Bokanmeldelse I: Der lyset slipper inn

Jeg meldte meg som bokanmelder for Aschehoug for noen måneder siden. De ønsket seg bloggere som kunne anmelde bøker. Jeg tenkte det var en fin måte å få tilgang til ny, norsk litteratur på, siden det er begrenset utvalg hos den lokale bokhandleren. Dessuten har bøkene jeg har forsøkt å kjøpe på nett en lei tendens til å aldri komme frem.

Nå har jeg lest meg gjennom Gabriel M. V. Moros Der lyset slipper inn. Det tok noen måneder, og det er uvanlig til meg å være. Jeg er en rask leser, og har som regel enten pløyd meg gjennom boka eller lagt den fra meg i løpet av ei uke. Men ikke denne gangen. Siden det har tatt så lang tid, har detaljene og mye av fortellingen fadet bort i hukommelsen. Hva handler boka om igjen…?

Den handler om Tadzio, den kortvokste tjeneren til Don Gabriel Moro. De lever i Venezia på 1520-tallet. Det er en turbulent periode i handelsbyen, der jødehatet og forretningsinteressene blandes sammen til ei giftig suppe der mange trekker i trådene for å fremme sine egne interesser. Det er også en blomstrende tid for vitenskap og filosofi. Men det er på ingen måte en blomstrende tid for homofili, og bokas sentrale trekantsdrama er på alle vis helt uakseptabelt.

Historien fortelles i retrospekt av Tadzio, som på dødsleiet bestemmer seg for å skrive ned sine memoirer som en form for syndsbekjennelse.

Hvorfor har det tatt meg måneder å komme gjennom denne boka? Vel, det skal sies til Aschehougs forsvar at jeg har blitt distrahert av et par andre utgivelser, som Jo Nesbøs Panserhjerte og  Tom Egelands Lucifers Evangelium.

Men den kanskje viktigeste årsken er personlig og vanskelig å sette ord på, og jeg er redd at det er her jeg mister dere. Jeg tror min leseropplevelse skiller seg fra mange andres på grunn av livet på den afrikanske farmen. Jeg leser Moro på samme måte som jeg leser Coetzee. De romsterer rundt i en betent materie som noen ganger kommer litt for tett innpå. Jeg føler ekstra sterkt, tror jeg, på disse underliggende strømmene i forholdet mellom mester og tjener, i forholdet mellom en tilsynelatende lojal ansatt og arbeidsgiveren hans.

Som nordmann har jeg vokst opp med klare tanker omkring egalitet og likestilling. Det faller seg naturlig å ha et forholdsvis lite skille mellom meg og mine ansatte. Jeg vil for eksempel gjerne bruke fornavn, og ser helst at de gjør det samme til meg. De ansatte vegrer seg. De foretrekker å kalle meg: Mista…eh…missis.

Jeg har utallige ganger følt at jeg har et godt forhold til en ansatt bare for å neste dag oppdage at han eller hun har pakket sammen sakene sine og forlatt farmen i nattens mulm og mørke. Et et par anledninger har de kommet trekkende med Arbeidstilsynet noen dager senere og fabrikerte, ville historier om arbeidsforhold. Det er aldri ålreit å sitte på disse høringene og høre historiene og vite at de lyver, men spørsmålet som henger igjen er alltid: Hvorfor gjør du dette? Og jeg har fremdeles ikke funnet svaret. Jeg kunne så klart fortsatt denne tankerekken, men lar det være med det. Poenget er at Moro, helt uvitende, tror jeg, presser på noen sensitive punkter jeg ikke en gang visst jeg hadde før jeg ble gårdskjerring i Der lyset slipper inn.

Ble jeg revet med av boka? Nja…nei. Egentlig ikke. Og det er sikkert også en grunn til at det tok sin tid.

Jeg ville jeg bli det, siden det er den første Aschehougboka jeg anmelder, men på tross av den ubehagelige gjenkjennelsen, leste jeg boka og var stort sett distansert og uberørt.

Jeg har en vill visuell fantasi og ‘filmatiserer’ ofte mens jeg leser. I dette tilfelle slet jeg med å skape bilder av persongalleriet og byen. Språket føltes innimellom unaturlig, særlig setningsoppbygningen. Selv om vokabulæret var bra og tilpasset tiden, stoppet jeg flere ganger opp med en mental rødpenn og stokket om på ordenes rekkefølge.

Vil jeg anbefale boka? Ja, kanskje. Det kommer an på om jeg kjenner leseren og hans eller hennes preferanser, men jeg innrømmer at dette nok ikke er en bok jeg selv ville kjøpt. Jeg er vel rett og slett ingen stor fan av denne typen historiske romaner. Men det er det jo mange andre som er! Og til dem vil jeg anbefale Der lyset slipper inn, men med et visst forbehold.

VN:F [1.9.22_1171]
Liker du dette?
Rating: 0.0/5 (0 votes cast)
Share