Hello Kitty

Right…

Innimellom tar jeg av fra den støvete hovedveien med stressa bønder og bruker våre egne, private gårdsveier istedet. Det er å foretrekke, uten tvil, selv om Svigerfar egentlig må ha hatt en hemmelig guttedrøm om å bli rallykjører og freser rundt på så det gviner i svingene. Uansett…

På de private gårdsveiene er det bare meg (stort sett), fuglekvitter, sol og blå himmel, og en Ipod på full guffe. Det eneste man må være litt obs på, i tillegg til svigerfar, er at man kommer litt vel nærme alle de ville dyrene. Kuduantelopene reagerer ikke på sykkelen før man kan klappe dem, og vortesvina gidder ikke flytte seg ut av veibanen. Slike ting.

I dag tidlig, like rundt soloppgang vinglet jeg rundt på en av de der gårdsveiene. Veien var fremdeles litt fuktig etter siste regnskyll. Det ble som fin sporsnø, og jeg kunne se vilttråkk her og der. Omtrent midt i runden dukket det opp skikkelig svære, ferske leopardspor i den fuktige sanda på gårdsveien. De var fint trykket ned i den røde kvabben.

Wow! Og jeg vinglet og holdt på å tryne på sykkelen. Er dette her egentlig en god ide?

Like før meg, og like foran meg på veien har det tasset det en diger katt. Ute av syne, så klart. Leoparder er jo kjent for å være litt sære sånn sett, men sporene var der.

Jeg veit at Svigers har sett en diger hannleopard i området. Jevnlig. Et digert beist som spiser kalver til frokost og kuer til kvelds. Men hva synes Pus egentlig om svette syklister i tights? Myser’n på meg gjennom bushen og tenker: Yummy! Drumsticks! Eller ser han stålhesten og spandexen og det ellers rødsprengte pesende vesenet og tenker: What the f•#!k is that?!

Forhåpentligvis det siste. Men for sikkerhets skyld peiset jeg på alt jeg orket et par kilometer, til sporene var borte fra stien.

Det blir bra trening av sånt. Anaerob utholdenhetstrening, tror jeg det kalles. Og jeg holdt på å daue. Uten tvil. Av åndenød.

VN:F [1.9.22_1171]
Liker du dette?
Rating: 1.0/5 (1 vote cast)
Hello Kitty, 1.0 out of 5 based on 1 rating
Share