NÃ¥ reiser vi snart.
Jeg har tror at jeg har satt sammen en haug med forskjellige puslespillbrikker og laget en charterferie, uten Ã¥ bestille charter. Wow… Hadde det ikke vært for at jeg digger Ã¥ fikle med reiseforberedelser ville det hele virket ganske meningsløst. Hva med Ã¥ bare kjøpe en helt vanlig Ving-ferie? Uansett…
Mark hopper rundt som en Duracell-kanin og holder på å daue av stress. Omtrent som en lemen. Det er så klart altfor mye som skal gjøres og altfor liten tid å gjøre det på. Jeg er mer laid-back. Jeg er jo en nattens dronning og har allerede innfunnet meg med at det blir våkenatt på kontoret.
Jeg fatter ikke hvorfor det skal være så vanskelig å skjerpe seg. Avreisedatoen har blitt satt for lengst og de siste dagene har jeg forsøkt meg med listeskriving for å huske alle de tingene jeg vet at jeg må ha gjort før vi reiser. For eksempel så MÅ årsregnskapet være sånn noenlunde ferdig. Man kommer ikke langt med en eller annen syltynn unnskyldning om at man var lost i jungelen og ikke fikk levert selvangivelsen.
Men istedet for Ã¥ bare legge ned en fokusert innsats i regnskapet fÃ¥r jeg for meg at jeg skal omorganisere permene med kvitteringer og bilag. Hvorfor det?! SÃ¥ jeg fikler og tukler, og rører og roter, og romsterer ivei mens klokka tikker mot avreise. Det hele minner veldig om hjemmeeksamen…
Er det å være skippertaksmenneske en genetisk defekt?
Hva gjorde du i helga, spør du kanskje, siden jeg opplagt burde ha gjort regnskap.
Nja… Noe annet. Jeg husker ikke helt, men det var i hvert fall ikke Ã¥rsregnskap. Ã…h jo…jeg syklet. Og, jeg tok til og med med meg kameraet, sÃ¥ slenger med et par bilder som viser hvordan det ser ut pÃ¥ den afrikanske farmen midt i regntiden. Med blomstrende firelilies og nysgjerrige vortesvin.
Hehe…
“Er det Ã¥ være skippertaksmenneske en genetisk defekt?”
Tja. Noen jobber best under press. Som regel trenger vi kanskje et visst press på oss for å skjerpe oss maksimalt. Helt klart genetisk betinget, så her finnes det nok ikke håp.
🙂 🙂
Godt å høre at det er flere.
🙂
Helt klart en trøst i det Ã¥ vite at det finnes flere av oss der ute. Ikke alltid en dÃ¥rlig ting. Det er omtrent som Ã¥ være venstrehendt? 😉
He,he…ja, jeg har definitivt en genetisk defekt. Det er iallefall den beste unnskyldningen jeg kan finne pÃ¥ 😀
De vortesvinene digger jeg. Herlig ansiktuttrykk, hehe
HÃ¥per dere nyter ferien i fullt monn!
Oh, vi har virkelig nydt ferien i fulle monn, Kristin. Og det var en fantastisk tur, selv om den var litt kort.
Det var hardt Ã¥ komme tilbake… *Sukk&Stønn*
Nydelig blomst og rare vortesvin:)
HÃ¥par dagane dine gir rikeleg anledning til avstressing.Hei sÃ¥ lenge 🙂
Hei Marie! SÃ¥ hyggelig at du er her! 🙂
De der vortesvina er litt rare. Også har de øynene plassert så langt ut på siden at de må snu hodet sidelengs for å kunne se rett fremfor seg. Det gjør dem enda merkeligere.