Forsøker hun å fortelle oss noe?

By
– April 15, 2010Posted in: Mine meninger, Norge

Hukommelsen er en selektiv jævel. Eller eventuelt er den en velsignelse i sin glemskhet.

Med min selektive hukommelse, og med alle mulige forbehold om at jeg så klart kan ta helt feil, ser jeg på nyhetene og tenker at det er lenge siden sist Moder Jord knirket like mye i sammenføyningene som hun gjør nå.

Det knekker i leddene og hun hoster og harker, og spyr ut eder og galle.

På trygg avstand synes jeg det hele er fascinerende. Joda, jeg ser det tragiske. Jeg gjør det. Men samtidig synes jeg det er fantastisk, på sitt vis, å se hvilke krefter vi lever på. Hva som skjuler seg like under denne tynne skorpa der vi lever livene våre. Det er kanskje geografen i meg som snakker. Antagelig ville jeg ikke vært like laid-back om jeg satt på Gardermoen og utålmodig ventet på at reisen skulle starte. Jeg ville hyttet forbannet med neven hvis min etterlengtede ferie hadde forsvunnet i aske. For ikke å snakke om hvis jeg sov på ei feltseng på en eller annen europeisk flyplass på ubestemt tid.

For mange år siden sto jeg på kraterkanten av en slumrende, men aktiv, vulkan på Java og holdt på å brekke meg av svovellukten. En av de andre turistene besvimte. Jeg tror det kom av lukten, ikke at hun ble så overveldet av det hele. Men jeg ble overveldet. Til det punkt at det eneste jeg klarte å si var et langtrukkent: wow.

Noen uker seinere kravlet jeg meg utslitt og pesende opp på toppen av vulkanen Gunung Agung på Bali. På veien opp ble jeg forbiløpt av spreke balinsere som formelig spratt opp fjellsiden for å ofre litt, før de startet arbeidsdagen. For meg var det mitt livs klatretur. Men det var en digresjon. Jeg tror jeg gjentok meg selv med et nytt langtrukkent wow. Det er normal reaksjon når jeg er målløs.

Poenget er. Poenget er, at jeg sto på disse to vulkantoppene og myste ned i svoveldunsten og så antydningen til boblende lava og tenkte at Terra er en dame man ikke skal kødde med. Det er antagelig den samme konklusjonen de balinesiske fjellgeitene hadde kommet frem til før meg. Det er ikke ofte man får muligheten til å se under jordskorpa og ane hva som finnes i den indre kjernen.

For tiden myser mot Island og mumler wow, enda en gang. Og det er hendelser som disse som fornyer respekten for Kloden.

Ja, kanskje det er geografen i meg som snakker igjen, men i vår gadgetinfiserte, urbane tilværelse der mange ikke har interesse for noe som ligger dypere enn t-banen, og geografi bare er er et forhatt skolefag, er dette en påminnelse. Det blir en påminnelse fordi effektene setter kjepper i hjulene til hverdagstralten og tvinger oss til å gløtte opp fra iPhonen. Den tvinger oss til å avlyse shopping i London og charterturen til Lanzarote, og dermed blir den helt umulig å overse. Det kommer ubehagelig tett på, i motsetning til for eksempel jordskjelvet i Chile.

Lady Gaia er utvilsomt i stand til å gjøre livet ubehagelig hvis hun føler for det. Du tror kanskje at du har møtt en bitch eller to i løpet av livet (ofte kalt eks-damer), men det er ingenting i forhold til hva denne dama er i stand til hvis hun føler for å forpeste tilværelsen din.

Hun er tydeligvis ikke helt fornøyd for tida. Det er noe som rir henne.

Er det bare ei forbigående hostekule?

Eller forsøker hun å fortelle oss noe?

VN:F [1.9.22_1171]
Liker du dette?
Rating: 5.0/5 (1 vote cast)
Forsøker hun å fortelle oss noe?, 5.0 out of 5 based on 1 rating
Share
Tags: , , ,