The point of no return

Det er det lille klikket pÃ¥ ‘bestill’ som betyr at flybilletten er i boks. (YES!) Jeg har kommet for seint til buss og bane. Er kronisk for seint til avtaler, men jeg har aldri kommet for seint til flyet. Og come hell or high water, dette skal ikke bli første gangen!

Småstresset og trippende, og ivrig etter å komme oss avgårde før lurvelevenet (også kalt fotball-vm) setter i gang nede i Sør-Afrika, presset vi hardt for å få til en friuke i mai, istedet for å måtte vente helt til august.

Jeg gleder meg som en unge.

Hadde jeg hatt snorkel og svømmeføtter i huset ville jeg tatt dem pÃ¥ meg bare for Ã¥ fÃ¥ feelingen. Jeg kunne plasket rundt i badekaret med nevøens gjenglemte badeand og hatt det riktig sÃ¥ festlig. PÃ¥ grunn av manglende rekvisita, mumler jeg Bruce Willis Ruins Action Films istedet. Det er dykkesprÃ¥kets An…auf…hinter…in…osv. I hvert fall for oss som har blitt lært opp av Diego.

Det er et par ting, i tillegg til den yrende gleden over å skulle dykke igjen, som får pulsen til å slå litt raskere ved Sodwana.

Det første er at det å komme seg gjennom bølgebrytningen på grunna skal være som å rafte ned fossefall. Not for the faint hearted, blir det sagt. Er jeg faint-hearted? Det er det store spørsmålet.

Det neste er Ã¥ komme seg uti vannet, hvis man da endelig har kommet seg utenfor bølgene og fremdeles er i bÃ¥ten. Jeg er vant til Ã¥ skritte uti, med sylinder og det hele. I Sodwana velter man seg baklengs ut fra gummibÃ¥ten. Kremt…man kommer seg jo alltids i vannet, forsøker jeg Ã¥ si til meg selv. Men jeg frykter at det blir alt annet enn elegant og at elendig synkroniserte ryggplask stÃ¥r pÃ¥ programmet. Det kan være at selvfølelsen min kunne trenge en air bag etter et par kælvete trynings.

Det eneste…det ørlille skÃ¥ret i gleden, med Ã¥ dra pÃ¥ denne tiden av Ã¥ret mÃ¥ være at hvalhai-sesongen er over, og at det er lite sannsynlig Ã¥ møte pÃ¥ djevelrokkene. Men muligheten for at vi blupper rett uti Ã¥rsmøtet til de sÃ¥kalte ragged tooth-haiene, eller grey nurse sharks, veier opp.

Kjenner jeg kanskje er litt faint-hearted likevel...

VN:F [1.9.22_1171]
Liker du dette?
Rating: 0.0/5 (0 votes cast)
Share