Babalas

Åh! Reparere…reparere…reparere.

Årets flatfyll er over og jeg er fremdeles i live, mer eller mindre. Og hva er årets flatfyll? Jo, det er skolehjemsfesten i Otjiwarongo. Den rangerer på topp like over andre flatfyllpregede sammenkomster som Oktoberfest i Kamanjab og karnevalet i Windhoek. Hva har de til felles, sånn bortsett fra flatfyll? De gir ny mening til begrepet ‘harry’. De er rett og slett uberharry. De tar harry til et nivå der folka på Countryfestivalen i Vinstra og den der fillebyen borte i Sverige der lørdagsaktiviteten var å kjøre Escort’en over fartsdumpene i sentrum så det sto gnister etter bilen, enda ikke har våget seg. Wunderbaum kan ikke veie opp for denne rølpen.

Man har to valg når man står på dørstokken og myser inn på galskapen: 1) Man kan holde seg edru og kjede seg til døde, 2) Man kan bøtte nedpå og bli med på rølpen.

Jeg har forsøkt begge med varierende hell. I går valgte jeg å bøtte nedpå. Med tysk øl og gyselig schnaps, som etterfølges av mer tysk øl for å få bort smaken fra den gyselige schnapsen, og voila!…der han du et klassisk eksempel på en ond sirkel.

Men det var Harry da.

Sånn reint bortsett fra at antrekkene er temmelig tvilsomme, med rutete flanellskjorter og falmede, sorte olabukser med rullingens i baklomma, og at vi sitter side ved side langs provisoriske bord og har allsang til country klassikere og Wolfgang Petry Sclagers, så er det først og fremst i selskapsleikene at det virkelig tar av. Jepp. Selskapsleker for voksne.

Den namibiske varianten av det trauste sekkeløpet, det er å skyve elefantbæsj fra den ene enden av dansegulvet til den andre med nesa. Store, fine ruker som fremdeles lukter og enda ikke er blitt harde nok til å fungere som brennved. Nice.

Deretter har gutta konkurranse om hvem som kan spytte kuduantelope M&Ms lengst. Iiiik. Man skal så klart være temmelig snydens for å i det hele tatt vurdere å putte dem i munnen, så spyttinga er en fuktig affære. Etterpå svabrer de gulvene for å unngå lårhalsbrudd når dansingen starter.

Samtidig som gutta spytter kudubæsj, konkurrerer damene om hvem som kan bære flest ølglass samtidig. Dette er en Brauhaus-inspirert greie. På alle vis. Også antrekket.

Bildet er rappa fra Hof Brauhaus som illustrasjon

Dama som vant i år kunne løfte 16 fulle glass, og kan best beskrives med: Hun er på størrelse med en liten traktor og…er kretsmester i alt som er tungt og skal kastes langt.

Og nå er det lørdag. Heldigvis. Festen er over. Takk og pris. Et år til neste gang. *LettetSukk*

VN:F [1.9.22_1171]
Liker du dette?
Rating: 0.0/5 (0 votes cast)
Share