Miss Drama Queen og Sleepy Boy

Jeg har på forhånd stresset litt over denne problemstillingen: Hva gjør man hvis man blir bitt av en slange langt ute i den afrikanske bushen?

Deretter har jeg, i mitt stille, fæle sinn håpet på at det ikke er jeg som blir bitt, men noen andre. Hvis noen i det hele tatt, mener jeg. Og hvis noen andre blir bitt har jeg alltid tenkt at jeg skal råkjøre til nærmeste sykehus, og gjøre alt jeg kan for å komme frem i tide. Den der Crocodile Dundee-varianten med samekniv og dissekering gjør meg litt uvel.

Dessuten har jeg hatt alle mulige gode forsetter om å gå i anskaffelse av et av de der førstehjelpsskrinene med diverse motgifter, men jeg har aldri kommet så langt. Nei, jeg har aldri kommet så langt. For alle, ja virkelig alle, sier at de har levd en menneskealder ute på savannen uten et slikt førstehjelpsskrin og overlevd. Noe som i grunn er logisk, siden menneskealderen tross alt bare varer inntil den…ja, du vet. Plutselig. Stopper.

Men i dag kom altså skrekkbeskjeden på radiosambandet: En av gårdsgutta er blitt bitt av en uidentifiserbar slange. Da jeg, etter litt kaotisk logistikk og noen misforståelser, endelig fant gutten så det ut som om han sov. Herregud, han har daua allerede, tenkte jeg og heiv meg over stakkaren og filleristet fyren. Han våknet og virket groggy og desorientert.

Jeg halte med meg karen som hinket og okket seg opp på lasteplanet på pick-upen og tok en kjapp titt på bittet på leggen og konstaterte at det begynte å bli ganske hovent, men det er vanskelig å si noe om farge og sånt på en hårete, sort legg. Vi freste avsted retning Krankenhaus.

Da jeg kom frem til sykehuset, myste jeg bakover via speilet på karen som lå og så dau ut på lasteplanet. Jeg justerte bakspeilet og forsøkte veldig, veldig, å sjekke åndedrett og puls. Ingenting. Virkelig…ingenting. Og jeg så ikke et eneste lite livstegn da jeg spratt over fartsdumpene på vei mot inngangen.

Jeg dultet borti fyren med en finger. Ingen reaksjon. Jeg forsøkte å snakke til han. Ingen reaksjon. Til slutt klatret jeg opp på lasteplanet og filleristet han som jeg gjorde i bushen. Faen heller’a. Kutt ut, mumlet kisen. Han lever. Topp. Finne lege.

Jeg fant en sykepleier og hun ble minst like stresset som meg da hun hørte at gårdsgutten var blitt bitt av en slange. Så vi røsket han ned fra bilen, tok han under en arm hver og halte han med inn på et undersøkelsesrom.

Omsider kom den samme sykepleieren tilbake. Han er blitt innlagt over natten, sa hun. Du kan se han hvis du vil. Så jeg fulgte etter.

Det er et tolvmannsrom. Mannfolkene ligger med gips både her og der. Gårdsgutten ligger på siste seng, nærmest vinduet. Det lukter død og fordervelse. Jeg stiller meg ved vinduet og forsøker å puste så lite som mulig. Kan jeg sove nå, spør gårdsgutten. Jeg bare nikker. Jeg møter sykepleieren ute på gangen. Jeg spør henne om slangebittet. Antagelig var det en whip snake, sier hun. Jaha, sier jeg, men den er jo ikke giftig.

Nei, heldigvis ikke.

Så…?

Ja, han ble bitt altså. Men det er helt ufarlig. Så i bunn og grunn er det bare en litt forslått, hoven legg. Og en helt usannsynlig trøtt kar.

VN:F [1.9.22_1171]
Liker du dette?
Rating: 0.0/5 (0 votes cast)
Share