Dette er the Time of plenty i nordlige Namibia. Vannet flommer i oshana’ene – dreneringskanalene som går fra Angola sydover til Etosha der de renner ut i den normalt tørre innsjøen og for en kort periode gjør den til et fugleparadis. Det er blomstrende vannliljer så langt øyet kan se, og hele området summer høyt av malariamygg og klegg. Langs veikanten selges det massevis av lokale delikatesser som forlengstdøde frosker på spidd, og syltetøysglass med tørkede mopane-larver, til en slikk og en ingenting.
Ja, og innimellom kan man også finne spiselig saker. Det er nemlig trøffelsesong! Og små, brune klumper (også kalt The Diamond of the Kitchen) selges i bøtter og spann.
En franskmann ville blitt helt euforisk.
Jeg har aldri forsøkt trøflene før. Aner ikke hvorfor. Jeg er jo glad i sopp. Men en gang må bli den første, right? Jeg mener, vi snakker tross alt om trøfler. Trøfler! Det er noe jeg aldri en gang har vurdert å kjøpe på en restaurant. Om jeg i det hele tatt noen gang har vært i en restaurant som er så ekstravagant at den selger sånne der…klumper.
Men for en kort periode hvert år selges de langs veikanten, og helt tilfeldig endte jeg opp med ei balje.
De ligner mest på sandete poteter. Men de lukter sopp. De lukter nøtter, og norsk høst og natur.
Gårdsgutta begynte å sikle når de så balja med sopp. De er mine, sa jeg barnslig og rasket dem til meg.
Men hva gjør jeg med dem?
En av kvinnene forbarmet seg over meg og kom med noen gode tips.
Først ville hun at jeg skulle vaske dem. Hmmm…skeptisk. Det er tross alt sopp. Jeg forsøkte å børste av sanda. Helt håpløst. Så forsøkte jeg å skylle trøflene, og forsiktig børste dem rene, men da det heller ikke funket satte jeg i gang med potetskrelleren. En trøffelgris ville sikkert snøftet indignert. Men uansett…
Skjær trøflene i skiver og steik dem, sa min reddende engel. Ja, og når de er gylne så er de ferdige.
That’s it? Jeg veit helt hvorfor, men jeg forventet meg noe hokus pokus. Kanskje noen sære ingredienser. Kanskje noen sære ritualer. Trøfler er tross alt noe helt umåtelig eksklusivt. Jeg forventet meg noe mer komplisert enn en helt vanlig soppstuing, men jeg trøstet meg med at det i det minste var idiotsikkert, til og med for meg.
Du lurer kanskje på hvordan de smakte? Helt fortrøffelig! De smakte omtrent som de luktet. De har intens soppsmak og er samtidig en anelse nøtteaktige. Også blir de ikke vasne slik mye annen sopp har lett for å bli.
Eller sagt på en helt annen måte:
De smakte så godt at jeg gav en av gårdsgutta langfri og betalte skyssen til nord for at han skulle ta med seg ei balje til når han kommer tilbake på jobb på mandag.
Mmmmm, snadder Silje, skulle ønske det var jeg som hadde tilgang til bøtter med trøffel.
Jeg tror faktisk de fleste bruker dem rå. For eksempel så skjæres de i tynne skiver og has over god pasta, men når man har bøttevis, ja da lager man vel en stuing da 🙂
Men du minnet meg nå på morkler og da må jeg skynde meg ut på stedet mitt nå, for i dag spruter de sikkert opp av bakken.
Ser deg om en times tid 🙂
Hmmm…ok… Jeg smakte jo på et par biter mens jeg kuttet dem i terninger. Men jeg synes at smaken kom mer frem når de var stekt litt og fremdeles var varne. Jeg skal forsøke meg på en av Kristins oppskrifter hvis jeg får flere i morgen. 😉
Ble det noen morkler?
Det ble ingen morkler gitt, sannsynligvis litt tidlig. Det var ikke antydning og jeg tviler på at de er borte.
Men du, bøttevis med trøfler. Du er klar over verdien på dem i Europa vel?
Vi snakker tusenvis av Nam-dollar her altså. Hadde det vært noe å tenke på for bondekona?
Kanskje det er verdt å sjekke ut litt på det berømte nettet 😉
Ah Chi!
Bittelittegranne misunnelig her alså *sukk*
Jeg kan forøvrig anbefale både trøffelomelett
http://www.sarrazac.no/ez/index.php/main/oppskrifter_vintips/troeffel_sopp/troeffelomelette
og *sikler* trøffelrisotto
http://www.sarrazac.no/ez/index.php/main/oppskrifter_vintips/troeffel_sopp/troeffelrisotto
mmmmmmmmmmmm 😀
Oj…! Takk, Kristin. Jeg skal helt klart prøve en av dem…eller begge. Hvis jeg får ei balje i morgen. 😀
Ååååh, det så da virkelig…som du sier – fortrøffelig ut 😉
Er tilbake på plass nå og skal prøve å komme igang med blogg-saker igjen.
Klemm
Hey Sole!
Hvordan var Berlin? I dag er det bloggfikledag for meg også. Sitter og er fremdeles usikker på noe så basic som theme til og med, og nå må jeg bestemme meg. Fikle fikle i timesvis, for så å dra ut på web’en for å finne et nytt alternativ funker jo ikke. Med mindre jeg _vil_ ta et skritt frem og to tilbake da… 😯
Åh! Jeg har heller aldri smakt trøfler, men jeg får vann i munnen når jeg ser bildene og leser teksten. Mmmmm…..
:p
De er kjempegode, Anne!
Løp og kjøp! 😀
Kommer heller til Namibia og smaker dine 🙂
Ja? JA! Kom da! Ta med deg gubben og Siri! 😀
mmmm,så deilig det såg ut 🙂
Mmmm…*nikker*
Du må overtale Mums til å bli med til neste år. Jeg tror ikke de overlever postgangen, ellers kunne jeg jo…eksportert! 😉 Til noen utvalgte .
Fint å sjå deg Silje !
Mmm…var det til det nye avataret mitt, eller bare en sånn generell..Hei sveis? Uansett, det er hyggeig å se deg også, kjære du…
Nå går denne søndagskvelden mot slutten og vinglasset er tomt og en fornuftig stemme i hodet mumler noe om at det kanskje er på tide å legge seg…
ay, truffles, S! me gusta!
😀
Ay ay ay! 😀
Nå ble jeg bare så…hoppende glad! 😀
You just made my day. Noen ganger kreves det ikke så mye.
Likar selskapet ditt her,fin gjeng 🙂
Likar selskapet ditt her, fin gjeng 🙂
*hikke* 🙂
Ja, vet du Marie…nå er alle de gode, og viktige ingrediensene med ett samlet. Og stort bedre selskap kan man egentlig ikke ha på en søndagskveld.
Sånn generelt likar eg godt å sjå deg ja,men akkurat då var det deg,avataren eg tenkte på 🙂
Go`morn forresten.Her er morgonstund,med gull i mund!
Mmm…Takk for det, Marie. Men den passer jo ikke helt til bloggdesignet da. Hmmm…kanskje…sepia istedet for b/w er tingen.
Her er det forbi morgenstund nå og et eller annet sted midt mellom frokost og lunsj. Og så klart over stokk og stein. Som det pleier å være på mandagsmorgener. 😉
haha – du vet – når grisene lukter trøffel så kommer de gryntende, Silje 🙂
(on a sidenote: gud – de er virkelig verdt sin vekt i gull de der. jeg synes du skal tuske til deg så mange som mulig fra dei lokale kannibalane (funker glassperler fortsatt? 🙂 ) og bare sette opp den fete eksport-businessen … )
😀
Ja, hvis man kan eksportere druer til vinter-Norge må det jo funke med trøfler! 🙂
De vokser på røtter, gjør de ikke? Nå har gårdsgutta fortalt meg at de lyse er de som vokser i slyggen, mens de som er mer gylne har blitt utsatt for mer sol…noe jeg ikke er helt sikker på om stemmer, siden de tross alt ligger begravet, men ok… Men når jeg spør hvilke trær de vokser ved, da bare ser de på meg som om jeg har klikka. Det er ikke et tre, svarer de. Ummmm…nei… Men…? Nei, det er ikke et tre! Nei, for all del.
Så egentlig kan jeg, for alt jeg veit, ha massevis av trøfler på farmen uten at jeg noen gang har forsøkt å leite. Hvor begynner man å grave liksom? Det er jo en del å ta av… 😉
Kanskje jeg burde gå i anskaffelse av en gris…?
haha – nå for tiden tror jeg alle bruker hunder – de har like gode neser, og er mye lettere å kontrollere enn 120 kilo tunge galter som har fått ferten av det sorte gullet 😀
men helt seriøst: 1. sortering av sorte trøfler går fort for 1000 dollar kiloen – så hvem vet? kanskje sitter dere på en gullgruve, Silje?
(ikke rart du smiler lurt 🙂 )
Men det *grynt* er jo mye morsommere med griser! 😉
Kremt…sa du 1000 dollar kg, sa du….?! Hmmmm… *Løper ut og begynner å grave* Til den prisen er det faen meg verdt å endevende hver eneste hektar 😀
Oi! Nå lærte jeg noe nytt. Om du ikke vil sende trøfler så kan du kanskje begynne å eksportere ekte trøffelolje? (De fleste trøffeloljene er laget på syntetisk ester… 🙁 )
Trøffelolje? Nå begynner jo hele denne sopphistorien å bli ganske så interessant. Og _syntestisk_ er jo _ordentlig_ juks! Men hvordan lager man trøffelolje da… Jeg forstår jo prosessen med kjerner og nøtter o.l., men trøflene virker jo ikke veldig…feite, i seg selv. Er det olje fra selve trøflene, eller er det en olje som…tilsettes trøfler..?
Ps, nå lært jeg noe nytt også! 🙂
Som jeg nevnte i min siste sidekommentar lenger opp her, så er det tusenvis av Nam-dollar å tjene på de bøttene med trøfler.
Og nå ser jeg “smgj” nevner trøffelolje også!
Selvfølgelig er det butikk i det. Du må finne ut hva slags kvalitet du egentlig har på disse trøflene.
Hvor er det de fleste blir plukket da, er det oppe rundt dere og Grootfontein?
De fleste trøflene blir plukket helt oppe i nord, på grensa til Angola. Men om det skyldes at de kommersielle bøndene rett og slett ikke bruker tid på å sjekke om de selv har trøfler, eller om de faktisk bare vokser der oppe. Vel, det aner jeg ikke.
Og så klart har jeg ikke peiling på hvordan kvalitet de har. Jeg vet ikke en gang hva man ser etter, sånn sett. Har ikke en gang googlet temaet…og det burde jeg jo. *Note to self om å gjøre det så fort som mulig*
Jeg klarer ikke få noe godt svar ut av gårdsgutta om hvordan trær de vokser ved. De bare ler når jeg spør. Uansett hvordan jeg forsøker å formulere det. Det er en sånn TiA-greie. Noen ganger klarer vi bare ikke å kommunisere. Det er mulig at dette også er tradisjonell kunnskap jeg ikke skal vite om…
Tror nok dessverre ikke du får 1000 dollar kiloen for Kalahari trøffel, men det viktigste er jo at det er godt. Hvis du har planer om å sende noe til Norge er det bare å si i fra.
Fant denne artikkelen om Kalahari trøffel:
http://articles.latimes.com/2006/may/15/world/fg-truffles15
Trond
🙂
Mmm…og jeg tror at den mengden jeg har fått tak i til nå, så bør kg-prisen ligge på runst 1000U$, for at det i det hele tatt skal være verdt det. Takk for artikkelen. Så det er egentlig Omaheke og Kalahari man bør dra på sopptur til? 🙂
God ettermiddag kjære, Silje – Marie hadde helt rett. Det var noe som fristet over evne her inne.
Elsker trøfler, et luksusdyr som meg må jo bare det. Hvite sommertrøfler på pasta med masser av egg og en bitteliten klatt smør fra setra. NamNam..
Nå tror jeg at jeg finner meg et glass vin, blåser i bunadskjorta og finner frem planleggingsverktøyet og Marie. Håper hun kan dette med å pakke lett ‘
Har mye å lese her skjønner jeg og sender deg en mail med bilde av en sjarmør jeg har på lur..
Klemmergoe og en skål med franske markjordbær med mascarponekrem også..
Hei Mums. Ja, jeg regnet med at dette var midt i blinken for en feinschmecker som dem selv. 😉 Og de var virkelig gode. Jeg tenker…sammen med en sånn der…ripasso, som Flabben serverte ved forrige veikryss…og en antelopefilet og…verdens beste selskap, ville det vært et ordentlig kongemåltid. 😉
Jeg har ikke fått noen mail, men jeg vil gjerne se det lille nøstet, så klart!
Klem tilbake