom…eh…slagene.