Å ta seg vann over hodet

En av de største ulempene med å reise litt er at man får så lyst til å reise mer. Og når man har reist litt mer, så får man lyst til å reise enda mer. Og slik fortsetter det. Det er en klassisk ond sirkel som ingen vagabond, ærlig og oppriktig, har lyst til å frigjøre seg fra.

Siden den lille Thailandsturen har vi begge slitt med reisefeber og itchy feet. Vi har tatt hverandre på fersken i å surfe rundt på internett på hverdagsflukt og leting etter mulige feriedestinasjoner. Deretter har vi sagt til hverandre at nå ikke er et bra tidspunkt og fokusert mot august og september istedet.

Men så, ut av asketåka og lettere inspirert (ikke stresset) av 2012, dukket det plutselig opp en gylden mulighet. Jeg tør nesten ikke si det høyt en gang, i frykt for at bobla kan sprekke. Men det ser ut som om…ja, det er gode muligheter for, en liten uke med dykking i Sodwana i mai.

Sodwana ligger på østkysten av Sør-Afrika like ved grensa Mosambik. Det er et et av verdens sørligste korallrev og dykkingen skal, visstnok, være av verdensklasse.

Jeg kjenner jeg får lettere åndenød av entusiasme bare av tanken. Det er på høy tid å få koblet meg til kunstig lufttilførsel igjen. Mark er minst like hyper, og et lite anfall av overmodighet sier han: Lets wait until June and do the Sardine Run.

Jeg måper mot denne fyren som for tre måneder siden ville avlyse dykkekurset fordi han var for redd for vann. The Sardine Run?!

Du aner ikke hva jeg snakker om, antagelig. Mmmm…la meg fortelle deg om The Sardine Run.

Hvert år, i juni måned, blir den sørafrikanske kysten invadert av millioner av sardiner. I kjølvannet av dem følger de som spiser sardinene. I kjølvannet av dem igjen følger de som spiser de som spiser sardinene, og i kjølvannet av dem igjen kommer de virkelig store beistene som spiser de som spiser…ja, du forstår? Med andre ord, i juni måned samles hele næringskjeden på en ganske kort kyststrekning og tar del i et av naturens virkelig store etegilder. Det går så hardt for seg at sardinene velger å hoppe opp på stranda istedet for å bli i vannet. Vi snakker hai i alle former og størrelser, med flokker av spekkhuggere her og der. Og de er sultne.

Som en dykkeopplevelse skal det visstnok være noe av det villeste man kan oppleve. Men, hør nå her. Dette skriver Doug Perrine om Sardine Run i boka Diving with Giants:

” Lets take a closer look at the typical diving characteristics of South Africa’s Wild Coast during the Sardine Run each June…

Poor visibility: Check. Rough sea: Check. Chance of poor weather: High. Boating facilities: Almost non-existent. Danger level: High. Comfort level: Low. Cost: High. Chance of success: Low.

Det høres jo ut som drømmeferien for to nybegynnere med Open Water. Eller. Kanskje. Ikke.

Vi kom til sans og samling før sardinfeberen tok skikkelig tak, og har bestemt oss for å satse klovnefisker og sjøhester i Sodwana istedet. Sardine Run høres ut som et prosjekt vi kan vurdere når vi er mette av dage. Og har noen flere dykk under våtdrakta.

Nemo


VN:F [1.9.22_1171]
Liker du dette?
Rating: 0.0/5 (0 votes cast)
Share